Familiene Golombek og Philipson bærer med seg en historie preget av nazistenes forfølgelse av jøder under okkupasjonen.
Tidlig om morgenen 26. november 1942 står en politibetjent og assistenten hans på døren i Markveien hvor Gerd, broren Charles og moren Maja er hjemme. Faren i familien Philipson, Jakob, har gått i dekning en måned tidligere, i forkant av arrestasjonene av mannlige jøder over 15 år. Politibetjenten gir familien beskjed om å pakke mat og klær for en to dagers reise. Mens de pakker forlater politibetjenten leiligheten, og lar assistenten være igjen for å holde vakt. Samtidig ber Maja Gerd om å ta ut alle bildene fra familiens fotoalbum og brenne dem. På ettermiddagen kommer politibetjenten tilbake, og familien blir kjørt i drosje fra Markveien til Akershuskaia. Her venter skipet Donau. På kaia blir drosjen stoppet av en tysk soldat med beskjed om at de har kommet for sent, båten er klar til å dra. Familien kjøres hjem igjen til Markveien, og forstår at de må handle raskt. Sammen med faren skjuler de seg i flere ulike dekkleiligheter før familien får hjelp av Carl Fredriksens transport til å flykte over grensen til Sverige.
Denne historien møter elevene i undervisningsbesøket «Holocaust i Norge». Gjennom klipp fra NRK-serien Last: jøder, samtale og oppgaver i utstillingen introduseres ulike deler av Gerds liv for elevene fra 6. og 7. trinn. Målet for undervisningsopplegget er å kunne gjenfortelle Gerds historie. På den måten tilegner elevene seg kunnskap om nazistenes ideologi og de kan gjengi sentrale historiske hendelser knyttet til forfølgelsen av jøder i Norge under okkupasjonen. Det tomme fotoalbumet er en viktig del av HL-senterets utstilling om Holocaust i Norge. Det skaper undring og ettertanke. Hvor er bildene? Hvilke bilder ville vært her? Hvilke minner har gått tapt? Og hva foranlediget dette tapet?
Fotoalbumet er også utgangspunktet for undervisningsbesøkets oppsummeringsøvelse som baserer seg på narrativ pedagogikk. Gjennom livshistorier skapes refleksjon, historisk empati og kunnskap. Ut ifra hva elevene har lært om Gerd og familien Philipson bes elevene om å tegne sine egne minnetolkninger. Her ser vi barndom, lek, tente lys før sabbat, men også former for antisemittisme, arrestasjon og flukt.
Undervisningsavdelingen inviterte familien til senteret for å vise frem hvordan vi forvalter deres historie og hvordan elevene videre fortolker den. Et utvalg av elevarbeidene var satt sammen i et nytt fotoalbum som undervisningsavdelingen med stor ydmykhet og takknemlighet fikk overrekke Gerd og familien.
Til sommeren vil over 2000 barneskoleelever ha blitt kjent med familien Philipson, og vi ser frem til enda flere gode læringsøyeblikk med engasjerte elever.