2024

HL-senterets venneforening inviterer til visning av den prisbelønte spillefilmen Grbavica, etterfulgt av en samtale om kvinner i krig med Inger Skjelsbæk, leder for Senter for tverrfaglig kjønnsforskning og forfatter av den aktuelle boken Sarajevos roser. 

I 2025 er det 80 år siden holocaust tok slutt. Verden har flere holocaustmuseer enn noen gang, mens det snart ikke finnes overlevende igjen til å vitne om det som skjedde. Hvordan kan vi sikre at minnet og verdigheten til overlevende og ofre beskyttes i fremtiden?

Hvordan kan en presidentkandidat som både er rasistisk og antidemokratisk tenkes å vinne presidentvalget i USA? Donald Trumps appell kan ikke forklares uten å forstå USAs rasistiske historie. Velkommen til HL-senterets “valg-spesial” med forfatter og USA-ekspert Ketil Raknes og tidligere USA-korrespondent i NRK, Ole Torp.

Dette trenger du som leder å vite om hvordan vårt møte med mennesker preges av ubevisste forestillinger og antagelser, som kan være begrensende og fordomsfulle.

Kirkens forhold til jødene er et av de mørkeste kapitlene i kirkens historie og en arv som kirken fortsatt bærer med seg. Hør idéhistoriker Håkon Harket og forskerne Øivind Kopperud og Claudia Lenz (HL-senteret) snakke om blant annet antisemittisme i kirken og kirkens selvforståelse i møte med jødedom.

Velkommen til ballader og blues fra 20-tallet med Knut Reiersrud og Marit Halvorsen! 

Velkommen til nytt lærerkurs i regi av HL-senteret!

I læreplanens overordnede del slås det fast at skolen skal fremme demokratiske verdier og holdninger som motvekt mot fordommer og diskriminering. Hvordan ser dette ut i praksis, hvor går grensene for elevenes ytringer i klasserommet? Hva er kjennetegn på god undervisning om rasisme?

Hvordan uttrykkes antisemittisme på nettet? Og hvordan forstår, håndterer og opplever ulike aktører grensene for hva som kan og ikke kan sies om jøder i den norske digitale offentligheten? Det har forsker Birgitte P. Haanshuus, tidligere stipendiat ved HL-senteret, sett nærmere på i sin doktorgradsavhandling.

Bør Munchmuseet levere et av sine viktigste Munch-malerier tilbake til verkets tidligere jødiske eiere?
Hør Munch-biograf Ivo de Figueiredo fortelle historien og diskutere dilemmaene.

Ekstremismekommisjonen fikk unik innsikt i en rekke risiko- og sårbarhetsfaktorene i det norske samfunnet gjennom sitt arbeid. Hør kommisjonens leder, Cathrine Thorleifsson, fortelle om kommisjonens arbeid og anbefalinger.

Denne kvelden får vi høre to foredrag. Først ut er Alexa Døving og Mette Andersson som snakker om minoritetenes rolle i antirasistisk aktivisme før Runar Jordåen tar opp anklager om homoseksualitet i den antifascistiske kampen.

Glotts tobakksfabrikk ble startet av den russisk-jødiske imigranten Moritz Glott i 1895, og ble snart en av Norges største tobakksprodusenter. Under krigen ble Glotts fabrikk og andre eiendommer beslaglagt av NS, og familien måtte flykte. Simon Stranger forteller historien om familien Glott, etterfulgt av en samtale mellom Glotts barnebarn André Bentzen, Stranger og historiker Hans-Jørgen Wallin Weihe. Samtalen ledes av Carl Emil Vogt, historiker ved HL-senteret.

Få bygninger har en så fasinerende historie som Villa Grande. Hør historiker Bodil Stenseth fortelle om husets opprinnelse og tiden da Quisling og hans kone Maria okkuperte boligen.

