Fotografi av Edgar og Vera Brichta

Det store flertallet av de norske jødene som overlevde Holocaust, flyktet over grensen til Sverige. Bare 34 jøder overlevde etter å ha blitt deportert fra Norge med sikte på tilintetgjørelse. Den siste gruppen av jøder som overlevde den andre verdenskrig, var de som forble skjult i Norge gjennom hele krigen. Det nøyaktige tallet på overlevende som berget livet ved å holdes skult i Norge, er usikkert. Historikere har anslått at det kan ha dreid seg om rundt hundre personer. Edgar Brichta var en av dem.

Fotografi av Edgar og lillesøsteren Vera Brichta. Fra HL-senterets arkiv.

I likhet med Karl Peter Federer (se månedens gjenstand i juli), var Edgar Brichta en av de 37 jødiske barna fra det okkuperte Tsjekkoslovakia som med støtte fra Nansenhjelpen ankom Norge høsten 1939. Brichta var også ett av de ni barna som reiste videre fra Oslo til Bergen, der ekteparet Arne og Agnes Normann ventet som fosterforeldre. Paret hadde lenge ønsket seg barn uten å lykkes, og meldte seg derfor da Nansenhjelpen gjennom avisannonser søkte pleieforeldre til flyktningebarna fra Tsjekkoslovakia. 27. oktober 1939 ankom Brichta sitt nye hjem i Laksevåg. I motsetning til Federers familie i Tsjekkoslovakia, ba ikke Brichtas foreldre om å få sønnen sendt tilbake til hjemlandet etter okkupasjonen av Norge. Den avgjørelsen reddet Brichtas liv.

De første ukene etter den tyske innmarsjen deltok Brichtas nye pleiefar, Arne Normann, i kampene mot de invaderende troppene. I kjølvannet av den tapte motstandskampen gjorde Normann en drastisk helomvending: Han meldte seg inn i Nasjonal Samling, og ble i løpet av kort tid partiets ordfører i kommunen. Da kunngjøringen om stempling av jødiske identitetskort ble offentliggjort i januar 1942, levde altså Brichta i hjemmet til en av Laksevågs viktigste NS-menn. Likevel fulgte Brichtas pleieforeldre Nansenhjelpens anmodning om ikke å levere de jødiske flyktningebarnas pass til stempling, noe som bidro sterkt til at Brichta unngikk arrestasjonene høsten samme år.

Det at Normann var NS-ordfører, gjorde imidlertid at Brichta, i motsetning til de andre gjenværende flyktningbarna i Bergen, ikke ble evakuert over grensen til Sverige vinteren 1942-43. Ettersom «hans pleiefar var blitt nazist», som representanter fra Nansenhjelpen skrev etter krigen, fryktet man anmeldelser. Dette ville utsette «både barna og deres hjelpere for unødig fare». Brichta ble boende hos ekteparet Normann frem til årsskiftet 1942/43. Etter dette ble risikoen vurdert som prekær av representanter for Nansenhjelpen, og antakelig også av Arne Normann selv. Brichta overlevde resten av krigen i skjul hos flere personer med tilknytning til Nansenhjelpen og motstandsbevegelsen – deriblant distriktslege i Fusa, Kari Øpstad. Begge foreldrene og lillesøsteren Vera ble deportert fra Slovakia i juni/juli 1942, og endte sannsynligvis sine liv i Auschwitz.

 

Tekst: Jan A.S. Brustad

 

Litteratur

Bjarte Bruland, Det norske Holocaust, Oslo 2008

Guri Hjeltnes og Berit Nøkleby, Barn under krigen, Oslo 2000

Frank Rossavik, Det niende barnet, Oslo 2009

 

Tidligere «Månedens gjenstand»

Publisert 1. nov. 2013 10:40 - Sist endret 8. mai 2015 11:23