Antisemittismens skiftende grenser (avsluttet)

Forskningsprosjektet «Skiftende grenser. Definisjoner, uttrykk og konsekvenser av antisemittisme i samtidens Norge» tok sikte på å etablere ny empirisk, metodologisk og teoretisk innsikt i de ulike manifestasjoner og effekter av antijødiske holdninger i Norge i dag.

Om prosjektet

Prosjektet Shifting boundaries. Definitions, Expressions and Consequences of Antisemitism in Contemporary Norway tok utgangspunkt i hypotesen om at mens åpne uttrykk for antisemittiske ideer etter Holocaust har blitt fortrengt fra den offentlige sfæren i Vesten, har ikke fenomenet forsvunnet, men er i stedet forskjøvet til mindre synlige områder og sammenhenger. I prosjektet Skiftende grenser er dette konseptualisert som «kommunikasjonslatens».

Gjennom tre overgripende deler undersøkte prosjektet relevante arenaer for offentlig diskurs og sosial samhandling (nye medier, offentlige debatter og utdanning).

Basert på omfattende kvantitative data ledsaget av en rekke kvalitative studier, utforsket prosjektet antisemittismens former og manifestasjoner i dagens Norge, herunder de sammenhenger holdningene uttrykkes, reguleres og forvandles i. I tillegg undersøkte prosjektet hvordan begrepet antisemittisme er gjenstand for forhandlinger i den offentlige debatten og på hvilken måte det har blitt et middel til legitimering og delegitimering av sosiale og politiske aktører og posisjoner.

Prosjektet har bidratt med kunnskap om utbredelsen av og aksepten for antisemittiske holdninger i dagens Norge og spesielt siktet mot å besvare det overordnede spørsmålet om (og eventuelt på hvilke måter) grensene for «hva som kan sies om jødene» har endret seg de senere år.

Vårt mål har vært at resultater fra prosjektet skal utgjøre et referansepunkt og en ressurs for det sivile samfunn samt for lokale og nasjonale myndigheter i Norge og internasjonalt i arbeidet mot antisemittisme, fordommer og diskriminering.

Ledelse og partnere

Prosjektleder: Christhard Hoffmann (HL-senteret / Universitetet i Bergen)

Prosjektkoordinator: Vibeke Moe (HL-senteret)

Referansegruppe: Prof. Lars Dencik (Roskilde Universitet), Prof. David Feldman (Birkbeck University of London), Prof. em. Irene Levin (Høgskolen i Oslo and Akershus), Prof. Kyrre Kverndokk (Universitetet i Bergen), Dr. Alice Pettigrew (University College London, Centre for Holocaust Education), Dr. Kjetil Simonsen (Jødisk museum i Oslo), Dr. Juliane Wetzel (Zentrum für Antisemitismusforschung, Technische Universität, Berlin), Prof. em. Ruth Wodak (University of Lancaster/Vienna).

Andre samarbeidspartnere: Jødisk Museum i Oslo og Trondheim, Jødisk kulturfestival i Trondheim, Forum för Levande Historia (Stockholm) og Svenska kommittén mot antisemitism (SKMA, Stockholm), POLIN Museum of the History of Polish Jews (Warszawa) og skoleprosjektet DEMBRA (Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme, HL-senteret).

Aktiviteter

Antologi publisert i 2020

Våren 2020 publiserte Universitetsforlaget antologien The Shifting Boundaries of Prejudice – Antisemitism and Islamophobia in Contemporary Norway som presenterer viktige funn fra forskningsprosjektet (se opptak av seminaret under). Antologien formidler for aller første gang et samlet bilde av antisemittisme og muslimfiendtlighet i dagens Norge.

Antologien The Shifting Boundaries of Prejudice kom i mars 2020, men på grunn av pandemien ble den ikke presentert på HL-senteret før i september. Fra venstre ser vi prosjektleder Christhard Hoffmann, prosjektkoordinator Vibeke Moe, bidragsyter Cora Alexa Døving og senterets direktør Guri Hjeltnes. Foto: Tor Torgersen / HL-senteret

 

Les mer om publikasjonen i dette intervjuet med redaktørene Vibeke Moe og Christhard Hoffmann. Og: I 2019 arrangerte prosjektgruppen på HL-senteret og Jødisk Museum et felles fagseminar om satire og antisemittisme.  