Villa Grande åpner dørene! Se enmanns-balkongen i tårnværelset, husets fredede bibliotek og Maria Quislings smykkerom. Velkommen til en dag med husomvisninger og spennende foredrag med fri entré! 

Hvor samlet eller splittet var arbeiderbevegelsen i sin antifascistiske kamp i mellomkrigstiden? Hvilke uenigheter fantes det knyttet til strategi og metoder? Hadde man allierte i kampen, for eksempel blant liberale borgerlige og den jødiske minoriteten? Hvilke lærdommer fra mellomkrigstidens antifascisme kan vi trekke i dag?

Mandag 16. september kan du bli med Venneforeningen på en guidet tur til bunkeren under Oslo Handelsgymnas og utstillingen: «Det var her det skjedde.»

Grünerløkka var i mellomkrigstiden et rødt arbeiderstrøk hvor det også bodde mange jøder. Likevel hadde den antisemittiske avisen Fronten sine redaksjonslokaler og Norges første naziparti sitt hovedkvarter i strøket. Dette førte til mange konfrontasjoner mellom fascister, rasister og antifascister. Dette kulminerte med «Slaget i Birkelunden», da tusenvis av motdemonstranter møtte opp under Nasjonal Samlings valgkampmøte høsten 1933.

Jøder i Norge hadde en høyere deltakerprosent enn majoritetsbefolkningen i væpnet motstand under krigen. I sitt innlegg vil Mats Tangestuen belyse ulike former for motstand og se på jøders deltakelse i den antifascistiske kampen på 1930-tallet.

I kveldens andre foredrag vil Terje Emberland og Graham Macklin snakke om hvordan jødiske aktivister har spilt en avgjørende rolle i britisk antifascisme etter krigen. Den såkalte «43 Group» ble opprettet etter andre verdenskrig av jødiske eks-soldater. Gruppen brøt opp fascistenes møter, infiltrerte deres grupper og konfronterte dem i gatekamper.

I 1990-årene var både Norge og Sverige preget av en fascistisk voldsbølge, og nynazister forsøkte å få kontroll over gatene i flere byer. Hvordan organiserte ungdommer som ble rammet, antirasister og antifascister seg i møte med denne volden? Hva var likhetene og forskjellene mellom antifascistisk motstand i Norge og Sverige – og hvordan ser situasjonen ut i dag, i et Sverige der Sverigedemokraterna har fått hånden på rattet?

Etter oppløsningen av Sovjetunionen investerte Norge aktivt i krigsminnemarkeringer sammen med Russland som del av en prosess med å bygge bilaterale relasjoner overfor den nye nabostaten i øst. Gjennom det siste tiåret har Russland drevet aktiv minnediplomati med eksport av russiskproduserte krigsmonumenter, seremonier og symboler til Norge, særlig i grenselandet i nord. Hør professor Kari Aga Myklebost snakke om Putins bruk av historie som utenrikspolitisk verktøy.

Trump kan komme til å vinne valget i USA i høst. Er demokratiforakten, presseforakten, fornektelsen av sannhet og kulten omkring den rasistiske, voldsbejaende og autoritære Trump fascisme?

Hvor går grensen mellom radikale politiske standpunkter, som kan bidra til å utvikle demokratiet, og posisjoner som truer demokratiets grunnprinsipper? HL-senteret inviterer medlemmer av Ekstremismekommisjonen og noen av kommisjonens kritikere til debatt om ekstremismebegrepet. 

Krigen i Israel/Palestina vekker stort engasjement, men også usikkerhet i norske klasserom. Både elever og lærere kan være personlig berørt av det som skjer, samtidig som det er reelle og sterke uenigheter knyttet til temaet. I denne panelsamtalen vil vi utforske hvordan skolen bør håndtere og undervise om denne og tilsvarende konflikter.  

On the 30th anniversary of the Rwanda genocide, the UN Special Representative of the Secretary-General on Sexual Violence in Conflict, Pramila Patten, will speak about accountability efforts after gender-based violence.