I følge rapporten skal HL-senteret ha nedprioritert forskning på antisemittisme, arrangert «ekkokamre» for Israel-kritikk og sluttet seg til anklager om folkemord i Gaza uten faglig belegg. Rapporten konkluderer med at senteret ikke har ivaretatt sitt samfunnsoppdrag.
- Rapporten er tendensiøs, og disse påstandene i rapporten medfører ikke riktighet. Vi har ikke nedprioritert forskning på antisemittisme – tvert imot har vi flere pågående prosjekter om antisemittisme i samtiden, og flere kommer, sier Heiret.
Han viser blant annet prosjektet Kart og terreng – antisemittisme i samtiden der første underprosjekt er 7. oktober og etterpå – erfaringer som jødisk i Norge.
- Prosjektet omfatter timelange intervjuer med 100 jøder fra ulike steder i Norge og i ulike aldersgrupper. Det er mellom 1500 og 2000 jøder i Norge. 100 intervjuer vil derfor gi oss et godt innblikk i denne minoritetens erfaringer, sier Heiret.
HL-senteret har også nylig fått i oppdrag fra Kommunal- og distriksdepartementet å kartlegge kunnskap om jødisk liv og antisemittisme i Norge. Kartleggingen skal gi systematisk kunnskap om hvordan jødisk liv i Norge har endret seg etter 7. oktober 2023, og skissere aktuelle forskningsbehov og -temaer framover.
- I tillegg har HL-senteret fått i oppdrag å utføre en fjerde holdningsundersøkelse som ser på nordmenns holdninger til jøder, muslimer og romer. Undersøkelsen er utvidet med en kvalitativ del, og omfatter også intervjuer.
Heiret viser til at HL-senteret også tar imot rundt 14 000 elever og studenter hvert år, som får undervisning i antisemittisme, Holocaust og hverdagsrasisme i Norge.
- Påstanden om at HL-senteret har nedprioritert innsatsen mot antisemittisme stemmer derfor ikke, sier Heiret.
HL-senteret som "ekkokammer for Israelkritikk"
Rapporten fra B’nai B’rith viser til en sak i Aftenposten der Jan Heiret uttalte følgende: «Basert på at ledende forskere er stadig mer samstemt, er det sannsynlig at det foregår et folkemord på Gazastripa, i hvert fall i politisk og sosial forstand. Det juridiske spørsmålet er ennå ikke avklart.»
Det er en grunnleggende uenighet om Israels krigføring mellom rapportforfatterne og HL-senteret, opplever Heiret.
– Vi har et bredt mandat. Vi forsker på Holocaust som et historisk fenomen. Samtidig forholder vi oss til Holocaust som utgangspunkt for en internasjonal rettsorden som skal forhindre at nye overgrep skjer, sier han.
- Men vi likestiller ikke Holocaust med Israels krigføring. Dette er to helt ulike hendelser. Vi har vært forsiktige i ordbruk og forsøkt å balansere hensynene. HL-senteret er en forsknings- og formidlingsinstitusjon og ikke et politisk talerør, sier Heiret.
I skyggen av krigen
Våren 2025 inviterte HL-senteret sammen med UiO et knippe ledende internasjonale forskere til forelesningsrekken “I skyggen av krigen”. Hensikten med forelesningsrekken var å utdype og nyansere diskusjonen om definisjonen av antisemittisme og folkemordbegrepet. Blant foreleserne var Uffa Jensen, ombudsperson mot antisemittisme ved Tekniske universitet (TU) i Berlin, og nestleder for Zentrum für Antisemitismusforschung i Berlin, David Feldman, professor i historie og direktør ved Birkbeck Institute for the Study of Antisemitism, University of London, og Dirk Moses, professor i internasjonale relasjoner ved City College of New York.
I rapporten kritiserer B’nai B’rith HL-senteret for valget av forelesere.
-Vi står inne for valget. Dette er svært anerkjente forskere på sine områder, som ikke kan kalles ekstreme på noen måte. Opptak av forelesningene er tilgjengelig på engelsk.
Les også:
HL-senteret har styrket innsatsen på antisemittismeområdet
hlsenteret.no
HL-senteret får refs av jødisk organisasjon
Klassekampen 25.09.2025
Ser ingen grunn til mistillit
Forfatter Bjørn Westlie mener kritikken mot HL-senteret er urimelig
Klassekampen 29.09.2025