Kurs for lærere

Konspirasjonsteorienes kjennetegn, funksjon og fascinasjon

Ønsket om enkle forklaringer på komplekse spørsmål kan gjøre konspirasjonsteorier appellerende. Hvilken rolle har konspirasjonsteorier i samfunnet og spesielt norsk skole i dag? Med dette kurset ønsker vi å diskutere utvalgte konspirasjonsteorier, deres opphav, kjennetegn og virkning, og se nærmere på hvordan dette påvirker forestillinger og holdninger i samfunnet og særlig blant norsk ungdom i dag.

Utfordringer, erfaringer og potensial for undervisning om Holocaust

Hvordan undervise om Holocaust og sensitive temaer som fordommer og gruppefiendtlighet, forfølgelse og massedrap uten å forenkle, moralisere eller miste ofrenes verdighet av syne? Hvordan skape engasjement hos ungdommer i dag uten å politisere? Hvordan skape refleksjon og kritisk tenkning?

Kurset ble gjennomført i fjor og møtte stor interesse og etterspørsel. Derfor setter vi opp ett nytt kurs med temaet undervisning om Holocaust. Kurset vil kombinere bidrag fra i fjor med nye perspektiver og foredragsholdere.

Hvorfor og hvordan bør vi undervise om folkemord og menneskerettigheter?

Holocaust betegner det største folkemordet i historien. Med massemordet av millioner av mennesker trodde de fleste at et sivilisatorisk nullpunkt var nådd. Men folkemordenes tid var ikke forbi. Både i og utenfor Europa har det blitt begått folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Hvilke muligheter og begrensninger har undervisning om folkemord til å virke forebyggende? Hvilke metoder og vinklinger bør anvendes?

Hvordan kan skolen arbeide mot rasisme og hva kan lærere gjøre gjennom undervisning?

Hva bør lærere vite om elevers opplevelser av rasisme? Hvordan kan vi undervise om temaet, og hvordan kan skolen jobbe forebyggende mot rasisme og diskriminering?

I 2017 kom en undersøkelse fra Antirasistisk Senter som viser at én av tre ungdommer i Norge har opplevd rasisme. I følge HL-senterets befolkningsundersøkelse har 34 % av den norske befolkningen utpregete fordommer mot muslimer. Rasisme og fordommer er en del av elevenes verden og vårt samfunn. Hvordan kan lærere og andre som jobber med elever møte denne utfordringen?

Utfordringer, erfaringer og potensial for undervisning om Holocaust

Velkommen til lærerkurs på HL-senteret 10. oktober 2017

Hvordan undervise om Holocaust og sensitive temaer som fordommer og gruppefiendtlighet, forfølgelse og massedrap uten å forenkle, moralisere eller miste ofrenes verdighet ut av synet? Hvordan skape engasjement hos ungdommer i dag uten å politisere? Hvordan sette i gang refleksjon og kritisk tenkning?

Skjer det en normalisering av ekstreme og autoritære holdninger i samfunnet og hva betyr en slik utvikling for det forebyggende arbeid i skolen? Velkommen til kurs på HL-senteret.

Fortellingen om fortiden forandrer seg ut i fra nåtiden og rommer dermed ulike perspektiver, tilnærminger og innfallsvinkler. Dette gjør historie til et spennende, men samtidig utfordrende undervisningsfag. Seminaret vil særlig ta for seg ulike framstillinger av andre verdenskrig, men vil også se på norsk nasjonalhistorie generelt.

Skolens læreplan sier at elevene skal ha kompetanse om nasjonale minoriteter og urfolks historie, rettigheter og levekår. Samtidig viser forskning at læremidlene ikke er oppdaterte og at det er lite fokus på nasjonale minoriteter i undervisningen. Dette kurset vil vise hvorfor kunnskap om nasjonale minoriteter er relevant for lærere og elever i den norske skolen. Kurset er gratis.

Terrorangrep og økt polarisering i Europa har igjen aktualisert temaene radikalisering og voldelig ekstremisme, også i klasserommet og for læreren. Hva kan skolen gjøre for å forebygge at ungdom trekkes mot ytterliggående handlinger, bevegelser og ideologier?

Nazismen og Holocaust fremstilles og bearbeides gjennom en rekke ulike sjangre og perspektiver. En roman gir en annen inngang til fortiden enn sakprosa. HL-senteret arrangerer et tverrfaglig kurs for lærere i norsk og historie på videregående trinn som utforsker spennet mellom fakta og fiksjon, mellom overgriper- og offerperspektiv, mellom forfatter og forfatterskap. 

