HL-senteret gjør oppmerksom på at artikkelen er snart ti år gammel og skal oppdateres.
Kjernen i multikulturalisme er en aksept av forskjeller. Samfunnsborgere bør ha noen felles verdier, men disse behøver kun å dreie seg om lover og regler. Kulturelle eller religiøse livssyn kan variere i stor grad. Ifølge multikulturalismen kan et samfunn være godt integrert og harmonisk selv om individene i samfunnet har svært ulike ideer om hva det gode liv er.
En multikulturell samfunnsorden er med andre ord et samfunn der mindretallet deltar med like rettigheter og plikter uten å måtte oppgi sine nasjonale, kulturelle eller religiøse særtrekk.
Ordet multikulturell og multikulturalisme betegner ikke helt det samme. Et multikulturelt samfunn består av ulike kulturer, men for å bygge på multikulturalisme må dette samfunnet i tillegg ha en politikk som ivaretar mangfoldet: Multikulturalisme er en politisk strategi som innebærer et krav til staten om å anerkjenne og tilrettelegge muligheter for bevaring av ulike kulturer.
I norsk integreringspolitikk tas det tydelig avstand fra ideen om assimilasjon. Styresmaktene har innsett at kravet til kulturell likhet ofte har ført til undertrykkelse og en opplevelse av avmakt hos minoritetene snarere enn en virkelig identitetsfølelse med majoritetsbefolkningen. Integrasjon bør skje uten å ødelegge kulturelle forskjeller.
Likevel er det tatt avstand fra multikulturalisme som politisk ideologi i Norge ut fra tanken om at hvis en gruppe får spesielle rettigheter, vil kulturelle grenser og forskjeller tilstivne istedenfor at det foregår en utveksling.