Robert Savosnicks utfylte spørreskjema for jøder

Våren 1942 fylte Robert Savosnick ut det såkalte Spørreskjema for jøder i Norge. Han var 26 år gammel og Norge hadde vært under nazistisk okkupasjon siden 9. april 1940. Det finnes ingen kopi av dette skjemaet i privatarkivet han etterlot seg. Spørreskjemaet skulle nemlig kun fylles ut i tre eksemplarer – ett til det lokale politikammeret, ett til NS’ statistiske kontor og ett til Politidepartementet. I likhet med de fleste andre kilder som dokumenterer den nazistiske forfølgelsen av jødene i Norge, er det utfylte spørreskjemaet bevart på Riksarkivet i Oslo.

Spørreskjemaet var et ledd i registreringen av den jødiske befolkningen i landet. Initiativet til registreringen ble tatt allerede i oktober 1941, av lederen for det tyske sikkerhetspolitiet i Norge, Heinrich Fehlis. I et brev til Politidepartementets leder, Jonas Lie, ga Fehlis klart uttrykk for at han ønsket en spesiell merking av jøders legitimasjonskort. De skulle stemples med en rød J. I forlengelsen av J-stemplingen skulle det også utarbeides et kartotek over jøder i Norge. Kunngjøringen om J-stemplingen ble trykket i dagspressen i januar 1942, mens spørreskjemaet noen uker senere ble tilsendt de som hadde fått passet stemplet. J-stemplingen og registreringen var senere samme år utgangspunktet for arrestasjonen og deportasjonen av jødene.

Robert Savosnick møtte selv opp på Trondheim Politikammer i Kongens gate for å få sitt legitimasjonskort stemplet. For den jødiske befolkningen må kunngjøringen i avisen, fremfor en konkret anti-jødisk lov, ha virket mindre alarmerende. Få motforestillinger ble reist, og de fleste av jødene lot seg registrere. Mange fryktet dessuten konsekvensene av å la være. På Riksarkivet finnes også Ernst og Dika Savosnicks ferdig utfylte Spørreskjema for jøder. I likhet med sønnen Robert oppga de familiens bolig i Wessels gate 5 som privatadresse. I slutten av november samme år bodde ingen av dem lenger i huset der Robert vokste opp. Ernst og Robert var deportert til utryddelsesleiren Auschwitz-Birkenau, mens Dika hadde flyktet til Sverige.

 

Av Jan A.S. Brustad
Publisert 26. sep. 2023 13:56 - Sist endret 4. okt. 2023 10:18