– Dana Odinsen Golan (paneldeltaker)
Til årets Holocaustdag inviterte undervisningsavdelingen ved HL-senteret fire unge jødiske nordmenn til en panelsamtale om deres forhold til Holocaust i storsalen på Villa Grande.
Mona Gjessing i Kulturavisen har skrevet en svært positiv anmeldelse av Camille Norments lydinstallasjon på HL-senteret. Gjessing skriver blant annet at Norment har skapt et virkningsfullt verk i det historisk ladete bygget Villa Grande, og kaller installasjonen gripende. Les anmeldelsen (ekstern lenke).
Sofienberg skole på Grünerløkka i Oslo mottok tirsdag 1. februar Benjaminprisen for sitt arbeid mot rasisme og diskriminering. Kunnskapsminister Tonje Brenna overrakte prisen. Brenna, som er Utøya-overlevende og som gikk på samme skole som Benjamin Hermansen, uttrykte en svært personlig takk til elevene ved Sofienberg skole for innsatsen de gjør for et bedre samfunn.
– Antirasisme må gjennomsyre alt vi gjør og alt vi er, sa kunnskapsministeren i sin tale.
I 1943 ga Heinrich Himmler, SS-leder og artkitekt bak folkemordet på jødene, ordre om at den jødiske ghettoen i Warszawa skulle utslettes. De fleste ghettoboerne var da allerede sendt til dødsleirer, men de gjenværende polske jødene tok opp kampen mot den tyske overmakten og kjempet til siste mann. Oppstanden markeres 19. april hvert år.
De var begavede kunstnere, men fikk sine livstråder revet over. Gjennom utstillingen «Avbrutte liv» kan du møte 15 kunstnere fra hele Europa som ble myrdet under Holocaust.
Søndag 8. mai, frigjøringsdagen, vil det være et fyldig program på HL-senteret for barn og voksne, med opplesing og samtaler, ekstra omvisninger i utstillingene og uteservering i hagen.
De talte til både hjerter og forstand, alle som deltok fra scenen da HL-senteret arrangerte årets seremoni i anledning Den internasjonale Holocaustdagen, 27. januar 2022.
Russland anklages for folkemord i Ukraina. Samtidig forsøker president Putin å legitimere invasjonen med påstanden om at ukrainerne har begått folkemord. Helt fra forhandlingene om folkemordkonvensjonen startet, er begrepet brukt i et politisk spill. Uttrykket folkemord har voldsom moralsk kraft, men konvensjonen har gitt få konkrete konsekvenser.
Forfølgelsen og folkemordet på jesidiene var 21. februar tema i NRK Radios program Kompass.
Ideen om jøder som en ensartet gruppe er sterk. Et nytt forskningsprosjekt i regi av HL-senteret viser hvor mangefasettert jødisk liv og identitet er i Norge.
Vil du bidra på en konferanse om Holocaust i Skandinavia? Meld gjerne din interesse.
HL-senterets forsker Vibeke Moe disputerer 11. februar.
For første gang er muslimer i Norge dybdeintervjuet om jøder og jødedom. Basert på 32 kvalitative intervjuer har Vibeke Moe i sitt doktorgradsarbeid analysert fortellinger om jøder blant muslimer i Norge. Resultatet er et nyansert bilde.
Leserne av London-regjeringens organ, Norsk Tidend, fikk informasjon om hva som skjedde med jødene under krigen. De fleste sentrale hendelsene ble skildret.
Tirsdag 22. februar fikk HL-senteret besøk av «vår» statsråd, nemlig kunnskapsminister Tonje Brenna.
Kunnskapsminister Tonje Brenna overrekker Benjaminprisen til Sofienberg skole tirsdag 1. februar under en tilstelning i skolens gymnastikksal.
I august har HL-senteret hatt besøk av et slovakisk film-team med et viktig oppdrag. Med direktør Guri Hjeltnes og historiker og rådgiver Maria Schwaller Rosvoll som intervjuere, har de gjort lange videoopptak som skal inngå i et større tidsvitneprosjekt administrert av Post Bellum (Etter krigen).
Det er ikke lenger veldig kontroversielt å si at det finnes rasisme i Norge. Mange påsto tidligere at begrepet var irrelevant og fenomenet nærmest ikke-eksisterende i vårt land. Nå er rasisme et tema i alt fra lørdagsunderholdning til partiprogrammer, utstillinger og debatter.
Forsker Cora Alexa Døving på HL-senteret skriver om fenomenet, forskningen og erfaringene i den nye boken "Rasisme".
Kjære venner av HL-senteret
Også i 2022 planlegger vi et bredt program i HL-senterets regi, selv om smittevernrestriksjoner kan innebære at noen av programpostene må gjennomføres digitalt.
Det første store arrangementet er Den internasjonale Holocaust-dagen 27. januar, der HL-senteret har ansvar for den nasjonale markeringen i hovedstaden. Samtidig foregår det en rekke lokale arrangementer rundt omkring i landet.
HL-senteret tok imot en engasjert og interessert Utenriksminister 14. februar. Anniken Huitfeld ønsket å se både den historiske utstillingen og samtidsutstillingen om hverdagsrasisme. Som historiker ønsket ministeren også en omvisning i bunkeren.
Kjære venner av HL-senteret.
For oss på HL-senteret ble 2022 et forrykende og mangslungent år: Vi startet året delvis nedstengt, med begrensninger for alle som arbeider her, for alle museumsbesøkende, og bare med digitale skolebesøk. Det ble andre år på rad der den nasjonale markeringen av Den internasjonale Holocaustdagen ble preget av smittevern. Den 27. januar 2023 håper vi mange vil delta på Akerhuskaia på Den internasjonale Holocaustdagen, åpent for alle.
Ytringsfriheten skal sikre informasjonsflyt, opplyste debatter, demokrati og delt forståelse i et samfunn. Men for mye informasjon kan gi motsatt effekt, sa Gavan Titley, professor i medievitenskap ved Maynooth University i Irland.
Årskonferansen til The Federation of International Human Rights Museums (FIHRM) for 2022 er lagt til Norge og organisert av Demokratinettverket. Onsdag 21. September var HL-senteret vertskap for arrangementet.
Etter lang tids pandemiavbrudd kan vi endelig igjen invitere til en rekke interessante forelesninger på Litteraturhuset i Oslo. Den britiske historikeren og forfatteren Antony Beevor er blant høydepunktene.
HL-senteret deltar på Arendalsuka 2022 med tre egne arrangementer og ett fellesarrangement med de andre Freds- og menneskerettighetssentrene.
– Enkelte historiefaglige verk løfter seg lang utover emnet de tar for seg. De skaper refleksjoner og gir oss innsikter som gjør dem gode «å tenke med», også i helt andre sammenhenger enn bøkene behandler. Et slikt verk, som har inspirert meg gjennom hele min forskerkarriere, er Norman Cohns «Europas indre demoner», første gang utgitt i 1977, sier Terje Emberland, forsker ved HL-senteret.
