Bøker om Holocaust for skoleelever

Her presenteres et utvalg bøker som kan hjelpe elever å lære om Holocaust. Folkemordet er et kompetansemål først på ungdomstrinnet, men siden det også ofte berøres på mellomtrinnet, har vi inkludert noen anbefalinger for denne gruppen. 

Mellomtrinnet

Arne Vestbø (2017): Øverst på nazistenes liste.

Velskrevet bok som med et enkelt språk tar for seg Moritz Rabinowitz' historie fra da han ble født i Polen, livet i Norge og fram til han ble myrdet i Sachsenhausen. Han var en vellykket forretningsmann på Vestlandet og en som iherdig advarte om den nazistiske utviklingen i Tyskland på 1930-tallet. Derfor ble han tidlig deportert.  Flott illustrert med sobre tegninger av Anette Mehl Landmark. Bra for alle lesere fra ca ti år og oppover, men den engasjerer kanskje ekstra de som bor i Haugesundsområdet, hvor Rabinowitz bodde. Den er en fin innføring for de yngste om et vanskelig tema, samtidig som den unngår å redusere jøder til kun ofre for den nazistiske utrydningspolitikken.

Boken er basert på Moritz Rabinowitz (2011) av samme forfatter.

John Boyne (2013): Gutten i den stripete pyjamasen

I romanen beskrives vennskapet mellom Bruno – leirkommandantens sønn – og jødiske Shmuel – bærer av den «stripete pyjamasen». Gjennom de to får leserne et innblikk i livet i Auschwitz. Bruno er uvitende om hva faren egentlig driver på med, og at stedet de bor på i praksis er en utryddelsesfabrikk for jøder, mens Shmuel så altfor godt ser hva som skjer rundt ham.

Boken er med rette blitt kritisert for å være urealistisk på mange plan, ikke minst fordi det var svært få jødisk barn på Shmuels alder som faktisk overlevde ankomsten til Auschwitz. Det var også i praksis umulig for de to guttene å omgås på den måten som var skildret, Skal den brukes i undervisningen er det viktig å være bevisst på at boken er en svært sminket versjon av en grusom virkelighet.

Maja Lunde (2012): Over grensen

Romanen beskriver to jødiske barns flukt til Sverige midtvinters 1942 og hjelpen de får av to snarrådige barn da de som egentlig skulle ha hjulpet dem blir arrestert. Flukten er spennende og dramatisk, for hvem kan barna stole på i sin streben etter å komme seg over grensen? Det kommer bare delvis fram hvorfor de to jødiske barna må flykte, og den nazistiske politikken overfor jødene er fraværende som forklaring.

Ungdomstrinnet

Espen Søbye (2005): Kathe, alltid vært i Norge.

En dag på Riksarkivet i Oslo åpner forfatteren en mappe merket Kathe Lasnik. Den er tom, det eneste forfatteren vet er at hun ble drept i Auschwitz. Dette blir starten på en søken i mange type kilder og arkiv på hvem den unge jenta var før hun ble drept av nazistene. Boken viser godt hvordan ei helt vanlig jødisk jente levde i Oslo før krigen brøt ut, hvorfor foreldrene hennes valgte å bosette seg i Norge og forholdene for dem fram til den jødene ble deportert høsten 1942. En styrke og inspirasjon er at forfatteren får tydelig fram hvordan han har jobbet med kilder for å finne fram til dette. Samtidig medfører nærheten til kildene at realhistorisk kunnskap må inkorporeres for at undervisningen skal bli meningsfull.

Boken er relativt lettskrevet, men krever greie leseferdigheter.

Anne Frank (ulike utgivelser): Anne Franks dagbok

Dagbok ført i pennen av ei tysk-jødisk jente som flykter til Amsterdam med familien sin i 1934 fra det nazistiske Tyskland. I 1942, på trettenårsdagen, fikk hun en notisbok som hun brukte som dagbok. Måneden etter måtte familien gå i dekning, og i dagboken beskriver hun livet sitt fram til de ble oppdaget og arrestert drøye to år senere; hvordan det var å leve i dekning, lengselen etter fritt å bevege seg på gaten og den konstante frykten for å bli oppdaget. Hun beskriver også levende hvordan det er å være jente og tenåring, med et tidvis vanskelig forhold til moren, følelser for en litt eldre gutt som også var i dekning på samme sted og drømmer om en framtid.

Boken finnes nå i en utgave som gjengir Anne Franks opptegnelser i uredigert form, og den har også utgaver som er språklig tilpasset yngre aldersgrupper.

