Stereotypiske forestillinger om muslimer er fremdeles utbredt i befolkningen, men i mindre grad enn i 2017. Det er 30,7 prosent som i 2022 har utpregede fordommer mot muslimer (34,1 prosent i 2017). Blant påstandene som mange støtter, er en som legger skylden for økende muslimhets på muslimene selv (44 prosent i forhold til 47 prosent i 2017). En tredjedel av befolkningen (33 prosent) støtter også påstandene «Muslimer utgjør entrussel mot norsk kultur» og «Muslimer passer ikke inn i et moderne vestlig samfunn» (henholdsvis 39 og 36 prosent i 2017), og 26 prosent støtter at«Muslimer er mer voldelige enn andre». Undersøkelsen viser også at 10 prosent i befolkningen støtter påstanden «Med tanke på nylige terrorangrep, kan trakassering og vold rettet mot muslimer forsvares». Samtidig er det et solid flertall (62 prosent) i befolkningsutvalget som støtter at «Muslimer er gode norske borgere», og klart flere enn i 2017 (54 prosent). I det jødiske utvalget er støtten enda sterkere – hele 80 prosent av jødiske respondenter mener denne påstanden stemmer «helt» eller «nokså godt».
Jøder har færre negative holdninger til muslimer enn befolkningen generelt
Negative holdninger til muslimer er mindre utbredt i det jødiske utvalget enn i befolkningen generelt. Dette gjaldt også i 2017, og kan sannsynligvis relateres til et høyt utdanningsnivå i det jødiske utvalget. Oppfatninger om felles minoritetserfaringer kan også bidra til at negative holdninger er mindre utbredt. I det jødiske utvalget er det en høy andel, 84 prosent, som mener at jøder og muslimer har slike felles erfaringer.
Samlet sett er det 11,2 prosent av jødene som har utpregede fordommer mot muslimer. Blant forestillingene som har sterkest støtte, er «Muslimer vil ikke integreres i det norske samfunnet» (22 prosent) og «Muslimer har selv mye av skylden for økende muslimhets» (24 prosent). Det er 6,0 prosent i det jødiske utvalget som ikke ønsker sosial kontakt med muslimer og 11,9 prosent som uttrykker motvilje mot muslimer. Som i befolkningen generelt er alle tre dimensjoner av negative holdninger til muslimer mindre utbredt blant jødene i 2022 enn de var i 2017. I ungdomsutvalget er det 6,7 prosent som uttrykker motvilje mot muslimer, mens 9 prosent ikke ønsker muslimer inn i vennekretsen.
Økt oppmerksomhet om muslimfiendtlighet kan gi færre negative holdninger
En av forklaringene på nedgangen i utbredelsen av negative holdninger til muslimer kan være økt offentlig oppmerksomhet om de problemer muslimfiendtlige holdninger representerer i det norske samfunnet. Hendelser som terrorangrepet mot moskeen i Bærum i 2019 og tiltak som handlingsplanen mot diskriminering av og hat mot muslimer (Kulturdepartementet, 2020) kan bidra til styrke oppfatningen om at det bør gjøres noe for å bekjempe muslimhets.
Menn, eldre og personer med lav utdannelse er mer fordomsfulle
Negative holdninger til både jøder og muslimer er i befolkningen mer utbredt blant menn, eldre og personer med lav utdannelse enn blant kvinner, yngre og personer med høy utdannelse. I det jødiske utvalget er muslimfiendtlighet noe mer utbredt blant menn, eldre og personer med lav utdannelse.