Vedtekter for HL-senteret

HL-senterets vedtekter er vedtatt av Det akademiske kollegium ved Universitetet i Oslo den 27. mars 2001, med endringer vedtatt av Universitetsstyret av den 21. januar 2003 og endring vedtatt av rektor ved Universitetet i Oslo den 16. november 2005.

§ 1 Opprettelse

Stiftelsen Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter er opprettet som følge av det historiske og moralske oppgjøret med behandlingen i Norge av den økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrig, jf. NOU 1997: 22 - Inndragning av jødiskeiendom i Norge under den 2. verdenskrig, spesielt del III og IV.2, St prp nr 82 (1997 – 98) - Et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen i Norge av den økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrig, Innst S nr108 (1998 – 99) – Innstilling fra justiskomiteen om et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen i Norge av den økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrig samt Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets brev til Universitetet i Oslo av 29/03/99 om oppfølging av St prp nr 82 (1997 - 98) – Opprettelse av et senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge.

§ 2 Formål

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter er et forsknings-, utdannings- og formidlingssenter som bygger sin aktivitet på to pilarer. 

Senterets hovedpilar er å drive forskning og kunnskapsformidling om Holocaust. Aktiviteten skal spesielt knyttes til det norske kapittel i historien om Holocaust. Senteret skal også studere antisemittismens historie og antisemittisme i dag og i tiden fremover, i Norge og i et internasjonalt perspektiv.

Med utgangspunkt i den kunnskap disse studier gir, skal senteret drive forskning knyttet til folkemord og beslektede brudd på menneskerettighetene. Senteret skal også studere menneskelige reaksjoner på slike overgrep hos ofrene og deres etterkommere. 

Senterets andre pilar er studier av minoriteter, spesielt religiøse minoriteter og livssynsminoriteter. Aktiviteten skal fokusere på minoritetenes vilkår i Norge, historisk og i samtiden, samt deres rolle i et flerkulturelt samfunn. 

Senterets formidlingsoppgaver skal ivaretas gjennom et tilbud til skoleverket, universiteter og høgskoler og det norske samfunn generelt. Tjenesten, som også skal ha en forebyggende funksjon, skal dekke informasjon og undervisning om Holocaust og massive brudd på menneskerettighetene. Senteret skal formidle kunnskap gjennom opprettelse og drift av et permanent Holocaustmuseum med tilhørende arkiv, bibliotek og audiovisuelle tjenester. Senterets dokumentasjons- og bibliotekstjeneste skal også dekke senterets øvrige forskningsfelt.

 § 3 Forholdet til Universitetet i Oslo

Senteret er en alminnelig stiftelse som reguleres av Stiftelsesloven, lov nr. 59 av 15. juni 2001.Økonomisk ansvar som grunner seg på stiftelsens virksomhet, kan bare gjøres gjeldende overfor stiftelsen. 

Forholdet mellom senteret og Universitetet i Oslo reguleres gjennom en rammeavtale som fastlegger gjensidige rettigheter og plikter. Rammeavtalen og endringer i denne skal godkjennes av Kunnskapsdepartementet.

Stiftelsens årsoppgjør, jf § 11, skal legges frem for styret ved Universitetet i Oslo.

 § 4 Samarbeid med andre institusjoner

Stiftelsen skal inngå samarbeid med Yad Vashem i Jerusalem, Jødisk museum Trondheim, Jødisk museum Oslo og for øvrig med andre institusjoner nasjonalt og internasjonalt i den utstrekning slikt samarbeid bidrar til å oppfylle stiftelsens formål.

 § 5 Stiftelsens kapital og finansiering

Stiftelsen har ved opprettelsen en grunnkapital på 40 mill kr. Stiftelsens kapital består av grunnkapitalen og eventuell tilleggskapital. Grunnkapitalens realverdi skal søkes opprettholdt. 

Den løpende driften av stiftelsen dekkes av avkastningen av stiftelsens grunnkapital og tilleggskapital, gjennom betaling for oppdrag fra private og offentlige oppdragsgivere, offentlige tilskudd og gaver. I ekstraordinære tilfeller kan hele årets avkastning benyttes. Dersom det i ett eller flere år benyttes mindre av avkastningen enn det som fremgår av bestemmelsene ovenfor, kan overskuddet benyttes i senere år. Med overskudd menes her differansen mellom grunnkapitalen justert i forhold til SSBs konsumprisindeks og stiftelsens egenkapital slik den fremkommer i regnskapet for det forutgående år.

