Hvordan kan skolen markere Holocaustdagen?

Den 27. januar er den internasjonale Holocaustdagen. Minnemarkeringen er en årlig begivenhet som understreker Holocausts betydning i vår historie og utvikling, i nasjonal og internasjonal sammenheng.

I videoen under snakker elever om hvorfor det er viktig å markere Holocaustdagen.

Mange skoler i Norge velger hvert år å markere den 27. januar. Dette er dagen da styrker fra Sovjetunionen frigjorde de overlevende fangene i konsentrasjons- og tilintetgjørelsesleiren Auschwitz-Birkenau. 

Det er ulike måter å minnes ofrene etter nazistenes utryddelsespolitikk og folkemord, med mange pedagogiske, faglige og kreative løsninger for en slik dag.

Under er HL-senterets tips til hvordan planlegge og gjennomføre Holocaustdagen i skolen.

Tips til markering av Holocaustdagen 

1) Forankring i personalet

Personalet bør hvert år drøfte hva skolen vil med en slik markering og hvorfor er det viktig for skolen å avholde markeringen. Skolens personale kan sammen drøfte følgende spørsmål:

  • Hvorfor ønsker vi å markere Holocaustdagen? Hva er viktig for skolen og skolens personale?
  • Hva får elevene ut av en slik dag? Hva vil vi lære dem og hvorfor? 
  • Hvilke deler av historien skal være årets tema, og hvordan kan minnemarkeringen vinkles inn mot samtiden? Hvilken betydning har det for oss i dag? Her er det mulig for skolen å velge årets fokus slik at markeringen blir ulik fra år til år. 
  • Hvordan kan markeringen inngå i skolens arbeid med tverrfaglige temaer? 
  • Hvilke klassetrinn passer markeringen for? Bør alle elevene delta på alle aktiviteter? Hvordan kan det evt. tilrettelegges for de yngste eller for elever med ulike traumatiske familiehistorier knyttet til folkemord, alvorlige brudd på menneskerettigheter og/ eller flukt?

2) Bruk tid på for- og etterarbeid med alle elevene som deltar

  • Forarbeid skaper forståelse hos elevene om hvorfor de deltar i en minnemarkeringen for holocaustofrene. Det forbereder elevene og hjelper dem å bearbeide inntrykkene underveis og å bygge forståelse i etterkant. Minnemarkeringer kan ikke erstatte undervisning, men er et godt supplement og kan tilrettelegge for filosofisk, religiøs eller politisk refleksjon på en annen måte enn historieundervisning. Ikke minst er det en god anledning til å aktualisere vårt ansvar for å styrke demokrati og menneskerettigheter i dag. 
  • Deltakelse i minnemarkeringen kan engasjere elevene. For- og etterarbeid sikrer at elevene har mulighet til å lufte sine spørsmål, følelser og fortellinger. Legg til rette for at slike spørsmål kan drøftes åpent. Vær forberedt på å utforske andre tilfeller av folkemord, rasisme, slaveri, forfølgelse eller kolonialisme i moderne tid.
  • Bygg gjerne opp et større undervisningsopplegg rundt Holocaustdagen. Minnemarkeringen representerer en fin anledning til å gjennomføre prosjekter på tvers av generasjoner, oppmuntre til diskusjon mellom familiemedlemmer om beslektede, dagsaktuelle temaer og tilrettelegge for andre former for samfunnslære.
  • Minnemarkeringer er en god anledning til å trene elevenes historiebevissthet. Legg gjerne til rette for samtaler om hvordan våre oppfatninger av fortiden farges av slike minnemarkeringer og hva er det samfunnet ønsker å oppnå med å lage en minnemarkering.
    Illustrasjon: Kristian Hammerstad/byHands

3) Forbered elever, foreldre og foresatte om innholdet i minnemarkeringen

  • Også foreldre, foresatte og evt. nærmiljøet bør informeres godt om når og hvordan Holocaustdagen markeres på skolen. Kanskje kan skolen arrangere et samarbeid med lokale livssynsorganisasjoner, politikere eller kunnskapssentere og museer.
  • Foresatte kan være gode støttespillere i forberedelsene av elevene.
  • Informer i god tid. 

4) Avhold selve markeringen uten å vektlegge de grusomme detaljene 

  • Tilpass taler, aktiviteter, filmvisninger og bilder til elevenes alder.
  • Det finnes mange gode måter å minnes ofrene uten å legge hovedvekten på det mest dehumaniserende og grusomme ofrene opplevde. Man kan for eksempel minnes personene som ble forfulgt og/ eller drept gjennom å minnes det livet de levde.
  • Med god tilrettelegging kan også de yngste delta. Individhistorier kan være gode innganger for alle aldersgrupper.

5) Få frem at mange grupper ble utsatt for nazistenes utryddelsespolitikk

  • Holocaustdagen er til minne om ofrene for nazistenes folkemord i perioden 1933-1945. I norsk sammenheng er det naturlig å inkludere og minnes norske jøder og rom. I tillegg ble flere grupper utsatt for nazistenes utryddelsespolitikk i samme periode.
  • Unngå å rangere lidelse. Alle ofre for nazistenes utryddelsespolitikk har krav på sin historie og smerte. Konteksten for og motivasjonen for forfølgelse og drap trenger likevel ikke ha vært de samme. Drøft med elevene hva det vil si "å sammenligne" kontra "å sidestille".


    Lyslykter laget av de yngste elevene på Brandengen skole
    Foto: Brandengen skole
Publisert 20. jan. 2021 11:27 - Sist endret 27. jan. 2021 11:20