Lena Lindahl (2018): Jenta i veggen

Høsten 1942 ble forholdene raskt verre for jødene i Trondheim. Forretninger og boliger ble beslaglagt av Gestapo, og jødene internert i noen få leiligheter. I månedene før hadde noen jøder blitt henrettet, alle registrert av nazistiske myndigheter. Tilfeldigvis sto ikke Betzy Rosenberg på noen lister, og med det reddet hun livet da jødene ble arrestert. Mens andre flyktet over til Sverige, holdt Betzy Rosenberg seg skjult på kjærestens hytte utenfor byen. Dersom det kom besøk måtte hun gjemme seg i en hemmelig vegg kjæresten hadde laget. I hytta like ved holdt medlemmer av den beryktede nazistiske gruppen ledet av Henry Rinnan til, noe som var en av grunnene til at Betzy levde i konstant frykt for å bli oppdaget.

Basert på et nitidig kildearbeid har Lena Lindahl rekonstruert Betzys liv under krigen ned til detaljer og leserne blir servert en unik historie om ei ung jødisk kvinne som holdt seg i skjul i Norge i drøye to år. Den er satt i kontekst av andre verdenskrig og Holocaust mer overordnet på en måte som er forståelig for en ungdomsskoleelev både historiefaglig og språklig.

Marianne Kaurin (2012): Nærmere høst

Roman om jødiske Ilse og familien hennes som bor på Grünerløkka under krigen.  Den starter høsten 1942 hvor livet til Ilse går fra å være ei bekymringsløs jente til at hun er den eneste av familien som ikke blir deportert. Mens vi følger familien inn til gasskammeret, klarer Ilse seg ved en tilfeldighet og vi følger henne over grensen til Sverige. Boken formidler en historie som er lik det mange av jødene i Norge opplevde, ispedd en liten kjærlighetshistorie. Selve krigen er der som et vagt bakgrunnsteppe, og det forblir uklart hvorfor nazistene er ute etter Ilse og familien.

Mikael Holmberg (2010): 26. november

En tegneserie om hvordan arrestasjonene av jødene i Norge under krigen ble opplevd av fire overlevende jøder – en av dem et barn, en annen som overlevde Auschwitz og to som flyktet over grensen til Sverige. God på relevant informasjon i det knappe formatet som en tegneserie utgjør.

Videregående skole

Arne Vestbø (2011): Moritz Rabinowitz. En biografi

Moritz Rabinowitz kom til Bergen som tenåring fordi han hadde slekt der, for deretter å bosette seg i Haugesund. Han etablerte en klesfabrikk og butikker og jobbet hardt for å bli integrert i lokalmiljøet. Samtidig var han svært aktiv i lokalpressen når det gjaldt å protestere og advare mot konsekvensene av den nazistiske utviklingen som fant sted i Tyskland på 1930-tallet. Dette var en sentral grunn til at han raskt kom i søkelyset etter okkupasjonen av Norge, og Rabinowitz ble arrestert allerede desember 1940.  Han ble drept i Sachsenhausen et drøyt år senere.

Bokens styrke er at leseren blir kjent med Rabinowitz som noe mer enn et offer for nazistisk ideologi og politikk, slik enkelte andre liknende biografier tenderer til. Den er også et godt eksempel på at innvandring til Norge ikke er et etterkrigsfenomen, og synliggjør integrasjonsbestrebelser hos den jødiske gruppen og storsamfunnets skepsis til dem. I undervisningssammenheng bør boken suppleres med realhistorisk kunnskap om forholdene i Europa og Nazi-Tyskland i mellomkrigstiden.

Birgit H. Rimstad (2016): Unge tidsvitner

En samling med beretninger basert på intervjuer med jøder som var barn og unge ulike steder i Norge under andre verdenskrig. Vi får innblikk i hvordan det var å være barn under krigen, detaljerte fortellinger om hvordan de opplevde flukten over grensen, hvordan livet i Sverige var og litt om hvordan det var å returnere til Norge.

Den er redigert slik at elevene enkelt bare kan lese ett intervju og jobbe i dybden med dette. Boken er en del av serie som også tar for seg mannlige (Lothe/Storeide 2006) og kvinnelige (Lothe 2013) overlevende. I disse møter vi også jødiske overlevende som var noe eldre da de ble arrestert og deportert.

Simon Stranger (2018): Leksikon om lys og mørke

Et hus i Trondheim er kjernen i en fortelling som på godt vis fletter sammen historien til den beryktede Rinnanbanden, kjent for tortur og drap på svært mange motstandere av det nazistiske regimet i regionen med historien til den jødiske familien Komissar, som kjøpte huset etter krigen. Med alfabetet som utgangspunkt for hvert kapittel – H for håp, Hirsch (Komissar), historie og Henry (Rinnan) – tar Stranger oss gjennom hele historien til de to, nennsomt skrevet inn i den store historien om Holocaust. En særlig styrke ved boken er at den tydelig viser hvor vanskelig det var å være blant de jødene som overlevde krigen, og de psykiske utfordringene det medførte for noen.

