Det er vanligere at muslimer har negative opplevelser enn at jøder har det, men det er langt flere jøder enn muslimer som noen ganger unngår å vise sin religiøse tilhørighet av frykt for negative holdninger (71 prosent versus 33 prosent). Her kan også forskjeller mellom utvalgene spille inn: Mens det kan være vanskeligere å skjule en muslimsk tilhørighet (for eksempel basert på bruk av hijab), kan dette enklere gjøres med en del jødiske symboler, som davidstjernen.
Blir gitt en følelse av å ikke høre til
Av de ulike typene erfaringer som respondentene ble spurt om, er det flest som rapporterer om at de har blitt gitt en følelse av ikke å høre til i Norge (43 prosent av muslimene og 31 prosent av jødene). Erfaringer med trakassering er klart mindre utbredt: 21 prosent av muslimene og 11 prosent avjødene har opplevd dette.
Diskriminering av offentlige institusjoner
Respondentene ble spurt om de hadde opplevd diskriminering av norske offentlige institusjoner. Både i 2017 og i 2022 var det i begge utvalg en langt større andel som svarte «nei» enn «ja» på dette spørsmålet, men andelen som har opplevd slik behandling, har økt. Det er mer vanlig at muslimer opplever diskriminering av offentlige institusjoner enn at jøder gjør det: 21 prosent av muslimene og 11 prosent av jødene svarte bekreftende på dette spørsmålet i 2022. En økning i opplevd diskriminering kan forklares med økt oppmerksomhet og åpenhet knyttet til slike erfaringer. I analysen har vi også relatert funnet til det som i sosiologisk forskning er blitt betegnet som et integrasjonsparadoks, der innvandrere i takt med økt integrering rapporterer om økt diskriminering. Bakgrunnen for denne tendensen er blant annet at integrering kan øke oppmerksomheten om utenforskap og ekskludering, og dessuten tilbøyeligheten til å tolke opplevelser som eksempler på diskriminering (se f.eks. Steinmann, 2019; Diehl, Liebau & Mühlau, 2021).
Det jødiske og det muslimske utvalget ble også spurt om de mente det var mulig for dem å samarbeide mot fordommer og diskriminering. Både i 2017 og i 2022 var det et stort flertall i begge utvalg som mente at dette var mulig, og flere i 2022 enn i2017. I det jødiske utvalget svarte 84 prosent «ja» på dette spørsmålet i 2022, blant muslimene var andelen 75 prosent. Det er også et flertall i begge utvalg som mener at jøder og muslimer har noen felles erfaringer som minoriteter i Norge, også her er det en økning siden 2017.