Streaming - Side 5

"Veien inn i krigen - og ut av den. Krigsårene og de lange linjer". Foredrag ved Ole Kristian Grimnes.

Foredrag ved Sigrun Slapgard. Det ble sagt om Sigrid Undset at hun var det første mannfolket som ledet Forfatterforeningen. Likevel ble hun og hennes store innsats lenge før 2. verdenskrig nærmest glemt. 

Foredrag ved Jon Rognlien. Fascisme-begrepet brukes i mange sammenhenger, og diskusjonene om hva som kan kalles fascisme og ikke, tar ingen ende. Men hva betyr egentlig selve ordet? Hva fikk Mussolini til å velge fasces-symbolet og hvor hadde han sine ideer fra?

Se foredraget.

"Makt, motmakt og avmakt. Nazifiseringsfremstøt og holdningskamp på Universitetet 1940-1943", foredrag ved Jorunn Sem Fure. 

Studentersamfunnet ble oppløst av okkupasjonsmyndighetene 24. september 1940 etter en foredragskveld der talerne og tilhørerne markerte en antinazistisk front. Dette var siste gang på fem år det frie ord ble benyttet fra den tradisjonsrike akademiske talerstolen.

Foredrag ved Cora Alexa Døving. Begrepet rasisme har vært brukt om forferdelige hendelser, monumental urettferdighet og stor lidelse gjennom tidene. Men det beskriver også hendelser, ytringer og holdninger vi finner rundt oss til daglig.

Se foredraget.

"SS-staten Norge. De norske Waffen-SS-frivillige og Himmlers planer for Norge", foredrag ved Terje Emberland.

Av alle tyske instanser var det SS som hadde de mest ambisiøse og langsiktig mål i det okkuperte Norge. Opprettelsen av en tysk sivilforvaltning under Reichskommissar Terboven ga SS stor makt til å forsøke å gjennomføre ambisjonene om rask innlemmelse i fremtidens storgermanske rike.

I foredragsserien "Et ufritt Norge" har vi kommet frem til Bjarte Brulands foredrag: "Deportasjonen av jøder fra Norge under 2. verdenskrig. Antijødisk politikk i Norge i europeisk perspektiv."

Bernt H. Lund vokste opp i et hjem preget av politisk engasjement og foreldrenes kristen-pasifistiske livssyn. I 1942, samme år som han tok examen artium, ble han arrestert for illegal avisdistribusjon og satt på Grini og deretter i Sachsenhausen i Tyskland fram til frigjøringen i 1945. I samtalen vil Bernt H. Lund reflektere ut fra egne erfaringer, i krig og fred.

Den berømte norske psykiateren Leo Eitinger kom til Norge to ganger: Først som flyktning fra Praha høsten 1939, deretter i mai 1945 som en av få norske Holocaust-overlevende.

Historiker og statsviter Odd-Bjørn Fure belyser i dette foredraget hvordan de tyske okkupasjonsregimene var meget forskjellige og fundert på ulike hensyn. De viktigste av disse var majoritetsbefolkningens plassering i nazistenes trosforestillinger om rasehierarkier, territorienes geostrategiske betydning og landenes ressurser for krigføringen.

Denne høsten fortsetter møteserien «Guri i samtale med …». Her vil Guri Hjeltnes, historiker, forfatter og HL-senterets direktør, møte mennesker som med ulike utgangspunkt belyser 2. verdenskrig, etterkrigstiden, samtiden og andre av HL-senterets temafelt.

Her kan du se samtalen med Herman Kahan.  

Nytt søndagsforedrag på HL-senteret - 31. mai kl. 14.00 - ved Inger Skjelsbæk. Srebrenica er byen som for alltid vil huskes som stedet der en av de største forbrytelsene i Europa etter andre verdenskrig fant sted. Den lille byen i øst-Bosnia ble åsted for en massakre som hverken ble stoppet eller hindret til tross for stor internasjonal oppmerksomhet og tilstedeværelse.

Foredrag ved historiker Synne Corell og professor Øystein Sørensen. Lørdag 30. mai kl. 14.00 i Gamle Festsal, UiO, Karl Johans gate.  Foredragene er de siste i serien "Et ufritt Norge - 2. verdenskrig 70 år etter" - et samarbeidsprosjekt mellom HL-senteret og Universitetet i Oslo.

Foredrag ved Guri Hjeltnes lørdag 9. mai kl. 14.00. Sted: Gamle Festsal, UiO, Karl Johans gate. Hva slags liv levde folk flest under okkupasjonen? Foredraget går inn i livet til menn, kvinner og barn i det tyskokkuperte Norge - med økende rasjonering, kalde vintre, sensur i avisene, opplevelsen av nye fronter og nye horisonter. Livet og eksilmentalitet på utefronten er også et tema som vil bli tatt opp. 

Lørdag 25. april kl. 14.00: Foredrag ved forfatter og journalist Alf R. Jacobsen. Sted: Gamle Festsal, UiO, Karl Johans gate. Hitler var overbevist om at Murmansk ville falle da han i 1941 ga ordre om å angripe det nordvestlige Sovjetunionen fra baser i Norge og Finland.  I løpet av noen uker var 50 000 tysker og russere drept i et av Hitlers første nederlag.

Foredrag ved Arnfinn Moland: Hva kan defineres som sivil motstand? Like etter at Josef Terboven hadde innført ettpartistaten, kom første forordning som slo fast at “Offentlige tjenestemenn som etter sin politiske holdning ikke byr noen sikkerhet for at de med hele sin kraft vil medvirke til den politiske nyordning, kan avskjediges fra tjenesten”. Flere yrkesgrupper ble stilt på prøve. 

Foredrag av Ida Jackson. Boken «Morfar, Hitler og jeg» handler om hvordan forfatteren, etter å ha fått vite sannheten om morfarens bakgrunn, måtte se både familien og seg selv i et nytt lys. Jackson tar utgangspunkt i sin egen familiebakgrunn for å formidle norsk krigshistorie på en annerledes måte. Fortidens ekstremisme brukes også i et forsøk på å forstå ekstreme holdninger i dag. 

Alle har hørt om Max Manus, Kjakan og gutta på skauen. Færre har hørt om kvinnene som gikk inn i motstandskampen under andre verdenskrig. At også kvinner fikk skytetrening og bar våpen, at kvinner ledet motstandsgrupper og drev spionasje, at de hjalp til i sabotasjeaksjoner i kampen mot den tyske okkupasjonsmakten er en underkommunisert del av den norske krigshistorien. 

Hvorfor er det så mange mennesker rundt i verden på flukt? Er det krig, religion, naturkatastrofer eller fattigdom som er årsakene? Siden andre verdenskrig har det aldri vært så mange mennesker på flukt i verden og historiene bak dette blir også stadig mer sammensatte. 

Søndag 1. mars kl. 15.30. Foredrag av Bjørn Westlie. Nærmere 100 000 sovjetiske krigsfanger var slaver i Norge under krigen. Rundt 13 000 av dem var med på å bygge Nordlandsbanen. På den 14 mil lange strekningen fra Mo i Rana til Fauske samarbeidet Norges Statsbaner (NSB) med de tyske okkupantene.