Nettsider med emneord «Antisemittisme»
Antisemittiske holdninger i den norske befolkningen øker etter flere år med nedgang, viser HL-senterets ferske undersøkelse. 11,5 prosent av de spurte har utpregede fordommer mot jøder. Negative holdninger til muslimer er stabile, men fremdeles svært utbredt. Flere har fått et kritisk syn på Israels politikk, og støtten til palestinerne som part i konflikten er nå tre ganger så høy som støtten til Israel.
Antisemittiske holdninger i den norske befolkningen øker etter flere år med nedgang. 11,5 prosent av de spurte har utpregede fordommer mot jøder. Negative holdninger til muslimer er stabile, men fremdeles svært utbredt. Det viser HL-senterets undersøkelse som ble gjennomført i januar/ februar 2024.
I skyggen av krigen mellom Hamas og Israel har antall antisemittiske hendelser økt i Norge. Men hva slags antisemittiske uttrykk er det snakk om, og hva sier ny forskning på antisemittisme? Hvordan kan antisemittisme motarbeides?
Fire måneder gamle Lasse og hans foreldre var tre av de 529 norske jødene som ble deportert til Auschwitz-Birkenau 26. november 1942. Hva snakket de om på reisen? Var de redde? Prøvde mor å trøste Lasse som var for liten til å forstå hva som skjedde? HL-forsker Øivind Kopperud minner om et av de mørkeste kapitlene i norsk historie.
The doctoral research project Community, Boundaries and Meaning in Narratives of ‘the Jew’ among Muslims in Norway was conducted in the period 2015–2021. The project was associated with the Department of Culture Studies and Oriental Languages at the University of Oslo, in addition to the Norwegian Center for Holocaust and Minority Studies.
Antijudaisme var først og fremst et teologisk program i den nye kristne trosretningen som i sin tidlige fase prøvde å definere seg selv ved å avgrense seg fra jødedommen. Jødene ble kollektivt beskyldt for å være «vantro» og «Kristus-mordere». I en senere fase ble antijudaismen et politisk og ideologisk program for å sikre makt.
Etter maktovertakelsen i 1933 siktet nasjonalsosialistenes politikk mot å utestenge jødene fullstendig fra det tyske samfunnet. Det såkalte «jødespørsmålet» skulle i første omgang løses gjennom «frivillig» emigrasjon eller systematisk fordrivelse. Rundt 2000 antijødiske lover og forordninger ble utformet, med det formål å jage de ca. 525 000 jødene i Tyskland ut av landet.
HL-senterets forskning på antisemittisme undersøker hvilken funksjon forestillinger om jøder har hatt i det norske samfunnet fra begynnelsen av 1800-tallet og frem til i dag. Forskningen er tverrfaglig og har som målsetting å gi kunnskap om sentrale aspekter ved antisemittisme som historisk og aktuelt fenomen i Norge og slik befeste antisemittismeforskningen som et eget fagfelt.
Fordommer mot jøder og muslimer utgjør et grunnleggende temakompleks for HL-senterets minoritetsforskning. Enkeltstudier av antisemittisme og muslimfiendtlighet kan derfor beskrives som del av ett pågående forskningsprosjekt. Forskningen søker svar på hvordan fordommer og hat mot muslimer og jøder kommer til uttrykk i samfunnet - både i offentligheten, på sosiale medier og som erfaring for minoritetene selv. Sentrale spørsmål er hvor utbredte disse fordomssystemene er, hvordan de endres og hvilke konsekvenser de har.
HL-senteret har i perioden januar 2011 til desember 2012 gjennomført en kvalitativ undersøkelse av erfaringer knyttet til det å leve med jødisk identitet i Norge. Undersøkelsen rommer temaer som religiøs tilhørighet, forhold til tradisjon og identitet, minnekultur etter Holocaust og erfaringer med antisemittisme. Informantene er jøder bosatt i Norge i aldersgruppen 18 til 70 år.
