Nettsider med emneord «Holocaust»

This event explores the impact of recognizing and working through trauma on both dehumanization and rehumanization processes. In his lecture, Dr. Martin Auerbach talks about how the Holocaust related traumata leave their mark on subsequent generations, including issues of refusal and denial. He also explores the challenges of recognizing the trauma of the other.

I sine nye bøker undersøker Frode Helland og Ståle Dingstad Holocaust gjennom vitnesbyrd og overleverfortellinger. Helland løfter fram Holocaust slik det ble erfart og beskrevet av dem som ble utsatt for forfølgelsene. Dingstad går tett på de norske Auschwitz-vitneskildringene og spør hva disse fortellingene har betydd for norsk forståelse av Holocaust.

HL-senteret skal lage ny Holocaust-utstilling, og har nå valgt et internasjonalt team av utstillingsbyråer som skal utvikle og realisere utstillingen i samarbeid med HL-senterets egne fagpersoner. Teamet består av de fire byråene Heijmerink Wagemakers (Nederland), Torden & Lynild (Danmark), Kiss the Frog (Nederland) og Netron (Norge).

Kvifor enda nordmenn opp som gjerningsmenn under Holocaust? Desse spørsmåla låg til grunn for prosjektet «Demokratiets institusjoner i møte med nazismen» (DIMNO) ved HL-senteret som blei avrunda i oktober 2020.

Velkommen til den nasjonale markeringen av Den internasjonale Holocaustdagen 2026. Både H.K.H kronprins Haakon og statsminister Jonas Gahr Støre har bekreftet sin tilstedeværelse.

Norske jødiske fangers opplevelse av identitet og hverdag i fangeleirene - før og etter frigjøringen, er tema for HL-senterets undervisningsopplegg for markering av Den internasjonale Holocaustdagen 27. januar. Undervisningsopplegget er utviklet med utgangspunkt i kompetansemål i historie for VGS, men kan også tilpasses ungdomsskolen. 

Få saker fra det norske rettsoppgjøret etter andre verdenskrig har skapt like mye debatt som frifinnelsene av Statspolitiets Knut Rød. I boka Forbrytelse uten straff utforsker historiker og forfatter Gaute Lund Rønnebu det langvarige ordskiftet om prosessen som er blitt kalt «landssvikoppgjørets merkeligste».

Den jødiske organisasjonen B’nai B’rith Norgeslosjen retter i en ny rapport skarp kritikk mot HL-senterets håndtering av situasjonen etter 7. oktober 2023. I rapporten stilles det spørsmål ved om senteret har sviktet sitt oppdrag og åpnet for antisemittiske forestillinger.

En forskningssatsning fra HL-senteret kaster nytt lys på en sentral del av historien om Holocaust i Norge.

Hvordan kan fortellinger om Holocaust formidle og opprettholde kunnskapen om Nazi-Tysklands folkemord på seks millioner jøder etter at de siste overlevende går bort? Samtidig som minnet om Holocaust blir utfordret, er det umistelig. Hør forfatter Jakob Lothe snakke om boken Memory and Narrative Ethics: Holocaust Testimony, Fiction, and Film.

Jødiske Ruth Maier fikk sin egen plass oppkalt etter seg i bydel St. Hanshaugen i Oslo i 2020. Hvordan har forfatteren Ruth Maier blitt husket siden okkupasjonsårene? Hvilke sider av hennes liv og erfaringer har blitt løftet fram og hvilke har lenge vært oversett?

Hva er egentlig antisemittisme – og hva bør jeg vite når jeg underviser om Holocaust? Velkommen til lærerkurs på HL-senteret med faglig påfyll, presentasjon av undervisningsopplegg og spennende diskusjoner!

Hvor går grensen mellom Israel-kritikk og antisemittisme? Er minnet om Holocaust og kampen for menneskerettighetene fortsatt to sider av samme sak? Hva er utfordringene ved å bruke begrepet «folkemord» om en pågående konflikt?

Mens Norge jublet over frigjøringen og freden i 1945, opplevde jødene, som kom tilbake fra flukt eller konsentrasjons- og utryddelsesleirene, tilbakekomsten som vanskelig. Hør historiker og forfatter Jorunn Sem Fure fortelle om familien Becker, som forsøkte å ta opp igjen tilværelsen i Skien i 1945.

Velkommen til nasjonal markering av Den internasjonale Holocaustdagen 2025.

Bør Munchmuseet levere et av sine viktigste Munch-malerier tilbake til verkets tidligere jødiske eiere?
Hør Munch-biograf Ivo de Figueiredo fortelle historien og diskutere dilemmaene.

I 2025 er det 80 år siden holocaust tok slutt. Verden har flere holocaustmuseer enn noen gang, mens det snart ikke finnes overlevende igjen til å vitne om det som skjedde. Hvordan kan vi sikre at minnet og verdigheten til overlevende og ofre beskyttes i fremtiden?

Hvordan kan undervisning om holocaust bidra til innsikt og refleksjon snart 80 år etter krigen? Det er temaet i boken som lanseres på HL-senteret 22. mai.

HL-senteret og redaksjonen til tidsskriftet Agora inviterer til lanseringsseminar i anledning utgivelsen av et eget temanummer om Holocaust.

Velkommen til nasjonal markering av Den internasjonale Holocaustdagen 2024.

Fire måneder gamle Lasse og hans foreldre var tre av de 529 norske jødene som ble deportert til Auschwitz-Birkenau 26. november 1942. Hva snakket de om på reisen? Var de redde? Prøvde mor å trøste Lasse som var for liten til å forstå hva som skjedde? HL-forsker Øivind Kopperud minner om et av de mørkeste kapitlene i norsk historie.

Why did Norwegians end up as perpetrators during the Holocaust?These questions underpinned the research project Demokratiets institusjoner i møte med nazismen [Democratic Institutions in the Face of Nazism] (DIMNO), which the Norwegian Center for Holocaust and Minority Studies concluded in October 2020.

This book project goes to the heart of the Holocaust in Norway and examines asset liquidation and physical extermination as juxtaposed aspects of the genocide of the Jewish population.

Nazismen oppsto i Tyskland etter første verdenskrig. Nazismens ideologi var basert på tanken om at ett folk er bedre enn alle andre og at én leder - eller «fører» - skulle lede dette folket. En del forskere hevder at nazismen best kan forstås ut i fra hvilke motstandere den mente at den hadde: kommunismen, arbeiderbevegelsen, demokratiet, liberalismen og jødene. Andre vektlegger i større grad nazismens «utopiske» målsetninger om det organiske, «raserene» folkefellesskap som selvstendig ideologisk faktor.