Hva er radikalisering? Hva er skolens bidrag i samfunnets innsats mot voldelig ekstremisme? Kurset gir økt kunnskap om radikalisering og ekstreme miljøer i Norge, og kompetanse til å håndtere radikalisering og ytterliggående holdninger i skolen.

For første gang har Fritt Ord, HL-senteret og Raftostiftelsen gått sammen om å arrangere lærerkurs for videregående skole. Vi har valgt oss tema fra Fritt Ords konkurranse, «Ytringsfrihetens helter og antihelter». Kurset arrangeres i samråd med FAU (Fagleg utval) samfunnsfag Hordaland.

Litteratur har en viktig funksjon i bearbeidingen av fortidens hendelser. Samtidig kan litteratur også være kilde til historisk kunnskap og innsikt. HL-senteret arrangerer kurset "Nazisme og Holocaust i litteraturen" for norsk, engelsk og samfunnsfagslærere i ungdomsskolen. Kurset er også åpent for bibliotekarer og andre interesserte.

Årets grunnlovsjubileum gir anledning til å se nærmere på hvordan den norske nasjonalstaten har påvirket ulike etniske gruppers levekår og følelse av tilhørighet. HL-senteret arrangerer jubileumskurs for historielærere i videregående skole.

HL-senteret inviterer til kurs om nazistenes raseideologi og utryddelsesprosjekt. Kurset vil ta opp antisemittisme og rasisme, og trekke linjer fram til ekstremisme i dag. Didaktiske spørsmål knyttet til Holocaust- og folkemordsundervisning vil også belyses.

Første verdenskrig representerte en kulturell, politisk og verdimessig katastrofe for Europa, og beredet grunnen for radikale og totalitære politiske massebevegelser. HL-senteret ønsker med dette kurset å belyse nazismen og kommunismen i sammenheng.

Oppfatninger om minoriteter i Norge er ofte preget av stereotypier. Hvilke forestillinger om  «de andre» dominerer, og hvordan og hvorfor oppstår disse? Hva er fakta og hva er fordommer?

Kurset vil gi grunnleggende kunnskap om norske minoriteter. Vi vil også diskutere forholdet mellom majoritet og minoritet i et samfunn, og undersøke historiske og nåtidige forestillinger om samer, romanifolk, rom, jøder og muslimer.

Litteratur har en viktig funksjon i bearbeidingen av fortidens hendelser, ikke minst andre verdenskrig. På hvilke måter belyser norsk litteratur nazisme og Holocaust? Hvor går grensene mellom fakta og fiksjon når Holocaust fremstilles litterært? Hvordan kan vi lese verk av forfattere med nazistiske sympatier? På kurset vil litteraturvitere, historikere, forfattere og didaktikere gi ulike innfallsvinkler til hvordan litteratur generelt, og skjønnlitteratur spesielt, kan brukes når nazisme og Holocaust tas opp i norsk- og historieundervisning.

HL-senteret inviterer til kurs om nazistenes raseideologi og utryddelsesprosjekt. Kurset vil ta opp antisemittisme og rasisme og trekke linjer fram til ekstremisme i dag. Didaktiske spørsmål knyttet til Holocaust- og folkemordsundervisning vil også belyses.

Første verdenskrig representerte en kulturell, politisk og verdimessig katastrofe for Europa, og beredet grunnen for radikale og totalitære politiske massebevegelser. HL-senteret ønsker med dette kurset å belyse nazismen og kommunismen i sammenheng.      

Temaer som tas opp gjennom forelesninger og diskusjoner er jødenes historie i Norge og Europa, forestillinger om jøder i forskjellige sosiale og religiøse grupper i Norge, presentasjon av nåtidige former for antisemittisme og se nærmere på debatten om omskjæring av gutter. Kurset er et samarbeid mellom HL-senteret og Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo. 

HL-senteret inviterer til lærerkurs om den nazistiske staten og den nazistiske masseutryddelsespolitikken i Norge og det øvrige Europa. Vi ser også på det ideologiske bakteppet og trekker historiske linjer frem til i dag. Deltakerne får tips til kilder og undervisningsopplegg, og vi vil diskutere didaktiske innfallsvinkler.

Kurset retter seg mot lærere i videregående skole, og utforsker hvordan nazisme, nazistisk okkupasjon og utryddelsespolitikk har vært med på å forme norske og europeiske tankesett.