De fleste vet at Holocaust er betegnelsen på Nazi-Tysklands folkemord på Europas jøder, men ikke alle vet hvor dette begrepet egentlig kommer fra.
Mediehistorisk Tidsskrift har nå utgitt et eget temanummer med søkelys på den lite kjente historien om hvordan selve Holocaust-begrepet kom i bruk, og hvordan utryddelsen av jødene er blitt omtalt og oppfattet i norske medier både før, under og etter andre verdenskrig.
«Rasisme er en formidabel bok. Den er omfattende, fengslende, interessant og forfattet av noen av de beste akademikere i Norge»
Slik begynner Peter Herviks av boken Rasisme i Norsk sosiologisk tidsskrift. Boken er redigert av Cora Alexa Døving, forsker på HL-senteret.
-Hat og intoleranse hører ikke bare fortiden til. Den hører nåtiden til, og vi må regne med at den hører fremtiden til, sa statsminister Jonas Gahr Støre i sin tale på Den internasjonale Holocaustdagen 27. januar.
Kjære venner av HL-senteret.
For oss på HL-senteret ble 2022 et forrykende og mangslungent år: Vi startet året delvis nedstengt, med begrensninger for alle som arbeider her, for alle museumsbesøkende, og bare med digitale skolebesøk. Det ble andre år på rad der den nasjonale markeringen av Den internasjonale Holocaustdagen ble preget av smittevern. Den 27. januar 2023 håper vi mange vil delta på Akerhuskaia på Den internasjonale Holocaustdagen, åpent for alle.
Ytringsfriheten skal sikre informasjonsflyt, opplyste debatter, demokrati og delt forståelse i et samfunn. Men for mye informasjon kan gi motsatt effekt, sa Gavan Titley, professor i medievitenskap ved Maynooth University i Irland.
Årskonferansen til The Federation of International Human Rights Museums (FIHRM) for 2022 er lagt til Norge og organisert av Demokratinettverket. Onsdag 21. September var HL-senteret vertskap for arrangementet.
Etter lang tids pandemiavbrudd kan vi endelig igjen invitere til en rekke interessante forelesninger på Litteraturhuset i Oslo. Den britiske historikeren og forfatteren Antony Beevor er blant høydepunktene.
HL-senteret deltar på Arendalsuka 2022 med tre egne arrangementer og ett fellesarrangement med de andre Freds- og menneskerettighetssentrene.
– Enkelte historiefaglige verk løfter seg lang utover emnet de tar for seg. De skaper refleksjoner og gir oss innsikter som gjør dem gode «å tenke med», også i helt andre sammenhenger enn bøkene behandler. Et slikt verk, som har inspirert meg gjennom hele min forskerkarriere, er Norman Cohns «Europas indre demoner», første gang utgitt i 1977, sier Terje Emberland, forsker ved HL-senteret.
Endelig! Våren 2022 har vært full av liv på HL-senteret. Etter å ha vært helt eller delvis stengt for publikum siden mars 2020 har vi hatt fullt hus fra morgen til kveld.
Med "ærbødig oppdrag fra Hans Majestet Kongen" overrakte kansellisjef Mette Tverli utnevnelsen «Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden" til Guri Hjeltnes mandag 27. juni. Hun mottok utmerkelsen for fremme av kunnskap om krigshistorien.
Nasjonaldagen i Norge har lange tradisjoner. Opprinnelsen er selvfølgelig 1814 - Grunnlovens tilblivelse. Men rett skal være rett: Egentlig var jo Grunnloven ferdig skrevet og vedtatt allerede den 16. mai. Den ble renskrevet 17. mai og høytidelig undertegnet av samtlige eidsvollsmenn (de var selvsagt bare menn) den 18. mai 1814.
HL-senterets første direktør Odd-Bjørn Fure fyller 80 år. Han nedla en kjempeinnsats for å etablere HL-senteret i det norske samfunnet.
Kjære alle venner av HL-senteret!
Velkommen tilbake til HL-senteret. Her på Bygdøy har vi langsomt åpnet opp for publikum, etter en lang tids nedstengning. Hver dag kommer stadig flere besøkende til oss.
Biblioteket har fått inn 11 nye titler i april.
Søndagskveld, 7. mars 2021 ble HL-senteret sin Facebook-konto deaktivert. Uten advarsel, uten begrunnelse. Deaktiveringen rammet også 12 ansattes private kontoer.
