På grunn av de mange knuste vindusrutene er natten også kjent under navnet «krystallnatten».
Trakassering, plyndring, brenning
Døgnet 9. til 10. november 1938 ble flere tusen jøder terrorisert, forfulgt og trakassert på det groveste i et koordinert angrep på et hundretalls byer i Tyskland og Østerrike.
Over 1 200 synagoger ble skjendet, plyndret og brent. Utallige personer ble angrepet, mishandlet og banket opp.
Ifølge offisiell nasjonalsosialistisk statistikk ble 2676 menighetshus og synagoger, samt 4500 jødiske butikker ødelagt. 91 personer mistet livet. Dagen etter ble dessuten rundt 30 000, i første rekke jødiske menn, sendt til konsentrasjonsleire.
Siden begrepet krystallnatten (kristallnacht) ble brukt om hendelsen av overgriperne og lokalbefolkningen i sin samtid, bruker vi i dag begrepet novemberpogromene, for å unngå gjenbruk av nazistisk terminologi.
Statlig organisert
Aksjonen ble hovedsakelig gjennomført av SA- og SS-styrker, men noen steder deltok også lokalbefolkningen i ødeleggelsene. Det «spontane utbruddet av folkelig raseri», som nazistene kalte hendelsen, var altså egentlig statlig organisert.
Ordren om å iverksette aksjonen kom fra München, hvor den nasjonalsosialistiske ledelsen hadde samlet seg for å minnes det mislykkede Hitler-kuppet 15 år tidligere.
Som påskudd brukte de mordet på den tyske ambassadens medarbeider i Paris, Ernst von Rath. Han ble skutt av 17 år gamle Herschel Grynszpan som ønsket å demonstrere mot utvisningen av 17 000 jøder fra Tyskland til Polen, heriblant hans egen familie.
Se vitnesbyrdene på nett
I månedene som fulgte innhentet Jewish Central Information Office (JCIO) over 350 vitnesbyrd og beretninger om vold og forfølgelse i Tyskland og Østerrike. Samlingen er unik, fordi den i hovedsak ble samlet inn i dagene og ukene som fulgte etter 9. og 10. november 1938.
Den skiller seg dermed fra beretninger og minner som er hentet fram igjen flere år senere. Samlingen er digitalisert og kan leses på nett, på engelsk.
Mot Holocaust
Etter novemberpogromene gikk nasjonalsosialistenes jødeforfølgelser inn i en ny og mer ytterliggående fase. Strengere lover ble innført med det formål å inndra jødisk eiendom og gjøre jødene fullstendig rettsløse.
Det mosaiske trossamfunnet måtte for eksempel betale en million riksmark i erstatning som straff for mordet i Paris.
I begynnelsen av 1939 ble disse fangene, såfremt de hadde overlevd konsentrasjonsleirene, løslatt på den betingelse at de emigrerte til utlandet.
Du kan også lese om novemberpogromene i Store norske leksikon.