Post Bellum er en frivillig organisasjon som ble opprettet i Tsjekkia i 2001, og som siden har spredt sine prosjekter til en rekke land. Hovedmålet er å dokumentere og vise tidsvitneskildringer om sentrale begivenheter i det 20. århundre og senere.
Både ofre og overgripere
Tidsvitnenes (og også deres etterkommeres) historier spenner fra krigsveteraner, Holocaust-overlevende, motstandsfolk, politiske fanger, opposisjonelle, menneskerettighetsaktivister og etniske minoriteter.
Men det er ikke bare ofrene som får fortelle. Post Bellum har gjennom sitt hovedprosjekt, Memory of Nations også intervjuet mennesker som representerte undertrykkerne i totalitære regimer, som for eksempel KGB. I Memory of Nations digitale arkiv kan man finne rundt 14.000 vitneintervjuer, inndelt både etter tidsperioder og temaer.
Foto: Hilde Harbo
Økonomisk støtte fra Norge
Post Bellum får økonomisk støtte fra blant annet Norge gjennom EØS-midler, og bidragene fra ulike eksterne kilder gjør at organisasjonen også har laget radiodokumentarer, undervisningsopplegg for barn, utstillinger og bøker. Målet er å spre kunnskap og debatt om demokratiske verdier.
Foto: Hilde Harbo
HL-senteret har bidratt til Memory of Nations-programmet ved å intervjue åtte norske jøder og tre romer. De omfatter generasjonen som opplevde Holocaust, og også 2. og 3. generasjon. Familien Golombek er i denne sammenheng spesiell, som deltar med tre generasjoner, hvorav den eldste, Gerd, var et tidsvitne til Holocaust.
Kom for sent til tilintetgjørelsen
Den nå 92 år gamle kvinnen forteller i opptaket med Guri Hjeltnes hvordan hun ble reddet fra tilintetgjørelsen i alle siste liten: Drosjen med henne og hennes familie kom for sent til Akershuskaia og Donau. Landgangen var allerede tatt opp, og en brysk tysk soldat beordret: Zurück! Den da 12 år gamle jenta og hennes familie klarte etter det å flykte over til Sverige.
Etter krigen giftet hun seg med polske Josef Golombek, som overlevde konsentrasjonsleirene fordi han klarte å skjule sin jødiske bakgrunn ved hjelp av falske, polske identitetspapirer. De fleste i hans familie overlevde imidlertid ikke.
Med Holocaust som familiearv
Sammen fikk de to barn, deriblant Rolf Golombek, som er en sentral person i det jødiske miljøet i Oslo. I intervjuet med Post Bellum forteller han blant annet om hvordan Holocaust sjelden var et tema i hans oppvekst. Foreldrene forsøkte å skåne ham fra grusomhetene som ble begått av nazistene og gi ham en oppvekst som andre norske barn.
Hans sønn, Simon, er den tredje Golombek som deltar i Post Bellum-prosjektet. Han gir et bilde av hvordan det er å være ung norsk jøde med Holocaust som en del av familiearven og et ønske om å ivareta jødisk kultur i Norge også for fremtidige generasjoner.
– Det er et viktig prosjekt Post Bellum har satt seg fore, og HL-senteret er glad for samarbeidet, sier direktør Guri Hjeltnes. – Vi vil gjerne intervjue flere, men dette var rammen i denne omgang.
Foto: Hilde Harbo