Vanskelig navigering i ulendt terreng

Dette er en konflikt som berører og opptar mange. HL-senterets navn, historie og mandat gjør også at mange har forventninger til hva senteret bør mene og gjøre. Noen mener senteret må ta tydeligere avstand fra Israels ødeleggelse av Gaza og kalle den pågående krigføringen for folkemord. Andre kritiserer senteret for ikke å gjøre mer for å motvirke den økende antisemittismen.

-Som et forsknings- og formidlingssenter er vårt samfunnsmandat å bidra med forskningsbasert kunnskap. Når våre forskere uttaler seg i offentligheten, er det som uavhengige fagpersoner. Senteret som sådan, skal være tilbakeholden med å ta stilling til pågående konflikter. Men vi er også et freds- og menneskerettighetssenter, med et holdningsskapende mandat. HL-senteret må derfor av og til markere klare holdninger når rettigheter og verdier innenfor våre mandatområder blir utfordret. Som senteres direktør har jeg derfor valgt å uttale meg om spørsmål knyttet til brudd på menneskerettighetene både fra Hamas og den israelske staten og om den økende antisemittismen vi har sett i krigens kjølvann, sier direktør Jan Heiret, ved HL-senteret.

 -HL-senterets virksomhet er forankret i de universelle menneskerettighetene som ble vedtatt etter andre verdenskrig og med Holocaust som et dystert bakteppe. Som et Holocaust- og menneskerettssenter, ligger derfor folkeretten og menneskerettighetene til grunn for alt vi gjør. Derfor har da også HL-senteret et bredt mandat: Vi skal forske og formidle om Holocausthistorien, men også om antisemittisme, diskriminering og andre folkemord i dag.

Hvorfor har da ikke senteret omtalt det som skjer på Gaza som folkemord?

-I juridisk forstand er folkemord-begrepet svært vanskelig å anvende: Da Folkemordkonvensjonen ble vedtatt, var FNs medlemsland opptatt av å holde overgrep de selv hadde gjort seg skyldig i utenfor folkemorddefinisjonen. Dessuten krever konvensjonen at det dokumenteres en klar hensikt om å ødelegge en befolkningsgruppe basert på deres identitet. Folkemordforskningen viser at det er oftest er umulig å påvise at det foreligger en hensikt om å ødelegge en befolkning før folkemordet for lengst er en realitet.

Folkemordkonvensjonen pålegger imidlertid også alle stater å forhindre folkemord. Derfor er det viktig, som også Den internasjonale domstolen har gjort, å påpeke risikofaktorer for folkemord uten å måtte vente på årelange rettsprosesser. Det har lenge vært åpenbart at risikofaktorer for folkemord er til stede i Gaza. Den pågående utsultingen av Gazas sivile, sammen med planene om å fordrive Gazas innbyggere, viser at disse risikofaktorene bare øker i styrke. Historien har vist at folkemord ofte starter med etnisk rensing. Strømmen av dehumaniserende og ekstremistisk retorikk fra israelske politiske ledere, inkludert statsminister Benjamin Netanyahu, er en annen risikofaktor, sier Heiret.
 

Flere undersøkelser, blant annet HL-senterets siste holdningsundersøkelse fra 2024, viser en økning i antisemittiske holdninger blant nordmenn. Gjør HL-senteret nok for å motarbeide denne utviklingen?

-Siden 2012 har HL-senteret kartlagt holdninger til jøder, muslimer og romer, og dermed satt antisemittisme på dagsorden i media og hos myndighetene. Norges første handlingsplan mot antisemittisme kom på plass etter HL-senterets første holdningsundersøkelse. I 2024 gjennomførte vi en holdningsundersøkelse på eget initiativ og med egne midler, ettersom vi hadde grunn til å frykte at krigen i Midtøsten kom til å lede til en økning i antisemittisme i Norge. Funnene var som fryktet - en økning i antisemittiske holdninger. Denne undersøkelsen har blitt hyppig referert i en rekke medier og i offentlige dokumenter, og har dermed bidratt til å etablere et felles kunnskapsgrunnlag for samfunnsdebatten om antisemittisme i Norge, sier Heiret.
 

Mange skulle likevel ønske seg en enda tydeligere stemme fra HL-senteret i en tid er der mange jøder opplever økt hat og fordommer. Hvorfor rykker ikke HL-senteret oftere ut mot antisemittiske utsagn og uttrykk i offentligheten?

-  Vi har jevnlig vært ute i media og pekt på konkrete eksempler på den økende antisemittismen. Som forskningsinstitusjon, er imidlertid vår viktigste oppgave å bidra med forskningsbasert kunnskap som kan øke forståelsen for årsakene til antisemittisme som historisk fenomen – og konsekvensene i dagens samfunn, både for majoriteten og de jødiske miljøene. Våre forskere er derfor oftere ute i media med forskningsformidlende kronikker, kommentarer og debattinnlegg, gjerne med utgangspunkt i pågående prosjekter. I en situasjon med et polarisert debattklima, der også antisemittismebegrepet har blitt politisert, er det senterets oppgave å bidra til å nyansere den offentlige samtalen, samtidig som vi vil bringe inn utfordrende forskningsbaserte perspektiver. Antisemittismebegrepet er også gjenstand for motstridende tolkninger, som brukes til å legitimere og delegitimere politiske posisjoner. En slik instrumentalisering av begrepet er bekymringsfull, fordi det svekker den helt nødvendige kampen mot fordommer og hatet rettet mot jøder. Nettopp derfor gjennomfører vi, i samarbeid med Universitetet i Oslo, en offentlig forelesningsserie denne våren, med internasjonalt profilerte forskere på våre felt.

