HL-senteret tilbyr ressurser for forskning og formidling på temaene Holocaust, folkemord, rasisme, antisemittisme og minoriteters vilkår i moderne samfunn, med mer. Send oss en henvendelse hvis du ønsker tilgang til senterets bibliotek, arkiv og gjenstandssamling.
Bibliotek
Biblioteket er åpent for publikum etter avtale.
Arkiv
HL-senteret forvalter en arkivsamling bestående av et titalls mindre privatarkiver. Alle arkivene er personarkiver – i hovedsak etter ofre for det nazistiske folkemordet i Norge under krigen. Samlingen inkluderer også enkelte arkiver etter andre aktørgrupper fra historien om Holocaust.
Tilgang til enkeltarkiver gis etter søknad.
Ta kontakt med oss for tilgang til HL-senterets arkivsamling
Gjenstander fra arkivene
-
Hans Christen Mamens grenseboerbevis 14. mars 2024 15:55
Rundt 60 % av Norges jødiske befolkning overlevde Holocaust ved å flykte til Sverige. En del flyktet uten hjelp fra andre, men de fleste var avhengige av støtte fra lokale medhjelpere i flere ledd: Mennesker som varslet og holdt dem skjult i perioden før flukten, sjåfører som transporterte dem til grensenære områder og loser som fulgte dem til den norsk-svenske grensen. En av grenselosene som bisto jøder på flukt var teologistudenten Hans Christen Mamen.
-
Karl Modis’ belgiske veibrev 29. feb. 2024 09:50
Våren 1934 var de romske nordmennene som hadde blitt avvist av sitt hjemlands myndigheter strandet i Belgia. Selv om den belgiske staten innrømmet gruppen midlertidig opphold, var de lokale politimyndighetenes førsteprioritet å tvinge dem ut igjen så raskt som mulig. Metodene de anvendte omfattet blant annet regelmessige utvisninger, fengslinger og byråkratiske spissfindigheter som de såkalte veibrevene.
Arkivet etter Robert Savosnick
-
Fotografi av Robert Savosnick (1915-1998)
I 1986 ble Robert Savosnicks memoarer fra krigen utgitt som bok, med tittelen Jeg ville ikke dø. På omslaget er en eldre Robert Savosnick avbildet i kortermet skjorte, med det tatoverte fangenummeret fra Auschwitz tydelig synlig på venstre arm. I boka er det tidsvitnet og den holocaust-overlevende Savosnick som forteller sin historie – fra arrestasjonen, deportasjonen og interneringen i Auschwitz, til krigens slutt og hjemkomsten i 1945.
-
Fotografier av familien Savosnick
Den 16. desember 1918 ble det tatt flere fotografier av familien Savosnick i Trondheim. Tre år gamle Robert og hans eldre bror Michael ble kledt i matrosdress og avbildet sammen. Mor og far i familien, Dika og Ernst Salomon, var også ulastelig antrukket for anledningen. Kjernefamilien Savosnick utgjorde fire av de cirka 300 jødene som levde i den nordlige delen av landet rundt 1920. Flertallet av dem var bosatt i og rundt Trondheim, som ved siden av Oslo var landets andre by med et tydelig jødisk miljø og egen menighet.
-
Annonse for M. Savosnicks urforretning
På begynnelsen av 1900-tallet hadde Robert Savosnicks farfar, Michael Savosnick, flere annonser på trykk i den lokale Trondheims-avisen Dagsposten. Annonsen kunne opplyse leserne om at urmaker M. Savosnick drev byens «største, bedste og billigste uhrforretning og reparationsværksted». Savosnick skiltet også med prisbelønt deltakelse under verdensutstillingen i Paris i 1900.