- Etter holocaust er antisemittisme allment ansett som uakseptabelt. Men det betyr ikke at antisemittismen er forsvunnet. HL-senterets holdningsundersøkelser viser at det fortsatt er en del nordmenn som har fordommer mot jøder, sier forsker Birgitte P. Haanshuus. Hun har nylig tatt doktorgraden på en avhandling om antisemittisme i den norske digitale sfæren, og mesteparten av arbeidet ble gjort da hun arbeidet ved HL-senteret.
En EU-rapport fra 2018 viser at 89 prosent av europeiske jøder identifiserer nettet og sosiale medier som en viktig arena der de ser antisemittiske holdninger. Det kan være på alt fra nettsider, blogger, nettaviser, sosiale medier, kommentarfelt osv.
- Digitale plattformer er altså blitt en viktig arena for spredning av antisemittisme. De siste tiårs fremvekst av digitale medier har endret og åpnet opp den offentlige samtalen. Et langt bredere politisk spekter har fått en plattform for å nå ut, og det har også politisk ekstreme grupperinger utnyttet. Skal man forstå antisemittisme i dag, må man altså også se på sosiale medier og andre digitale flater, sier Haanshuus.
Tvetydigheter og «kodet språk»
Utgangspunktet for hennes avhandling har vært å undersøke hvordan antisemittiske holdninger og ideer kommer til uttrykk.
- Det kan være alt fra eksplisitt hatprat som er lett gjenkjennbar antisemittisme, til antisemittisme som er forsøkt skjult som tvetydigheter og «kodet» språk, der jøder ikke er direkte nevnt, men der en oppmerksom leser allikevel skjønner hva man sikter til. Man kan for eksempel skrive om «de mektige» og «de illojale», der man ut fra kontekst og kjennskap til tradisjonelle anti-jødiske stereotypier skjønner at det er jøder som omtales, sier Haanshuus.
Hun peker også på at antisemittiske budskap spres ved å være presentert som tradisjonelle nyhetsartikler, altså at nettsidene ligner på tradisjonelle nettaviser.
- Når et budskap er pakket inn slik at det ligner det legitime nyhetsformatet, og man ikke helt vet hvor det kommer fra, kan nynazistisk propaganda med antisemittisk innhold få større spredning. Særlig i sosiale medier, der nyhetsartikler sirkulerer og man deler saker.
Så lenge kilden ser legitim ut, vil mange også tro at innholdet er sant. Høyreekstreme bruker nyhetssaker fra tradisjonelle nyhetsmedier, men vrir og vrenger på innholdet, slik at det får et antisemittisk budskap.
Jødehat både på høyre- og venstresiden
Haanshuus har sett på kommentarfeltene hos høyreorienterte alternative medier og ulike politiske organisasjoner på venstresiden, og hvor de setter grensene for hva det er greit å si om jøder i nettdebattene de har ansvar for. Disse aktørene har ikke nødvendigvis en antisemittisk ideologi, men antisemittiske ytringer kan likevel dukke opp i kommentarfeltene. Hun har observert både likheter og forskjeller mellom kommentarene som dukker opp i hver sin ende av det politiske spekteret.
- På venstresiden er man opptatt av å debattere Israel/Palestinakonflikten. I kommentarfeltene hos venstreorienterte organisasjoner kan man se uttalelser der jødene eksplisitt eller implisitt blir tillagt ansvar for den israelske statens politikk og handlinger. På ytre høyresiden er det mer vanlig at man i kommentarfeltene snakker om at jødene har så mye makt i samfunnet - over mediene, ytringsfriheten og innvandring.
Ingen skarpe skiller
Men det er ikke skarpe skiller her. Også på venstresiden, blant dem som er imot staten Israel, kan man finne antisemittiske troper om at jødene har mye makt. Samtidig som man i deler av den ekstreme ytre høyresiden, som blant nynazistene, også er imot staten Israel, fordi den er en jødisk stat. De støtter også tilsynelatende palestinernes rettigheter, uten at det stikker så dypt. For noen er det mer en konsekvens av at palestinerne er i konflikt med den jødiske staten. De bruker denne konflikten som et bevis på at jødene er onde og mektige, sier Haanshuus.
Hun viser også til at det finnes en annen del av høyresiden, som er for Israel.
- Men det betyr ikke nødvendigvis at de er for jødene. De er for nasjonalstaten, at én nasjon skal bestå av ett folk. Sånn sett ser de på Israel som en slags idealstat. Og så ser de på jødene og staten Israel som et ledd i en felles kamp med kristne mot den muslimske verden.
Kommentarfeltets røktere
I sin avhandling tar Haanshuus for seg betydningen av moderatorer på nett, altså personer som luker ut både ulovlige hatuttrykk og umoralske, diskriminerende karakteristikker og usanne påstander.
