Konspirasjonsteoriene og konspirasjonstenkning dukker opp overalt når vi leser og hører om aktuelle begivenheter, kriser og konflikter. Eksempler er det amerikanske valget, krigen i Gaza, pandemien, global oppvarming, 22. juli, innvandring og flyktningkrisen.
Hele befolkningsgrupper, som jøder og muslimer, er også mål for konspirasjonsteorier og konspirasjonssnakk. Innholdet spres raskt og bredt gjennom internett og sosiale medier.
Teorier om onde krefter i kulissene
Claudia Lenz er forsker ved HL-senteret og leder for Dembra for lærerutdanningen, og gir denne begrunnelsen for at elever trenger undervisning om konspirasjonsteorier og konspirasjonstenkning:
- Vi ser at demokratiene rundt oss er under press. Autoritære bevegelser, regimer og ideologier er på frammarsj. Mye av dette er koblet til spredning av konspirasjonsteorier, teorier om at det er onde krefter som agerer i kulissene med mål om å ta over og utøve makt.
Dette bidrar til å etablere fiendebilder, det mobiliserer hat og det ødelegger den demokratiske samtalen. Når vi tror at det er onde krefter som styrer, mister vi også tillit til de demokratiske institusjonene, til politikerne og ikke minst til pressen, sier Lenz.
Hun peker på at noen av disse konspirasjonsteoriene presenterer lukkede verdensbilder hvor alt henger sammen med alt og at ingenting er som det ser ut som. Mennesker etter leting etter mening og identitet kan bli tiltrukket av slike «alternative sannheter».
Reelle konspirasjoner finnes
Lenz og Peder Brende Jenssen fra Dembra og HL-senteret understreker at ikke alle påstander om konspirasjoner er falske. Det finnes også reelle konspirasjoner, det vil si illegitim maktutøvelse, og det er viktig å lære seg å skille mellom rasjonell kritikk av illegitim maktutøvelse og generaliserte forestillinger om «mørke krefter bak kulissene».
Som eksempel fra dagliglivet nevner de matvarekjedenes spill for prissamarbeid.
- Etterforskning har vist at matkjedene «konspirerer» ved hjelp av prissjekkere, og flere av dem er nylig ilagt store bøter for ulovlig prissamarbeid. Det vil si at de i kulissene har laget avtaler seg imellom som har hatt uheldige utslag for de priser vi som forbrukere har måttet betale, sier Lenz og Jenssen.
Et kjent og mer alvorlig historisk eksempel på en reell konspirasjon er Watergateskandalen, der daværende president Nixon og noen av hans nærmeste medarbeidere var involvert i innbruddet i Det demokratiske partis hovedkvarter for å skaffe seg informasjon om partiets valgkampopplegg for presidentvalget i 1972.
- De unge trenger redskaper for å skille reell samfunnskritikk fra konspirasjonsteorier som blir skapt for å skape mistillit og destabilisere våre demokratiske samfunn. De må få opplæring i demokratisk motstandsdyktighet ved å stille kritiske spørsmål og lære seg selvstendig tenkning, sier Lenz.
Bøter på manglende undervisningopplegg
Det er i dag lite undervisningsressurser om emnet, og Dembra ble derfor bedt av Kunnskapsdepartementet om å iverksette et forsknings- og utviklingsprosjekt for lærerutdanning og videregående opplæring som forholder seg til den komplekse konspirasjonstematikken.
Åtte institusjoner, som omfatter både lærerutdanning, videregående opplæring og freds- og menneskerettighetssentre har deltatt etter en åpen utlysning, og de har utarbeidet en rekke undervisningsressurser.
Prosjektet har pågått i to år. Undervisningsressursene, som har ulike tilnærminger til temaet og som kan benyttes i undervisningen i så forskjellige fag som KRLE, historie, naturvitenskap og matematikk, ble nylig presentert, kommentert og debattert under en avsluttende workshop på HL-senteret.
Undervisningsmateriellet spenner fra bruk av grafisk roman og video til byggesteiner elevene kan bruke for å bygge sin egen konspirasjonsteori stein for stein.
Krever mye kunnskap å motstå konspirasjonsteorier
De tverrfaglige oppleggene er blitt testet på lærerstudenter og elever i videregående skole, og etter en siste bearbeiding og kvalitetssikring i Dembra-regi skal de legges ut og gjøres tilgjengelige på Dembras nettsider.
Som eksempel kan nevnes opplegget fra Mysen videregående skole, som blant annet bruker karikaturer, plakater, videoer og innlegg på sosiale medier i sitt undervisningsopplegg for å lære elevene å gjenkjenne og motstå konspirasjonsteorier.
En av lærerne bak opplegget fra Mysen, Maren Løken, sier at elevene møter
konspirasjonsteorier overalt.
- De snakker ikke så mye om slike teorier at det er et stort problem i skolehverdagen. Men det er allikevel stadig viktigere å ha undervisningsopplegg og verktøy som lærer dem kildekritikk, sier hun.
Kollega Lars Johansson tilføyer at det krever et høyt kunnskapsnivå å motstå konspirasjonsteorier, og mener det er et generelt problem at læreplanene legger så mye vekt på refleksjon at det går ut over elevenes behov for kunnskap
|
|---|