Nettsider med emneord «jødeforfølgelse»
Kort tid etter 7. oktober viste flere undersøkelser en økning i ubehagelige opplevelser blant jøder i Norge. Med dette som bakteppe etablerte en forskergruppe på HL-senteret våren 2025 et intervjuprosjekt. "Gjennom intervjuer med jøder i ulike aldersgrupper begynner vi å danne oss et omfattende bilde av erfaringene med å ha en jødisk identitet i samtiden", skriver forskerne Claudia Lenz og Cora Alexa Døving. Artikkelen “Det er ikke lenger så kult å være jøde” – unge norske jøders erfaringer etter 7. oktober og krigen i Gaza først ble publisert i Religion og Livssyn, 2026/1, s 7-15
Velkommen til nasjonal markering av Den internasjonale Holocaustdagen 2025.
Velkommen til nasjonal markering av Den internasjonale Holocaustdagen 2024.
Etter maktovertakelsen i 1933 siktet nasjonalsosialistenes politikk mot å utestenge jødene fullstendig fra det tyske samfunnet. Det såkalte «jødespørsmålet» skulle i første omgang løses gjennom «frivillig» emigrasjon eller systematisk fordrivelse. Rundt 2000 antijødiske lover og forordninger ble utformet, med det formål å jage de ca. 525 000 jødene i Tyskland ut av landet.
Tiden etter 1945 ble et vendepunkt i antisemittismens historie. Som følge av Hitler-Tysklands nederlag og oppgjøret med nasjonalsosialismens forbrytelser ble åpenlyst hat mot jøder ansett som uakseptabelt. Hør forfatter av boken I skyggen av Holocaust. Antisemittisme i norsk historie 1945-2023, Kjetil Braut Simonsen, og en samtale mellom Braut Simonsen og forsker Terje Emberland ved HL-senteret. NB! Merk tidspunktet!
I de dramatiske høstukene i november 1942 søkte mange norske jøder tilflukt for nazistene i norske sykehus. Enkelthistorier om slike innleggelser er omtalt tidligere, men nå er temaet for første gang undersøkt mer systematisk. Kåre Olsen, historiker og forfatter av boka "Jødene som ble innlagt i sykehus for å unngå deportasjon", forteller om sitt forskningprosjekt.
Nazistenes utryddelsespolitikk overfor den jødiske befolkningen i Europa savner sidestykke i moderne historie. Et sted mellom 5,5 og 5,9 millioner menn, kvinner og barn fra over 20 land ble myrdet. Drapsmåtene utviklet seg fra skyting til systematisk massedrap med gassing i industriell målestokk.