I en situasjon med et polarisert debattklima, der også antisemittismebegrepet har blitt politisert, er det senterets oppgave å bidra til å nyansere den offentlige samtalen, samtidig som vi vil bringe inn utfordrende forskningsbaserte perspektiver
 

HL-senteret får kritikk for ikke å ta muslimfiendtlighet på alvor

I holdningsundersøkelsen fra 2024 framgår det at over 30 prosent av befolkningen har utpregede fordommer mot muslimer, mens 11,5 prosent har utpregede fordommer mot jøder. Basert på disse funnene har HL-senteret fått kritikk for ikke å ta muslimfiendtlighet på like stort alvor som antisemittisme.

-Vi rangerer ikke hat mot minoriteter. I fire omganger – 2012, 2017, 2022 og 2024 – har HL-senteret målt utbredelsen av negative holdninger til jøder og muslimer. Ingen andre har kartlagt disse feltene så omfattende i Norge. HL-senteret karakteriserer funnene som alvorlige, og i 2017- rapporten ble det anbefalt at det burde lages en egen handlingsplan mot muslimfiendtlighet. HL-senteret har levert bidrag til «European Islamophobia Report» og utviklet undervisningsmateriell med bakgrunn i holdningsundersøkelsene. I tillegg har vi gjennomført en rekke intervjustudier for å få innsikt i erfaringer blant muslimer.

HL-senteret har også gjennom mange år produsert fagartikler og bokkapitler om islamofobi. Flere av disse analysene er på pensum i høyere utdanning. I vår samtidsutstilling U/Synlig – hverdagsrasisme i Norge er holdninger til og erfaringer blant muslimer tydelig til stede.

Når vi forsker på antisemittisme og muslimfiendtlighet, ser vi på funnene våre både i sammenheng og isolert som særegne fenomener. Vi rangerer derimot aldri alvoret i diskriminering mot ulike grupper. Viktigst er det å bekjempe enhver form for hat mot minoriteter – det være seg jødefiendtlighet eller muslimfiendtlighet, sier Jan Heiret, direktør ved HL-senteret
 

HL-senteret og Dembra har det siste året fått midler til å utvikle undervisningsopplegg for grunnskolen, ungdomsskolen, videregående skole og lærerutdanningene om både antisemittisme og muslimfiendtlighet. Oppleggene om antisemittisme er allerede klare, mens oppleggene om muslimfiendtlighet er i støpeskjeen og blir lansert i løpet av 2025.

Kritikk av undervisningsopplegget "Å undervise om kontroversielle tema i skolen"

HL-senteret og Dembra har fått kritikk for et lærerkurs og undervisningsopplegget «Å undervise om kontroversielle tema i skolen», der målet er å gi lærere redskaper til å undervise om Israel-Palestina-konflikten. Hva er din kommentar til denne kritikken?

-Intensjonen med disse tiltakene er å gi elever innsikt i hvordan bakgrunnen for Israel-Palestina-konflikten blir forstått på høyst ulike måter. Et godt undervisningsopplegg skal da også gi elevene verktøy til å reflektere over ulike historiske fremstillinger, forstå bakgrunnen for dem og vurdere dem kritisk. En slik fremgangsmåte kan både gi innsikt i hvordan historien tolkes og brukes av ulike aktører – og hvordan konflikter forstås og legitimeres. Dette er i tråd med skolens mandat om å fremme demokrati, kritisk tenkning og vitenskapelig metode. Det samsvarer også med læreplanen i historie, der elevene blant annet skal «sammenligne ulike framstillinger av en hendelse og reflektere over at historiske framstillinger preges av opphavspersonens ståsted og kontekst». En sentral del av demokratisk dannelse er å kunne møte synspunkter man er uenig i, og lære å analysere dem kritisk. Våre opplegg er ikke øvelser i å finne «riktige» eller «gale» fremstillinger, men i å forstå hvordan historie skrives og brukes. Men vi relativiserer heller ikke historien. Alle historiefortellinger, eller «narrativer», er ikke like gyldige. Elevene skal derfor ikke bare få verktøy til å forstå ulike perspektiver, men også til å kunne reflektere kritisk over dem og begrunne egne synspunkter.

Alle våre undervisningsopplegg blir evaluert og justert etter innspill fra lærere og andre fagfeller. Kritikken vi har fått har da også ført til at vi har gjort endringer i oppleggene for å få intensjonen tydeligere fram, sier Heiret.