Spørreskjemaet var et ledd i registreringen av den jødiske befolkningen i landet. Initiativet til registreringen ble tatt allerede i oktober 1941, av lederen for det tyske sikkerhetspolitiet i Norge, Heinrich Fehlis. I et brev til Politidepartementets leder, Jonas Lie, ga Fehlis klart uttrykk for at han ønsket en spesiell merking av jøders legitimasjonskort. De skulle stemples med en rød J. I forlengelsen av J-stemplingen skulle det også utarbeides et kartotek over jøder i Norge. Kunngjøringen om J-stemplingen ble trykket i dagspressen i januar 1942, mens spørreskjemaet noen uker senere ble tilsendt de som hadde fått passet stemplet. J-stemplingen og registreringen var senere samme år utgangspunktet for arrestasjonen og deportasjonen av jødene.
Robert Savosnick møtte selv opp på Trondheim Politikammer i Kongens gate for å få sitt legitimasjonskort stemplet. For den jødiske befolkningen må kunngjøringen i avisen, fremfor en konkret anti-jødisk lov, ha virket mindre alarmerende. Få motforestillinger ble reist, og de fleste av jødene lot seg registrere. Mange fryktet dessuten konsekvensene av å la være. På Riksarkivet finnes også Ernst og Dika Savosnicks ferdig utfylte Spørreskjema for jøder. I likhet med sønnen Robert oppga de familiens bolig i Wessels gate 5 som privatadresse. I slutten av november samme år bodde ingen av dem lenger i huset der Robert vokste opp. Ernst og Robert var deportert til utryddelsesleiren Auschwitz-Birkenau, mens Dika hadde flyktet til Sverige.