Marte Michelet (2014): Den største forbrytelsen

Forfatteren følger familien Braude fra de innvandret til Norge og fram til 1942, gestapo-offiseren Wilhelm Wagner og Stian Bechs oppvekst og liv fram til han blir frontkjemper, medlem av Nasjonal Samling og arbeidet i Statspolitiet.  Hensikten med de to siste, som på ingen måte var toppnazister, er å vise at også vanlige personer kunne bli innbitte antisemitter og nazister. Fokuset på Braudefamilien er illustrerende for hvordan krigen virket på helt vanlige jødiske familier i det noen klarer rømme over til Sverige, mens andre blir deportert og drept.

En styrke ved framstillingen er at den i større grad enn liknende bøker kontekstualiserer hovedpersonene i tiden de var en del av ved å benytte seg av ny forskning om antisemittisme og den nazistiske ideologien før og under andre verdenskrig, samt Holocaust i Norge.

Den er godt skrevet, men egner seg best for relativt lesesterke elever. 

Ida Jackson (2014): Morfar, Hitler og jeg

Hva gjør det med deg å oppdage at han du kjente som en hengiven bestefar har en fortid som overbevist nazist og antisemitt? Hvordan er det å vokse opp i en slik familie og selv ikke vite om dette før du kommer over en liten artikkel på Wikipedia? 

I boken utforsker Ida Jackson bestefarens fortid og forsøker å forstå hvordan han ble en fanatisk nasjonalsosialist, frontkjemper og krigsforbryter. I denne prosessen viser hun hvor komplisert og samtidig så menneskelig hans søken og tilslutning til en uhyrlig ideologi egentlig er, og trekker paralleller til ekstreme tendenser i eget liv på en måte som ytterligere illustrerer kompleksiteten i bestefarens valg. Nettopp ved å velge en slik tilnærming blir det enklere for leseren å forstå bestefarens handlinger under krigen – og ikke minst at vi ikke uten videre kan si at vi ikke hadde gjort det samme under visse omstendigheter. For nazistene var langt fra endimensjonale og iboende onde, og ved å forstå dette er vi kommet noe på vei når det gjelder å forstå deres valg. For de hadde fortsatt et valg, og Jackson viser at vi også må forstå de som ble overgripere for å kunne forstå Holocaust.

For lærere og andre vitebegjærlige lesere

Irene Levin (2020): Vi snakket ikke om Holocaust – mor, jeg og Holocaust

Boken er en god illustrasjon på hvordan Holocaust ikke riktig tok slutt da krigen opphørte for den jødiske befolkningen i Norge og dermed et godt eksempel på siste leddet i kompetansemålet som omhandler konsekvensene av forsøket på å tilintetgjøre jødene. Hun får godt fram hvor smertefullt det var å miste så mange slektninger, bekjente og venner for de overlevende, men samtidig hvor sårt det var å være en overlevende blant så mange drepte. Samtidig viser hun hvordan det jødiske miljøet som et kollektiv også i mange år var preget av de mange tapene. 

Bjarte Bruland (2017): Holocaust i Norge. Registrering, deportasjon, tilintetgjørelse

Den mest omfattende og forskningsbaserte framstillingen om arrestasjonene og deportasjonene av jødene i Norge under krigen fram til nå. Den er på et svært detaljert nivå, og unndrar seg ikke for å ta opp temaer som kan oppfattes som vanskelige eller kontroversielle, slik som norsk politis rolle under arrestasjonene. Samtidig fokuserer den også på de som brakte jøder over grensen, de som skjulte dem i forkant eller andre måter hjalp jøder.

Phillipe Sands (2018): Tilbake til Lemberg

Med utgangspunkt i egen families jødiske historie i byen Lemberg, nå Lviv i Ukraina, tar menneskerettighetsjuristen Sands med oss på en reise gjennom Holocaust og hvordan det og to av innbyggerne fra Lemberg var utgangspunktet for to sentrale juridiske begreper; «forbrytelser mot menneskeheten» og «folkemordskonvensjonen». Samtidig var en tredje innbygger sentral bak de nazistiske Nürnberglovene. Det som kan høres ut som en tørr akademisk framstilling er i virkeligheten skrevet på en slik måte at en lar seg rive med – samtidig som Sands faglige tyngde og evne til å bearbeide en stor mengde kilder på en overbevisende måte kommer tydelig fram.

Einhart Lorenz (2003): Veien mot Holocaust

Et oppslagsverk som dokumenterer i hovedsak hva som skjedde med jøder og andre ofre i Europa dag for dag, måned for måned, år for år, fram til andre verdenskrig opphørte. Forfatteren forklarer sentrale begivenheter, som Wannsee-konferansen og gettooppstanden i Warszawa, og begreper som Nürnberg-lovene, eutanasi og medisinske eksperimenter. Han setter dem inn i sin historiske ramme i det nasjonalsosialistiske Tyskland og det tyskokkuperte Europa.

 

Publisert 6. okt. 2011 09:34 - Sist endret 24. sep. 2020 14:04