Tiden etter 1945 ble et vendepunkt i antisemittismens historie. Som følge av Hitler-Tysklands nederlag og oppgjøret med nasjonalsosialismens forbrytelser ble åpenlyst hat mot jøder ansett som uakseptabelt. Hør forfatter av boken I skyggen av Holocaust. Antisemittisme i norsk historie 1945-2023, Kjetil Braut Simonsen, og en samtale mellom Braut Simonsen og forsker Terje Emberland ved HL-senteret. NB! Merk tidspunktet!
I perioden september 2013 til oktober 2017 samarbeider fire norske institusjoner – HL-senteret, Jødisk museum i Oslo, Det Europeiske Wergelandsenteret og Falstadsenteret – med Museum of the History of Polish Jews i Warszawa om prosjektet «Jewish Cultural Heritage».
Doktorgradsprosjektet Community, Boundaries and Meaning in Narratives of ‘the Jew’ among Muslims in Norway ble gjennomført i perioden 2015–2021. Prosjektet har vært tilknyttet Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, i tillegg til HL-senteret.
Utbredelsen av antisemittiske og muslimfiendtlige holdninger er redusert i Norge siden 2017, men fordommer i form av stereotypier er fremdeles utbredt. Unge mennesker har et mer positivt syn både på jøder og muslimer.
HL-senteret gjennomførte i perioden august 2010 – mai 2012 den første kvantitative undersøkelsen om den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter.
Jøden som kulturell konstruksjon i norsk offentlighet fra 1814-1940 var et tverrfaglig prosjekt i regi av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter.
Forskningsprosjektet Shifting boundaries. Definitions, Expressions and Consequences of Antisemitism in Contemporary Norway tok sikte på å etablere ny empirisk, metodologisk og teoretisk innsikt i de ulike manifestasjoner og effekter av antijødiske holdninger i Norge i dag.
From January 2011 until December 2012, the Norwegian Center for Holocaust and Minority Studies conducted a qualitative survey of what it is like to live with a Jewishidentity in Norway. The survey encompassed issues such as religious affiliation, attitudes totradition and identity, culture of Holocaust remembrance and personal experience ofantisemitism. Respondents were Jews aged 18–70 and living in Norway.
Negative holdninger og fordommer mot jødene florerte i norsk kulturliv og offentlighet i mellomkrigsårene. Rasehygiene var et populært forskningsfelt, og bondebevegelsen ga jødene skylden for den økonomiske krisen. Få med deg lanseringen av Bjørn Westlies nyeste bok: "Mørke år. Norge og jødene på 1930-tallet".
«Det tredje riket» var nazistenes betegnelse på Tyskland under Hitler og det nasjonalsosialistiske partiets (NSDAP) ledelse. Den ideologiske bakgrunnen for «Det tredje riket» var troen på en overlegen tysk rase, en rase som ble hevdet å stå over andre folkeslag. Det tredje riket var fundert på et styresett og en ideologi som krevde konstant bekreftelse og entusiasme fra sin egen befolkning, og som tok i bruk sterke, symbolske virkemidler for å opprettholde massenes tilslutning.
Begrepet antisemittisme benyttes ulikt av forskjellige mennesker, men felles for definisjonene er at det er snakk om negative forestillinger om jøder. Noen vil hevde at antisemittisme omfatter enhver form for fiendtlighet rettet mot jødene gjennom historien, enten den har vært religiøst eller sekulært begrunnet, mens andre bare bruker begrepet om den rasistiske jødefiendtligheten som vokste frem på slutten av 1800-tallet.
Natten mellom 9. og 10. november 1938 markerte et kuliminasjonspunkt i forfølgelsen av jødene i Hitler-Tyskland før krigsutbruddet. Flere tusen synagoger ble brent eller ødelagt, jødiske butikkvinduer ble slått i stykker, og jødiske butikker ble plyndret. Leiligheter eid av jøder ble rasert og beboerne mishandlet.
Rasisme er forestillingen om at mennesker kan deles inn i forskjellige raser og at disse rasene kan plasseres i et hierarki. Rasismen rommer tanken om at disse forskjellige «rasene» er avgjørende for menneskelig ulikhet og menneskelige egenskaper. Begrepet «rase» ble introdusert som et vitenskapelig begrep på 1800-tallet, men regnes i dag for å være uten vitenskapelig verdi.