Demokratipraksis med tegning, teater og musikk

Hva skjer når lærerstudenter ikke bare snakker om en vanskelig situasjon i klasserommet, men spiller den ut – og prøver forskjellige måter å handle på? Når elever møter historien om Holocaust gjennom tegning, kart, gjenstander og dramatiske øvelser? Eller når ungdom som har falt ut av skolen, lager musikk sammen?

Felles for disse situasjonene er at læring ikke bare foregår gjennom det vi leser, hører eller kan gjengi med ord. Kroppen, sansene, følelsene, forestillingsevnen og møtet med andre mennesker blir også en del av læringsprosessen.

Det er utgangspunktet for antologien Styrket demokrati og forebygging av fordommer og utenforskap – eksempler på estetiske læringsprosesser i lærerutdanning. Gjennom ulike forsknings- og utviklingsprosjekter undersøker forfatterne hvordan praktiske og estetiske arbeidsformer kan bidra i skolens og lærerutdanningens arbeid med demokrati, mangfold, inkludering og forebygging av fordommer.

-Estetiske læringsprosesser bygger på innsikten om at vi forholder oss til virkeligheten på forskjellige måter. Vi har ulike selvuttrykk, meningsuttrykk og tilnærminger til virkeligheten. Estetiske læringsprosesser er spesielt egnet til å øve på disse forskjellene. Det innebærer å utfordre oss selv, gå ut av komfortsonen, og anerkjenne at vi har ulike komfortsoner. Noen føler seg mest komfortable med språk og kognitive måter å forholde seg til virkeligheten på. Andre trenger å kunne uttrykke seg med kroppen sin. Vi er ulike! Ja, vi må kunne lese og skrive, men det kan bli ekskluderende og for snevert hvis vi ikke også åpner for andre uttrykksformer, sier Claudia Lenz, leder for Dembra i lærerutdanningen (HL-senteret) og en av redaktørene for antologien.
 

Ja, vi må kunne lese og skrive, men det kan bli ekskluderende og for snevert hvis vi ikke også åpner for andre uttrykksformer.
Claudia Lenz

Kulturelt medborgerskap

Skolen har et tydelig demokratisk mandat. Den skal gi barn og unge kunnskap og samtidig ruste dem til å delta i et samfunn preget av uenighet, forskjeller og mangfold.

-Demokrati handler også om gjensidighet. Du har en stemme, de andre har også en stemme. Det å øve på likeverdig deltakelse på tross av ulikheter er en viktig del av demokratiopplæringen, sier Lenz.

Medborgerskap handler om mer enn å delta i politiske prosesser og politisk debatt.

-Vi er jo mye mer! Både det å kunne skape og nyte kulturuttrykk gir tilgang til en kulturell rikdom og opplevelser sammen med andre. Det er også en erfaring vi har gjort oss i prosessene som ligger til grunn for artiklene i denne antologien. Det er lett å tenke ”dette er ikke for meg”. Man tror man må være kunstner eller ekspert for å kunne åpne dette rommet for elevene.

Hva gjør du når fordommene oppstår i klasserommet?

Ett av bidragene i antologien tar utgangspunkt i en utfordring mange lærerstudenter opplever: avstanden mellom teorien de lærer i utdanningen, og de kompliserte situasjonene de senere skal håndtere i et faktisk klasserom.

Hva gjør en lærer når en elev kommer med en rasistisk bemerkning? Når noen blir holdt utenfor? Når en konflikt eskalerer? Det finnes sjelden en oppskrift som forteller læreren nøyaktig hva som er riktig å gjøre.

Claudia Lenz og Trine Anker, programleder for lektorprogrammet ved MF vitenskapelig høyskole, har undersøkt om bruk av forumteater i lærerutdanningen kan være et hjelpemiddel:

-Forumteater er en form for pedagogisk drama der du iscenesetter situasjoner som spiller fram ulike alternativer som skaper mer rettferdighet. Et eksempel vi viser til i artikkelen er et møte mellom en elev og en lærer der læreren blir undertrykkende i behandling av eleven. Vi lar studentene spille ut hvordan læreren kan gi uttrykk for sitt anliggende overfor eleven på en måte som gir en mer likeverdig kommunikasjon. De andre studentene sitter rundt og reflekterer over om læreren lykkes. Alle kan gå inn og ut av den observerende og den aktive rollen, noe som gjør at man kan gå inn og ut av alvoret som ligger i å spille ut belastende situasjoner. Målet er ikke å ende opp med en fasit, men med et utvidet handlingsrom, sier Lenz.

Hva gjør en lærer når en elev kommer med en rasistisk bemerkning? Når noen blir holdt utenfor? Når en konflikt eskalerer? 

Forskerne fant at kombinasjonen av teori, estetiske læringsmetoder og refleksjon bidro til å engasjere også studenter som hadde hatt vansker med å se forbindelsen mellom teoretiske perspektiver og praksis. Arbeidet bidro samtidig til kritisk refleksjon rundt mekanismer som skaper «de andre» i skolen.
 

Å komme nær historien uten å miste et historisk perspektiv

Også undervisning om Holocaust illustrerer både mulighetene og dilemmaene ved estetiske læringsformer.

Hvordan kan elever komme nær enkeltmenneskers erfaringer uten at en kompleks historie reduseres til sterke følelser eller en enkel moralsk fortelling om gode og onde mennesker?

I antologien beskriver Sebastian Klein og Hilde Kramer undervisningsverkstedet Hvis dette er et menneske. Her arbeider elever blant annet med kart, biografisk materiale, taktile gjenstander, tegning og dramapedagogiske øvelser. Målet er å utvikle “historisk empati”: evnen til å forstå menneskers valg og erfaringer innenfor den historiske sammenhengen de levde i.

Forskerne finner at de estetiske arbeidsmåtene kan skape engasjement og følelsesmessige forbindelser til enkeltmenneskers skjebner. Men de understreker samtidig at jo mer emosjonelt krevende temaet er, desto viktigere blir historisk kontekst, god pedagogisk støtte og tydelig klasseledelse.

-Vårt budskap i antologien er ikke å slutte med formidling av faktakunnskap, men at faktakunnskapen kan formidles og suppleres på ulike måter. Lærerne må gjerne kombiner estetiske læringsprosesser med vitenskapelige tekster. Vårt mål er at lærernes repertoar skal bli utvidet, sier Lenz.

-Som et menneske som liker å lære med hodet, har jeg selv lært mye av prosessene som ligger til grunn for artiklene i denne antologien. Det å skape læringsprosesser på andre måter var veldig berikende, sier Lenz.

Vårt budskap i antologien er ikke å slutte med formidling av faktakunnskap, men at faktakunnskapen kan formidles og suppleres på ulike måter.
Claudia Lenz