Nettsider med emneord «Antisemittisme»
Etter Holocaust er antisemittisme allment ansett som uakseptabelt. Men det betyr ikke at antisemittismen har forsvunnet. Digitale plattformer har blitt en viktig arena for spredning av antisemittisme og antisemittiske konspirasjonsteorier. Vi ser på hvordan antisemittiske konspirasjonsteorier og memes spres i digitale flater, hvordan de tas imot av unge og hvordan de kan bekjempes.
Jødiske barn i Norge føler seg mer utrygge etter Hamas´terrorangrep 7. oktober 2023 og den påfølgende krigen i Gaza. Mange har opplevd hets, utenforskap og manglende støtte fra lærere og skoleledelse, viser et pågående intervjuprosjekt i regi av HL-senteret. Hvordan kan vi sikre at den jødiske minoriteten på mellom 1500 og 2000 mennesker, føler seg trygge - også når staten Israel fører krig mot sine naboer?
Den jødiske minoriteten i Norge er i ferd med å bli borte fra det norske hverdagslivet, advarer forsker Claudia Lenz på HL-senteret.
Etter Holocaust er antisemittisme allment ansett som uakseptabelt. Men det betyr ikke at antisemittismen har forsvunnet. Digitale plattformer har blitt en viktig arena for spredning av antisemittisme og antisemittiske konspirasjonsteorier. Vi ser på hvordan antisemittiske konspirasjonsteorier og memes spres i digitale flater, hvordan de tas imot av unge og hvordan de kan bekjempes.
Jødiske barn i Norge føler seg mer utrygge etter Hamas´terrorangrep 7. oktober 2023 og den påfølgende krigen i Gaza. Mange har opplevd hets, utenforskap og manglende støtte fra lærere og skoleledelse, viser et pågående intervjuprosjekt i regi av HL-senteret. Hvordan kan vi sikre at den jødiske minoriteten på mellom 1500 og 2000 mennesker, føler seg trygge - også når staten Israel fører krig mot sine naboer?
Kort tid etter 7. oktober viste flere undersøkelser en økning i ubehagelige opplevelser blant jøder i Norge. Med dette som bakteppe etablerte en forskergruppe på HL-senteret våren 2025 et intervjuprosjekt. "Gjennom intervjuer med jøder i ulike aldersgrupper begynner vi å danne oss et omfattende bilde av erfaringene med å ha en jødisk identitet i samtiden", skriver forskerne Claudia Lenz og Cora Alexa Døving. Artikkelen “Det er ikke lenger så kult å være jøde” – unge norske jøders erfaringer etter 7. oktober og krigen i Gaza først ble publisert i Religion og Livssyn, 2026/1, s 7-15
Vilkårene for jødisk liv har endret seg etter 7. oktober 2023. Hvordan har dette påvirket hverdagen til jøder i Norge, og hva er konsekvensene? Har tilhørigheten til storsamfunnet forandret seg, og i så fall hvordan og hvorfor? Dette er blant spørsmålene HL-senteret søker å få svar på gjennom flere nye forskningsprosjekter om antisemittisme.
Den jødiske organisasjonen B’nai B’rith Norgeslosjen retter i en ny rapport skarp kritikk mot HL-senterets håndtering av situasjonen etter 7. oktober 2023. I rapporten stilles det spørsmål ved om senteret har sviktet sitt oppdrag og åpnet for antisemittiske forestillinger.
Vi vet at antisemittisme i Europa går i bølger og at bølgene toppes når Israel er i aktiv krigføring, men aldri før har sammenhengen vært tydeligere enn nå. I HL-senterets siste holdningsundersøkelse svarte 30% at de var blitt mer kritiske til jøder generelt, med tanke på israelsk krigføring. Hva innebærer dette for den jødiske minoriteten i Norge?
Vilkårene for den jødiske minoriteten i Norge er endret, men på hvilken måte og med hvilke konsekvenser?
Kart og terreng – antisemittisme i samtid er et nyetablert og omfattende forskningsprosjekt om antisemittisme i samtiden, om hvordan vi skal gjenkjenne fenomenet og forstå det - og vilkårene for jødisk identitet.
Prosjektet vil bestå av flere underprosjekter som gjennomføres i tidsperioden 2025-2027. Den første av disse har arbeidstittelen 7. oktober og etterpå – erfaringer som jødisk i Norge, og er en intervjubasert studie som nå er godt i gang. Målet er å samle over 100 intervjuer med jøder fra ulike steder i Norge og i ulike aldersgrupper.
"En omfangsrik bok med verdifulle bidrag til forståelsen av norsk antisemittisme", skriver Tore Linné Eriksen i sin anmeldelse av boken Antisemittismens lange linjer. Jødefiendtlighet i norsk fortid og samtid.
Hvorfor vet vi så lite om Quisling-regimets ran av verdifulle antikviteter og kunstverk i jødisk eie? Mye av ransgodset «forsvant» og har fortsatt ikke kommet til rette.
Hva er egentlig antisemittisme – og hva bør jeg vite når jeg underviser om Holocaust? Velkommen til lærerkurs på HL-senteret med faglig påfyll, presentasjon av undervisningsopplegg og spennende diskusjoner!
Hvor går grensen mellom Israel-kritikk og antisemittisme? Er minnet om Holocaust og kampen for menneskerettighetene fortsatt to sider av samme sak? Hva er utfordringene ved å bruke begrepet «folkemord» om en pågående konflikt?
The center's latest survey on antisemitism shows an increase in antisemitic attitudes in the Norwegian population after several years of decline. 11.5 percent of respondents have pronounced prejudices against Jews. Negative attitudes towards Muslims are stable but still very widespread.
Moderatorer som røkter kommentarfelt på nettet, kan være viktige aktører for å motvirke spredning av antisemittiske hatytringer. Men da må de være godt skolerte, og også gjenkjenne de tvetydige og «kodete» kommentarene.
Moderatorer som røkter kommentarfelt på nettet, kan være viktige aktører for å motvirke spredning av antisemittiske hatytringer. Men da må de være godt skolerte, og også gjenkjenne de tvetydige og «kodete» kommentarene.
In this project, The Norwegian Center for Holocaust and Minority Studies and KIFO (Institute for Church, Religion, and Worldview Research) will examine forms of argumentation and the use of concepts in the debate after October 7, 2023.
I dette prosjektet vil HL-Senteret og KIFO (Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning) undersøke argumentasjonsformer og begrepsbruk i debatten etter 7. oktober 2023.
Hvordan uttrykkes antisemittisme på nettet? Og hvordan forstår, håndterer og opplever ulike aktører grensene for hva som kan og ikke kan sies om jøder i den norske digitale offentligheten? Det har forsker Birgitte P. Haanshuus, tidligere stipendiat ved HL-senteret, sett nærmere på i sin doktorgradsavhandling.
Velkommen til nytt lærerkurs i regi av HL-senteret!
I læreplanens overordnede del slås det fast at skolen skal fremme demokratiske verdier og holdninger som motvekt mot fordommer og diskriminering. Hvordan ser dette ut i praksis, hvor går grensene for elevenes ytringer i klasserommet? Hva er kjennetegn på god undervisning om rasisme?
Antisemittiske holdninger i den norske befolkningen øker etter flere år med nedgang, viser HL-senterets ferske undersøkelse. 11,5 prosent av de spurte har utpregede fordommer mot jøder. Negative holdninger til muslimer er stabile, men fremdeles svært utbredt. Flere har fått et kritisk syn på Israels politikk, og støtten til palestinerne som part i konflikten er nå tre ganger så høy som støtten til Israel.