Aktuelt
Demokrati læres ikke bare gjennom kunnskap om valg, politiske institusjoner og menneskerettigheter. Det må også erfares og praktiseres. En ny antologi undersøker hvordan estetiske læringsprosesser – fra teater, musikk og tegning til arbeid med gjenstander, fortellinger og kropp – kan åpne nye rom for demokratisk læring og bidra til å forebygge fordommer og utenforskap.
Den jødiske minoriteten i Norge er i ferd med å bli borte fra det norske hverdagslivet, advarer forsker Claudia Lenz på HL-senteret.
HL-senteret skal lage ny Holocaust-utstilling, og har nå valgt et internasjonalt team av utstillingsbyråer som skal utvikle og realisere utstillingen i samarbeid med HL-senterets egne fagpersoner. Teamet består av de fire byråene Heijmerink Wagemakers (Nederland), Torden & Lynild (Danmark), Kiss the Frog (Nederland) og Netron (Norge).
Kort tid etter 7. oktober viste flere undersøkelser en økning i ubehagelige opplevelser blant jøder i Norge. Med dette som bakteppe etablerte en forskergruppe på HL-senteret våren 2025 et intervjuprosjekt. "Gjennom intervjuer med jøder i ulike aldersgrupper begynner vi å danne oss et omfattende bilde av erfaringene med å ha en jødisk identitet i samtiden", skriver forskerne Claudia Lenz og Cora Alexa Døving. Artikkelen “Det er ikke lenger så kult å være jøde” – unge norske jøders erfaringer etter 7. oktober og krigen i Gaza først ble publisert i Religion og Livssyn, 2026/1, s 7-15
Hvordan har jøder i Norge opplevd tiden etter 7. oktober 2023? Det er ett av temaene i HL-senterets nye rapport Jødisk liv og antisemittisme i Norge, som blant annet bygger på intervjuer av rundt 100 norske jøder.
Hvilket mandat har skolen til å motvirke rasisme? Hvor ligger mulighetene og hva er eventuelle begrensninger? Det er blant spørsmålene stipendiat Sara Blikstad Nyegaard svarer på i sin avhandling "Vi har jo et ansvar, men..." Muligheter for antirasistisk arbeid i den norske grunnskolen.
– Hvis det å forberede oss på krig og krise blir samfunnets altomfattende fokus, risikerer vi å miste av syne nettopp det som bygger motstandskraft i fredstid: gjensidig tillit, inkluderende fellesskap og takhøyde for å være og tenke forskjellig, skriver HL-senteret og Falstadsenterets i en kronikk i Alltinget.no, 3. mars 2026.
I HL-senterets utstilling om Holocaust i Norge finner man et fotoalbum uten et eneste bilde. Albumet tilhører Gerd Golombek (95), født Philipson. Torsdag 26. februar besøkte Gerd og flere medlemmer fra familiene Philipson og Golombek senterets undervisningsavdeling. Siden januar i fjor har undervisningen for 6.-7. trinn tatt utgangspunkt i Gerds historie og det tomme albumet. Elevene blir kjent med familien Philipson gjennom fortellinger om barnelek, langbord og høytid. Men også arrestasjon og flukt til Sverige. Besøket ble avsluttet med en overrekkelse av undervisningens resultat: et nytt album fylt av elevenes minnetolkninger.
Den økende antisemittismen i vår tid bør også kaste et ransakelsens lys over offentlig og deloffentlig debatt (inkludert lunsjrom, klasserom, festen du er på og særlig det du skriver på sosiale medier).
27. januar hvert år markerer vi Den internasjonale Holocaust-dagen, dagen da sovjetiske styrker befridde fangene fra konsentrasjons- og utryddelsesleiren Auschwitz-Birkenau i 1945. Mer enn 80 år senere er tidsvitnene fra Holocaust snart borte. Hva betyr minnet om denne katastrofen for oss i dag?
26. januar er det 25 år siden femten år gamle Benjamin Hermansen ble overfalt og brutalt drept av nynazister utenfor sitt hjem på Holmlia i Oslo. Det rasistisk motiverte drapet kom som et moralsk sjokk for storsamfunnet og ble et vendepunkt i kampen mot rasisme og høyreekstremisme. Hva har vi lært, og hvor står denne kampen i dag?
Som del av prosjektet Inclusive Citizenship and Human Rights har HL-senteret nå lansert et kurs om folkemord og gruppefiendtlighet.
Sandvika videregående skole i Bærum tildeles Benjaminprisen 2025. De får prisen for sitt helhetlige og langsiktige arbeid for å forebygge utenforskap, diskriminering, radikalisering og rasisme.
Rombefolkingen i Romania ble solgt og kjøpt som slaver i 500 år fram til 1856. Det kalles gjerne "det glemte slaveriet", siden historien er ukjent for mange. Utstillingen "500 Years of Roma Slavery" belyser konsekvensene slaveriet har hatt for romene - fattigdom, traumer, rasisme og internalisert rasisme. Dette er også historien til de norske romene som kommer fra Romania.
Vilkårene for jødisk liv har endret seg etter 7. oktober 2023. Hvordan har dette påvirket hverdagen til jøder i Norge, og hva er konsekvensene? Har tilhørigheten til storsamfunnet forandret seg, og i så fall hvordan og hvorfor? Dette er blant spørsmålene HL-senteret søker å få svar på gjennom flere nye forskningsprosjekter om antisemittisme.
Den jødiske organisasjonen B’nai B’rith Norgeslosjen retter i en ny rapport skarp kritikk mot HL-senterets håndtering av situasjonen etter 7. oktober 2023. I rapporten stilles det spørsmål ved om senteret har sviktet sitt oppdrag og åpnet for antisemittiske forestillinger.
.jpg?alt=listing)
Rundt 100 000 romer ble drept under Holocaust. Likevel er folkemordet på romene fremdeles et av de mindre anerkjente kapitlene i historien om 2. verdenskrig. Anton Weiss-Wendt, forsker ved HL-senteret, står bak en ny bok om folkemordet på romene.
Som en oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, starter Dembra og HL-senteret nå et treårig prosjekt for å styrke samiske perspektiver i lærerutdanningen.
En forskningssatsning fra HL-senteret kaster nytt lys på en sentral del av historien om Holocaust i Norge.
Dembra lanserer nytt refleksjonsverktøy for å styrke arbeidet med samisk innhold i utdanningen av førskolelærere og lærere.
Bli med bak kulissene når gjenstander fra det norske Holocaust og dødsleiren Auschwitz-Birkenau ivaretas i Villa Grande.
HL-senteret ønsker nye og gamle venner av senteret velkommen til en spennende programhøst med boklanseringer, foredrag, konferanser og konserter.
Spiller det noen rolle for uskyldige sivile om livene deres, hjemmene, landområdene og institusjonene deres blir ødelagt som en del av krig eller som en del av folkemord? Hvorfor har loven, gjennom folkemordkonvensjonen, skapt et lidelseshierarki som lar oss ignorere og glemme millioner av ofre for utslettelseskriger?
