Buddhismen

Buddhismen sporer sin grunnleggelse tilbake til prins Gotama som levde for mer enn 2500 år siden. Prins Gotama ble en buddha, det vil si at han ble en opplyst. Buddhismens lære er utviklet på bakgrunn av Gotamas erkjennelser. Buddhismen oppsto i India, men i dag er det først og fremst Sri Lanka og Sørøst-Asia som utgjør den buddhistiske del av verden. Buddhas lære ble i mange hundre år formidlet muntlig. Først fire hundre år etter hans død ble læren skrevet ned. Forskere regner med at den første skriftlige samlingen skjedde på Sri Lanka rundt år 0.

Bronsestatue av Buddha Daibutsu. Bilde hentet fra Wikipedia, opphavsperson Dirk Beyer.

HL-senteret gjør oppmerksom på at artikkelen er snart ti år gammel og skal oppdateres.

Buddhismen er den eneste av verdensreligionene som lærer at det ikke finnes noen allmektig skapergud. Likevel inneholder buddhismen en lære om at det finnes en virkelighet, eller en dimensjon av tilværelsen som vi ikke kan fatte i det daglige liv.

Et sentralt element i buddhismen er tanken om at alt liv er preget av lidelse. Buddhas lære om lidelsen kalles de fire opphøyde sannheter. Den første sannheten gjelder livets lidelser. Her beskriver Buddha hvordan vårt fysiske liv – med fødsel, sykdom, alderdom, død – er lidelse, og våre følelser fører til lidelse. Mennesket lider fordi ting og hendelser i verden alltid har en slutt og ikke varer evig. Den andre sannheten tar for seg hvorfor lidelsen finnes. Årsaken til lidelse er i følge Buddha menneskets grådighet. Det er vår grådighet som gjør at vi fortviler over at alt har en slutt, og det er grådigheten som fører til stadig nye liv. Den tredje sannheten er at lidelsen kan ta slutt. Det kan bare skje dersom mennesket frir seg fra sitt begjær etter livet. I den fjerde sannheten forteller Buddha om hvordan man kan bli fri. Ved å følge en bestemt livsstil vil man til slutt ikke oppleve verdens forandringer og atskillelser som vonde. Ved å gi slipp på grådigheten og livstørsten, kan man fullt ut akseptere at alt er foranderlig og at alt tar slutt. Å bli en del av denne virkeligheten oppfattes som frelse. Nirvana er det vanligste navnet på denne tilværelsen og på frelsen.

Det finnes guder i buddhismen, men de har ingen skapende eller frelsende makt. Gudene i buddhismen er ikke annet enn levende vesener som på grunn av sin godhet blir gjenfødt som guder. Akkurat som menneskene er de avhengige av Buddhas lære for å nå nirvana. Hvis du reiser i land der det bor mange buddhister, vil du likevel se at gudene blir tilbedt. Selv om de ikke kan føre mennesket til nirvana, er det mange som tror at gudene kan hjelpe til med å gjøre livet på jorden bedre. Buddha selv er ingen gud. Han var et spesielt menneske som kom fram til en hellig innsikt. Denne innsikten forkynte han til menneskene før han gikk inn i nirvana. Det er vanlig å si at Buddha verken er gud eller menneske, men gudenes og menneskenes læremester. Buddha skal hylles og vises ære som en stor læremester, og det er hans lære og ikke hans skikkelse som kan føre mennesket til frelse.

Det er to hovedretninger innen buddhismen, mahayana og therevada. Mahayana, «den store tradisjonen», lærer at Gotama, som etter hvert ble Buddha, bare var én av de mange skikkelsene til den absolutte Buddha. Den absolutte Buddha har ifølge mahayana alltid eksistert, og Buddha sender stadig nye buddhaer for å hjelpe menneskene til å søke nirvana. Derfor er det mange buddhaer på jorda samtidig. I denne formen for buddhisme er Buddha nær menneskene hele tiden. Ifølge østasiatisk buddhisme er Buddha tilstede i alt – fra sola til det minste sandkorn. Ifølge therevada er ikke Buddha til stede på jorda lenger. Han er i nirvana og kan ikke gripe inn i menneskenes liv. Da han ble opplyst, fjernet han seg fra menneskenes verden.   

De buddhistiske skriftene består av flere hundre bøker som til sammen kalles de tre kurver, som vil si at de er delt inn i tre hovedgrupper. Den ene gruppen inneholder regler for klosterliv. Disse skriftene beskriver hvordan ulike seremonier skal foregå, men også hvordan munker og nonner bør leve sitt daglige liv. Den andre skriftgruppen kalles sutraer og er en samling av Buddhas taler.
 

Emneord: Buddhisme, Nirvana, Buddha
Publisert 6. okt. 2011 09:34 - Sist endret 29. apr. 2020 12:51