Pinsebevegelsen

Pinsebevegelsen er en av verdens raskest voksende religiøse bevegelser. Den er blant annet kjent for sin tungetale og sang. Pinsebevegelsen fylte 100 år i 2007, og har nærmere 50 000 medlemmer i Norge.

Den hellige ånd fremstilt som en due. Glassmaleri av Gian Lorenzo Bernini ca. 1660 i Peterskirken i Roma.

HL-senteret gjør oppmerksom på at artikkelen er snart ti år gammel og skal oppdateres.

Pinsebevegelsen er en kristen bevegelse som har sitt utspring i baptistkirken i USA og i metodistkirken i Norge. Det som skiller pinsebevegelsen fra andre kristne retninger er forestillingen om at den hellige ånd er til stede i verden på samme måte nå som den var da Jesus’ apostler, ifølge bibelen, fikk evnen til å tale mange forskjellige språk. Pinsebevegelsen kaller dette tungetale, og det betyr at den hellige ånd snakker gjennom munnen til den enkelte troende.

Første gang en kristen opplever tungetale, sier pinsebevegelsen at vedkommende er døpt i ånden. Selv om tungetale er det som mange forbinder med pinsebevegelsen, betyr deres tanke om at den hellige ånd er til stede i verden blant annet at syke kan bli friske på samme måte som Jesus gjorde syke friske, og fikk døde til å leve igjen.

I 1906 kom metodistpastoren Thomas Ball Barratt tilbake til Kristiania etter en lengre reise i USA. Formålet med reisen hadde vært å skaffe til veie midler til et nytt bygg for Kristiania Bymission. Med seg tilbake hadde pastoren ikke noen større pengesum, men han hadde vært vitne til en stor vekkelse i USA, og hadde selv opplevd åndsdåpen. Barratts hjemkomst kan sies å markere begynnelsen på det som senere ble til pinsebevegelsen i Norge. Mye tyder på at Barratt ikke mente å stifte noen ny religiøs retning. Fra 1907 og fremover forsøkte han å å spre åndsdåpen som en allmennkristen erfaring. Han meldte seg ikke ut av metodistkirken før i 1916.

I dag teller pinsebevegelsen over en halv milliard mennesker over hele verden, den har omlag 50 000 medlemmer i Norge og anses for å være en av de raskest voksende bevegelser i verden. Pinsebevegelsen er Norges fjerde største trossamfunn og verdens største protestantiske retning.

Pinsebevegelsen var på sitt mest aktive i tiden 1930-35 da de vokste fra 8 000 til 16 000 medlemmer i Norge. Hoveddelen av medlemmene internasjonalt finnes i Sør-Amerika og Afrika. Dette er et resultat av utstrakt misjon. Fra 1920-tallet har pinsebevegelsen i Norge hatt voksendåp - eller «troendes dåp» som de selv kaller det - fordi de mener at å ta imot frelsen skal være et valg den enkelte skal ta selv.

Pinsebevegelsen er ikke én religiøs retning. Det er svært viktig for pinsemenigheter at alle menigheter er uavhengige. Det finnes altså ikke noen internasjonal eller nasjonal øverste leder i pinsebevegelsen, men hver eneste forsamling er sin egen leder. Siden 1980 har pinsebevegelsen delt seg noe og det er kommet en del kristne sentre som har sitt opphav i nsebevegelsen. Disse sentrene kalles Trosbevegelsen og/eller nykarismatiske. Mest kjent er Oslo Kristne Senter og Levende Ord.
 

Emneord: Religion, Kristendom, Pinsebevegelsen, Baptisme, Metodisme
Publisert 6. okt. 2011 09:34 - Sist endret 29. apr. 2020 13:10