print logo

Leo Eitingers koffert

Psykiater Leo Eitingers legekoffert var en av de få eiendelene han ikke etterlot seg da han måtte flykte fra Tsjekkoslovakia i 1939. Kofferten var kjøpt i Brno og inneholdt medisinsk utstyr, instrumenter og medisiner.

Foto: www.chrisharrison.no

Leo Eitinger ble født i en jødisk familie den 12. desember 1912 i den lille byen Lomnice i dagens Tsjekkia, den gang Østerrike-Ungarn. Tyskernes okkupasjon av Tsjekkoslovakia og etableringen av protektoratet Böhmen-Mähren den 15. mars 1939 førte til en radikalt forverret situasjon for de tsjekkiske jødene. Antisemittiske lover ble gradvis innført, og flere tusen la på flukt fra sitt hjemland. Eitinger var en av dem. Like etter okkupasjonen og kun to år etter at han hadde bestått den medisinske embetseksamen, mistet Eitinger retten til å praktisere.

Okkupasjonen av Tsjekkoslovakia medførte en sterk økning i antallet flyktninger fra nazismen. De tidligere flyktningebølgene ble utløst like etter Hitlers maktovertakelse i 1933, etter innføringen av Nürnberglovene i 1935, etter det østerrikske Anschluss i mars 1938 og etter annekteringen av Tsjekkoslovakias Sudet-områder i oktober 1938. Jøder, politiske meningsmotstandere og intellektuelle utgjorde de tre hovedkategoriene av flyktninger, men grensene mellom de ulike kategoriene var glidende.

Jødene hadde de desidert vanskeligste vilkårene hva angikk mulighetene for eksil i et nytt land. Selv om de ble forfulgt med utgangspunkt i regimets antisemittiske politikk, ble jødene ofte definert som økonomiske flyktninger, og dermed nedprioritert i forhold til de politiske flyktningene. Dette var i stor grad tilfelle også i Norge. Med historiker Knut Kjeldstadlis ord var praksis i norsk flyktningpolitikk «grovt sagt slik at for politiske flyktninger var det mulig å slippe inn og bli, men ikke alltid, for jøder var det nesten umulig å komme inn – men ikke alltid».

Eitinger var en av de rundt 400 jødiske flyktningene som til slutt fikk opphold i Norge, etter iherdig innsats fra den norske Nansenhjelpen. Etter den tyske okkupasjonen av Norge ble Eitinger og andre jødiske flyktninger fra tyske områder ansett som spesielt farlige av de nazistiske myndighetene. Dette var årsaken til at Eitinger ble fengslet allerede 16. mars 1942. Et knapt år senere, den 25. februar 1943, ble han og 157 andre jøder deportert med lasteskipet Gotenland – med sikte på tilintetgjørelse.

Eitinger var en av de 34 overlevende av i alt 772 deporterte norske jøder. Etter krigen vendte han tilbake til Norge, og ble internasjonalt anerkjent for sitt pionerarbeid innenfor moderne krise- og katastrofepsykiatri.

 

Tekst: Jan A.S. Brustad

Litteratur:
Folkemord.no
Oskar Mendelsohn, Jødene i Norge. Historien om en minoritet, Oslo 1992
Einar Niemi, Jan Eivind Myhre og Knut Kjeldstadli, «I nasjonalstatens tid 1814-1940», i Norsk innvandringshistorie, bind 2, Oslo 2003
Magne Skjæraasen, Lege for livet. En bok om Leo Eitinger – medmennesket, Oslo 1988

Publisert 9. jan. 2013 16:06 - Sist endret 5. sep. 2018 10:27