- Med økningen i antall plattformer hvor alle kan delta, ser vi de siste årene en stor bekymring for hva nettdebattene gjør med oss og hva de fører til. Spredning og deling av fordomsfulle, fiendtlige og usanne påstander regnes av mange som en potensiell trussel mot demokratiet, spesielt i Europa. Dette har igjen ført til et økt krav om at de som legger til rette for nettdebatt, også har et ansvar for at det blir en god, saklig debatt som oppleves trygg for alle som vil delta. Det er krevende, men også nødvendig. Og det er her betydningen av gode moderatorer kommer inn, de som kan renske opp og fjerne hatefulle ytringer, og som også kan skille mellom antisemittisme og legitim Israel-kritikk, sier hun.
Haanshuus har spurt aktører både på venstre- og høyresiden om de ser på moderatorenes rolle som viktig, noe begge sider bekrefter. De begrunner dette med at hatefulle ytringer og trusler er ulovlige, og at de ikke ønsker å komme i et juridisk ansvar for slike.
- Dessuten viser de også til et moralsk ansvar for å bidra til en god debatt uten hatprat, i tråd med demokratiske verdier. Noen av disse svarene tolker jeg som strategisk begrunnet. De frykter at hvis de ikke tar ansvar for debattene sine, kan de få reaksjoner fra storsamfunnet som slår negativt tilbake på dem. Begrunnelsene for å moderere debattene er altså flere, men de går ofte over i hverandre, sier Haanshuus.
Vanskelige grenseoppganger
Hennes studie viser at god moderering av nettdebatter ofte er vanskelig. Grenseoppgangen til hva som må være tillatt å skrive for at ytringsfriheten skal ivaretas, er ikke alltid åpenbar. Grensene skyves på og trekkes på nytt. Det kan være et ressursspørsmål, debattene kan ta av og man klarer ikke følge med hele tiden. Men det kan også ha sammenheng med de kontekstuelle faktorene, altså i hvilken tematisk sammenheng antisemittiske ytringer dukker opp.
- Antisemittiske hatytringer er gjerne lettere å gjenkjenne hvis det er koblet til nazismen. Men et viktig funn i avhandlingen er at antisemittisk innhold ikke nødvendigvis er eksplisitt og lett å identifisere. For å røkte et kommentarfelt, kreves god kunnskap om antisemittisme og hvordan den kommer til uttrykk, også historisk. Moderatorer må også kunne gjenkjenne antisemittisk hatprat når det opptrer i forkledning, for eksempel innpakket som humor. Haanshuus er åpen for at enkelte som har levert antisemittiske uttalelser i kommentarfeltene, ikke er klar over hva slags ideer de trekker på, fordi forestillingene om jødene som syndebukker har eksistert så lenge og er så inngrodde.
- Slike kommentarer som ikke er skrevet med den hensikt å være antisemittiske, tror jeg særlig fremmes på venstresiden, som er opptatt av antirasisme. Enkelte deltakere i debatten om Israel- Palestinakonflikten blander sammen staten Israel og jødene som folk, sier hun.
For å røkte et kommentarfelt, kreves god kunnskap om antisemittisme og hvordan den kommer til uttrykk, også historisk.
De «synlige» jødenes erfaringer
I sin avhandling har Haanshuus også gjort en intervjustudie med norske jøder som har deltatt i den offentlige debatten og «vært synlige» som jøder, i den forstand at de for eksempel har fortalt om jødisk kultur, hvordan det er å tilhøre en minoritet i Norge eller kampen mot antisemittisme. Hun har spurt dem om hvilke erfaringer de har med å opptre i mediene og hva slags reaksjoner de har fått, også i kommentarfelt, sms-er og meldinger på Facebook. De aller fleste,13 av 15, sier at de har fått antisemittiske tilbakemeldinger.
- Slike reaksjoner er kommet fra ulike hold, alt fra høyreekstreme grupperinger til Palestina-aktivister og «mannen i gata». Innholdet har vært alt fra skjellsord, til antisemittiske fordommer om at jøder ikke er til å stole på, til å holde jøder som gruppe ansvarlige for staten Israels handlinger. Det siste har mest vært koblet til dem som har uttalt seg om i debatter om Israel og Palestina. Men de aller fleste jeg har intervjuet, ønsker ikke å snakke offentlig om denne konflikten, fordi det medfører ubehag i form av mange følelsesladete og negative reaksjoner, sier Haanshuus, som gjorde sin intervjustudie før Hamas´ terroraksjon 7. oktober og Israels påfølgende krigføring i Gaza.
Haanshuus jobber i dag som forsker på Senter for ekstremismeforskning (C-REX), Universitetet i Oslo.