Konspirasjonsteorier. Enkle forklaringer på en kompleks verden?

Konspirasjonsteorienes kjennetegn, funksjon og fascinasjon

Ønsket om enkle forklaringer på komplekse spørsmål kan gjøre konspirasjonsteorier appellerende. Hvilken rolle har konspirasjonsteorier i samfunnet og spesielt norsk skole i dag? Med dette kurset ønsker vi å diskutere utvalgte konspirasjonsteorier, deres opphav, kjennetegn og virkning, og se nærmere på hvordan dette påvirker forestillinger og holdninger i samfunnet og særlig blant norsk ungdom i dag.

Bilde: Michael Foran

Konspirasjonsteorier finner veien inn i norsk skole på flere ulike måter. I noen tilfeller er elevers forklaringer på en historisk hendelse påvirket av konspirasjonsteorier, som for eksempel i søken etter svar på hvorfor Holocaust skjedde: Hitler var misunnelig på jødene, fordi de var rike. Her fungerer gammel, antisemittisk konspirasjonsteori som en forklaring på et spørsmål og historisk hendelse man allerede har lært noe om.

På en annen side kan konspirasjonsteorier være fascinerende på egenhånd. Både fordi de utfordrer etablerte sannheter og dermed autoriteter, men også fordi lett tilgjengelige videoer på nettet i noen tilfeller kan fungere som en introduksjon til et nytt og ukjent tema.

Kurset vil blant annet gi en innføring i noen sentrale konspirasjonsteorier og se nærmere på hvordan både lærere og elever kan identifisere slike teorier og møte dem med kritisk tenkning og refleksjon.

Målgruppe

Kurset retter seg mot lærere på ungdomstrinnet og videregående skole, lærerstudenter samt museumspedagoger, og andre som jobber med formidling.

 

Seminaret er gratis og inkluderer lunsj.

Program

09:00 Kaffe, te og frukt  
09:20 Velkommen til HL-senteret Guri Hjeltnes
Direktør HL-senteret
09:30-10:30 Ulv i fåreklær: Konspirasjonsforestillinger på sosiale medier

Cora Alexa Døving

Forsker, HL-senteret

10:30-11:30

Ingenting er som det ser ut som: Konspirasjonstenkning og kildekritikk


Presentasjon av undervisningsopplegg
Vidar Alne Paulsen

Undervisningsleder, Jødisk Museum Oslo
11:30-12:30 Sions vises protokoller: Opphav, innhold og spredning i Norge (1920-1945) Martin Aasbø Ringdal
Formidler, HL-senteret
12:30-13:15 Lunsj  
13:15-14:15

Trolling satt i system: Slik organiseres hets og trusler via nettets mørke hjørner.

Emma Tollersrud
Journalist, Klassekampen
14:15-15:15

Hva skal vi lære bort om 22.juli? - Kildekritikk og historiebevissthet i undervisningen

 

Presentasjon og demonstrasjon av undervisningsopplegg
Stine Furan
Formidler, 22. juli-senteret
15:15-15:30 Oppsummering.  

 

Kursholdere

Cora Alexa Døving er forsker ved Senter for Studier av Holocaust og livssynsminoriteter. Døvings forskning er knyttet opp mot ulike aspekter ved majoritets- og minoritetsrelasjoner. Studier av islamofobi, rasisme og konspirasjonsforestillinger står sentralt. "Konspirasjonsteorier i det ytterliggående høyrelandskapet i Norge" (sammen med Terje Emberland) ble publisert høsten 2018 som en del av forskningsrapporten "Høyreekstremisme i Norge. 
Utviklingstrekk, konspirasjonsteorier og forebyggingsstrategier".

Vidar Alne Paulsen er undervisningsleder ved Jødisk Museum i Oslo. Han har hovedfag i middelalderhistorie fra Universitetet i Bergen. Etter endt utdanning arbeidet han åtte år i Bymuseet i Bergen før han i 2011 ble ansatt som museumspedagog ved Jødisk Museum. Han underviser i jødedom og norsk-jødisk historie, og utvikler undervisningsopplegg for alle alderstrinn.

Martin Aasbø Ringdal har jobbet som formidler ved HL-senterets undervisningsavdeling og er for tiden involvert i prosjektet Nordisk Dembra. Hans masteroppgave i historie (2018) tar for seg den antisemittiske forfalskningen «Sions vises protokoller» i norsk mellomkrigs- og okkupasjonstid. Martin har også bakgrunn som førskolelærer med praksis fra barnehage og barneskole.

Emma Tollersrud er journalist i Klassekampen, hvor hun jobber i innenriksredaksjonen. Hun har vært journalist i blant annet DN Magasinet, Morgenbladet, Aftenposten og Dagsavisen og sjefredaktør i studentavisa Universitas. Emma har en master i politisk sosiologi fra LSE i London, er utdannet journalist fra Høyskolen i Oslo og Akershus og har studert internasjonale studier ved Universitetet i Oslo.

Stine Furan jobber som formidler i 22.juli-senteret, og som rådgiver i senterets fagteam. Hun har bakgrunn som historiker, og har også utdanning i engelsk, psykologi og musikk. I masteroppgaven skrev hun om bakgrunnen til kriminelle sinnssyke ved Kriminalasylet i Trondheim, i perioden 1895-1915. I de siste fire årene har hun jobbet som lektor på en videregående skole i Osloskolen, og på en ungdomsskole i Trøndelag, der hun blant annet har undervist historie, samfunnsfag og psykologi.

 

Publisert 7. jan. 2019 09:34 - Sist endret 11. feb. 2019 10:39