Den romersk-katolske kirke

Omtrent halvparten av alle kristne i verden er romersk-katolske. Den romersk-katolske kirken er utbredt over hele verden og har Paven som overhode.

Apostelen Peter. Detalj av freske malt av Masaccio (1401-1428) i Brancacci-kapellet i Firenze. Kilde: Wikipedia, brukernavn: Eloquence.

HL-senteret gjør oppmerksom på at artikkelen er snart ti år gammel og skal oppdateres.

Sentralt i den romersk-katolske troen står den guddommelige treenighet av Gud Fader, Jesus Kristus og Den Hellige Ånd. Jesus Kristus er formidleren av guddommelig frelse. Enhver må forholde seg personlig til Jesus Kristus som frelser for å komme til himmelen. Den romersk-katolske kirke har syv sakramenter: dåp, konfirmasjon, ekteskap, nattverd, skriftemål, prestevielse og sykesalving. Sakramenter er hellige handlinger, det vil si at de formidler frelse. Sakramentene som er nødvendige for å være katolikk er dåp, konfirmasjon, nattverd og skriftemål. Dåp, konfirmasjon og ekteskap kan bare utføres én gang. Nattverd og skriftemål bør gjennomføres minst én gang hvert år. 

Grunnlaget for Den romersk-katolske kirke er både den kristne bibelen og tradisjonelt godkjente fortolkninger av Bibelen gjennom historien. De mest kjente bibelfortolkere i Den romersk-katolske kirke er Augustin (354–430) og Thomas Aquinas (1225–1274). I tillegg regnes pavenes fortolkning av den kristne bibel som trossannheter. Den romersk-katolske kirkes tro uttrykkes i den nikenske trosbekjennelse, som ble forfattet ved konsilet i Nikea i 325, og som er en formulering av grunnleggende sider ved den kristne tro.

Den romersk-katolske kirke hevder at apostelen Peter fikk i oppdrag av Jesus å lede kirken på jorden etter Jesu død. Ifølge legenden døde Peter i år 67 i Roma etter å ha ledet menigheten i byen. De etterfølgende ledere av kirken i Roma har både hatt tittelen biskop av Roma og pave. Paven er også den politiske lederen av Vatikanstaten. Den hierarkiske oppbyggingen begrunnes i den romersk-katolske bibel med at Jesus ga apostlene evnen til å formidle tilgivelse (Joh 20, 23), i særskilt grad Sankt Peter (Matt 16, 18). Under paven i hierarkiet kommer biskopene. En biskop er den øverste religiøse lederen innenfor et bestemt territorium eller bispedømme, og er ansvarlig for de enkelte prestene og deres sogn.

Det anslås at det er ca 1 milliard romersk-katolsk kristne i verden.

I Norge kom den romersk-katolske kirke tilbake i 1843 etter å ha vært forbudt i over 300 år. Den romersk-katolske kirke finnes i alle landets fylker, og har økt i størrelse med innvandringen til Norge.

Den romersk-katolske kirke er det eldste kristne trossamfunnet i Norge. Flere av sagakongene, som Olav Tryggvason og Olav den Hellige (Olav Haraldson), var katolske kristne. Den første kristne konge over norsk territorium var imidlertid danske Harald Blåtann (930–986). Norges første kirker er fra rundt år 1000. Landet ble egen kirkelig provins i 1153, med Nidaros (nå Trondheim) som erkebiskopsete.

I 1537 forbød kong Christian III av Danmark (og Norge) den romersk-katolske kirke i landet. Danmark-Norge ble et protestantisk rike i tradisjonen etter Martin Luther. Alle klostre ble lagt ned, og alt den romersk-katolske kirken eide ble statlig eiendom. Alle biskoper måtte gå av eller konvertere til protestantismen. Først i 1843 fikk romersk-katolske kristne lov til å opprette en egen menighet. I 1845 ble dissenterloven vedtatt, som gjorde det mulig for nordmenn over 19 år å melde seg ut av statskirken og danne egne menigheter.

Ut over 1800-tallet hadde den romersk-katolske kirke i Norge en svak vekst. I 1865 kom den første klosterorden tilbake til Norge, St. Josephsøstrene. I 1980 var det rundt 13 000 romersk-katolske kristne i Norge. Per mars 2011 er det ca. 85 000 registrerte katolikker i landet. I dag er den romersk-katolske kirke i Norge delt inn i tre bispedømmer, hver med sin biskop og menigheter: Oslo Katolske bispedømme, Trondheim stift og Tromsø stift.

Emneord: Den romersk-katolske kirke, Katolisisme, Kristendom
Publisert 6. okt. 2011 09:34 - Sist endret 29. apr. 2020 12:51