English version of this page

Dokumentasjon

HL-senteret tilbyr ressurser for forskning og formidling på temaene Holocaust, folkemord, rasisme, antisemittisme og minoriteters vilkår i moderne samfunn, med mer. Send oss en henvendelse hvis du ønsker tilgang til senterets bibliotek, arkiv og gjenstandssamling.

Bildet kan inneholde: bokhylle, hylle, bok, utgivelse, reoler.

Bibliotek


Biblioteket er åpent for publikum etter avtale.

Mer om biblioteksamlingen

Søk i biblioteksamlingen (oria.no)

Bildet kan inneholde: håndskrift, signatur, linje, postkort, font.

Arkiv

HL-senteret forvalter en arkivsamling bestående av et titalls mindre privatarkiver. Alle arkivene er personarkiver – i hovedsak etter ofre for det nazistiske folkemordet i Norge under krigen. Samlingen inkluderer også enkelte arkiver etter andre aktørgrupper fra historien om Holocaust.
Tilgang til enkeltarkiver gis etter søknad.

Mer om arkivsamlingen

Ta kontakt med oss for tilgang til HL-senterets arkivsamling

Gjenstander fra arkivene

  • Hans Christen Mamens grenseboerbevis 14. mars 2024 15:55

    Rundt 60 % av Norges jødiske befolkning overlevde Holocaust ved å flykte til Sverige. En del flyktet uten hjelp fra andre, men de fleste var avhengige av støtte fra lokale medhjelpere i flere ledd: Mennesker som varslet og holdt dem skjult i perioden før flukten, sjåfører som transporterte dem til grensenære områder og loser som fulgte dem til den norsk-svenske grensen. En av grenselosene som bisto jøder på flukt var teologistudenten Hans Christen Mamen.

  • Karl Modis’ belgiske veibrev 29. feb. 2024 09:50

    Våren 1934 var de romske nordmennene som hadde blitt avvist av sitt hjemlands myndigheter strandet i Belgia. Selv om den belgiske staten innrømmet gruppen midlertidig opphold, var de lokale politimyndighetenes førsteprioritet å tvinge dem ut igjen så raskt som mulig. Metodene de anvendte omfattet blant annet regelmessige utvisninger, fengslinger og byråkratiske spissfindigheter som de såkalte veibrevene.

Arkivet etter Robert Savosnick

  • Fotografi av Robert Savosnick (1915-1998)

    I 1986 ble Robert Savosnicks memoarer fra krigen utgitt som bok, med tittelen Jeg ville ikke dø. På omslaget er en eldre Robert Savosnick avbildet i kortermet skjorte, med det tatoverte fangenummeret fra Auschwitz tydelig synlig på venstre arm. I boka er det tidsvitnet og den holocaust-overlevende Savosnick som forteller sin historie – fra arrestasjonen, deportasjonen og interneringen i Auschwitz, til krigens slutt og hjemkomsten i 1945.

  • Fotografier av familien Savosnick

    Den 16. desember 1918 ble det tatt flere fotografier av familien Savosnick i Trondheim. Tre år gamle Robert og hans eldre bror Michael ble kledt i matrosdress og avbildet sammen. Mor og far i familien, Dika og Ernst Salomon, var også ulastelig antrukket for anledningen. Kjernefamilien Savosnick utgjorde fire av de cirka 300 jødene som levde i den nordlige delen av landet rundt 1920. Flertallet av dem var bosatt i og rundt Trondheim, som ved siden av Oslo var landets andre by med et tydelig jødisk miljø og egen menighet.

  • Annonse for M. Savosnicks urforretning

    På begynnelsen av 1900-tallet hadde Robert Savosnicks farfar, Michael Savosnick, flere annonser på trykk i den lokale Trondheims-avisen Dagsposten. Annonsen kunne opplyse leserne om at urmaker M. Savosnick drev byens «største, bedste og billigste uhrforretning og reparationsværksted». Savosnick skiltet også med prisbelønt deltakelse under verdensutstillingen i Paris i 1900.