§ 6 Styret

Styret består av 9 medlemmer med personlige varamedlemmer, hvorav ett medlem med varamedlem oppnevnes av Kunnskapsdepartementet og ett medlem med varamedlem velges av og blant de fast ansatte. De øvrige oppnevnes slik:

  • To medlemmer og varamedlemmer etter forslag fra Det Mosaiske Trossamfund Oslo.
  • Ett medlem og varamedlem etter forslag fra Det Jødiske Samfunn i Trondheim.
  • Ett medlem og varamedlem etter forslag fra Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.
  • Tre medlemmer og varamedlemmer etter forslag fra styret ved Universitetet i Oslo.
  • Medlemmer og varamedlemmer oppnevnes eller velges for en periode på tre år.

Ingen kan være medlem og/eller varamedlem i mer enn ni år sammenhengende. En person som har vært medlem og/eller varamedlem i ni år sammenhengende kan likevel senere oppnevnes eller velges til medlem eller varamedlem. Styret velger selv leder og nestleder. Dersom det ved valg av leder eller nestleder ikke oppnås flertall for en kandidat, oppnevnes leder eller nestleder av rektor ved Universitetet i Oslo. Styret innkalles av styrets leder. Ett styremedlem og direktøren, jf § 7, kan hver for seg kreve at styret innkalles. Styret er beslutningsdyktig når minst 5 medlemmer eller varamedlemmer, inklusiv leder eller nestleder, er til stede. Styrets vedtak fattes med simpelt flertall. Ved stemmelikhet gjelder det som leder, eventuelt nestleder, har stemt for. Varamedlem som ikke møter for sitt styremedlem, har anledning til å delta på styrets møter med talerett, men uten stemmerett. Styret er stiftelsens øverste organ og har den øverste ledelse av stiftelsens virksomhet. Styret plikter å sørge for at stiftelsens formål ivaretas. Det tilligger styret spesielt

  •  å vedta senterets strategiske plan og årsplan;
  •  å tilsette direktør og fastsette lønn, tilsettingsvilkår samt instruks for denne stillingen;
  •  å foreta tilsetting og fastsette lønn og andre tilsettingsvilkår for øvrige stillinger såfremt myndighet til dette ikke er delegert til direktøren;
  •  å forvalte stiftelsens midler, jf § 10;
  •  å påse at formuesforvaltning og regnskap, jf § 11, er under betryggende kontroll;
  •  å foreslå omdanning av stiftelsen og vedtektsendringer, jf § 12;
  •  å engasjere revisor.

Godtgjørelse til styrets medlemmer fastsettes av styret ved Universitetet i Oslo etter forslag fra direktøren.

§ 7 Daglig ledelse 

Den daglige ledelse av stiftelsens virksomhet ivaretas av direktøren i henhold til instruks fastsatt av styret. Direktøren har ansvar for at virksomheten drives i samsvar med vedtektene og de vedtak som fattes av styret. Direktøren deltar på styrets møter uten stemmerett. Direktøren sørger for at det føres protokoll fra styrets møter.

§ 8 Forskningens offentlighet

All forskning som drives ved stiftelsen skal være offentlig.

§ 9 Representasjon utad 

Styret representerer stiftelsen utad. Styret kan gi to styremedlemmer eller ett styremedlem og direktøren i fellesskap myndighet til å representere stiftelsen utad. Direktøren kan alltid representere stiftelsen utad i saker som gjelder den daglige driften av stiftelsen.

§ 10 Formuesforvaltningen

Stiftelsens midler skal, i den grad de ikke deles ut, plasseres slik at sikkerheten ivaretas på en fullt ut forsvarlig måte og slik at avkastningen blir tilfredsstillende for å ivareta stiftelsens formål.

§ 11 Årsoppgjør

For stiftelsen skal det føres fullstendig regnskap og avlegges årsoppgjør som skal bestå av resultatregnskap, balanse og årsberetning. Regnskapsåret skal følge kalenderåret, og årsoppgjøret skal baseres på regnskapsloven og god regnskapsskikk.

Styret ved Universitetet i Oslo kan endre vedtektene etter forslag fra styret. Vedtektsendringer skal godkjennes av Det Mosaiske Trossamfund Oslo og Det Jødiske Samfunn i Trondheim.

Endringer av formål, opphør av stiftelsen, deling, sammenslutning med andre og andre vedtektsendringer av vesentlig betydning skal i tillegg godkjennes av Kunnskapsdepartementet. Blir stiftelsen oppløst, skal stiftelsens gjenværende aktiva overføres Det Mosaiske Trossamfund Oslo og Det Jødiske Samfunn i Trondheim etter en fordeling og på de betingelser som bestemmes av Kunnskaps-departementet. Det forutsettes at midlene skal anvendes i samsvar med stiftelsens formål, jfr.§ 2 Formål.

Publisert 6. okt. 2011 09:35 - Sist endret 17. nov. 2020 11:53