 

Old Hatred in New Media. Antisemitism in Contemporary Norway

Delprosjektet Old Hatred in New Media. Antisemitism in Contemporary Norway (arbeidstittel) har som mål å frembringe ny kunnskap om hvordan fremveksten av digitale medier har muliggjort spredningen av antisemittiske ideer i den norske offentligheten. Fordommer og fiendtlighet mot jøder har dype historiske røtter i Europa, og selv om antisemittismen ble diskreditert fra den politiske og offentlige sfæren etter Holocaust, eksisterer den fortsatt i ulike former. For eksempel vet vi at over åtte prosent av den norske befolkningen har utpregede fordommer mot jøder (Hoffmann & Moe red., 2017), men vi vet lite om hvor slike ideer kommer til uttrykk. Undersøkelser har antydet at sosiale medier og kommentarfelt er en viktig arena for spredningen av antisemittisme i dag, men dette er i liten grad forsket på.

I dette prosjektet undersøker Birgitte P. Haanshuus hvordan ulike antisemittiske ideer kommer til uttrykk, samt grensene for antisemittiske hatytringer, i digitale medier tilknyttet et spekter av politiske aktører fra ytre høyre til ytre venstre. Les 2021-artikkelen Recontextualising the news: How antisemitic discourses are constructed in extreme far-right alternative media

 

Erfaringer, utfordringer og muligheter i undervisningen om Holocaust i norsk skole

Delprosjektet Erfaringer, utfordringer og muligheter i undervisningen om Holocaust i norsk skole, som gjennomføres av Vidar Fagerheim Kalsås, undersøker hvilke betydninger temaet Holocaust har i norsk skole, belyst gjennom to delstudier. Den ene studien er en intervjustudie av samfunnsfag- og historielærere sine undervisningsmetoder, erfaringer og refleksjoner rundt temaet Holocaust. Studien vil belyse både utfordringer og muligheter som lærere opplever at temaet Holocaust bringer med seg til klasserommet, samt i hvilken grad lærerne vurderer temaet i lys av samtidige samfunnsspørsmål som rasisme, antisemittisme og demokratiopplæring.

Den andre studien er enn narrativ studie av gjeldende og kommende lærebøker i samfunnsfag og historie. Utgangspunktet for studien er læreplansreformen Fagfornyelsen, hvor Holocaust for første gang er nemnd eksplisitt i læreplanene for samfunnsfag og for historie. Det sentrale spørsmålet i denne undesøkelsen er hvilke fortellinger om Holocaust som blir formidlet gjennom lærebøkene og på hvilke måter disse fortellingene har endret seg. Samlet vil prosjektet generere ny kunnskap om hvilke formål, betydning og posisjon Holocaust som undervisningstema har i norsk skole.  

 

Masteroppgaver

I perioden 2020-2021 har to mastergradsprosjekter vært tilknyttet Shifting Boundaries:

Eliana Hercz har skrevet om antisemittisme i digitale medier og hvordan grensen for hva som aksepteres påvirkes ved bruk av memer. Oppgaven Antisemittisme som passer for deg – Hvilke faktorer kan gjøre antisemittiske memer mer spiselige og hva skjer før filteret slår inn? ble levert inn ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo høsten 2021. 

Joy Davidsen har analysert antisemittiske ytringer i den offentlige debatten om omskjæring. Oppgaven «Forhistoriske overgrep mot småbarn»: Omskjæringsdebatten i norske avismedier og andregjøring av jøder ble levert inn sommeren 2021 ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

 

Forskningsprosjektet Skiftende grenser. Definisjoner, uttrykk og konsekvenser av antisemittisme i samtidens Norge er finansiert av Norges Forskningsråd (SAMKUL-programmet). Prosjektperioden varer fra 1.11 2017 til 31.10.2021.

English summary of the project

Publisert 11. okt. 2017 12:36 - Sist endret 13. jan. 2022 11:03