Bahai'-troen

Bahai-troen har som grunnleggende idé at alle mennesker er forent i troen på én gud. Denne guden har forskjellige navn i forskjellige religioner. Mennesket som søker Gud er det viktige. Bahai har røtter tilbake til 1844, da den brøt med sjiaislam. Det er ca 5 millioner bahai'er i verden, og omtrent 1100 i Norge.

Nikantet stjerne, symbolet til Baha'itroen

I 1844 hevdet Sayyid Ali Muhammed at han var porten (bab) mellom mennesker og den skjulte tolvte imamen, slik han framstilles i sjiaislam. Han tok da navnet Bab, og sa at han skulle forberede menneskene på den neste budbringeren. Babs lære gikk ut på å erstatte de islamske religiøse lovene og andre religioners lover med en ny, universell lov.

I 1863 erklærte Mirza Huseyn-Ali Nuri, som da hadde tatt den religiøse tittelen Baha’u’llah, at han var den ventede profeten. Baha’u’llah forandret store deler av Babs lære og forenklet hans læresetninger.

Baha’u’llah betraktes av bahaiiene som den foreløpig siste profeten i rekken av personer som har mottatt guddommelige åpenbaringer. Dette betyr at bahai anerkjenner andre religioners budbringere som for eksempel Moses, Buddha, Jesus og Muhammed. Alle grunnleggere av religioner er, ifølge bahaiene, budbringere for en og samme gud. Samtidig hevder de at de andre religionene er historiske og derfor må ses i sammenheng med de ulike kontekstene de oppsto i. Baha’u’llah betraktes som profeten for den moderne tid, der bahai-budskapet svarer til det moderne menneskets behov.

I 1894 var bahai en av de første misjonerende østlige religioner som kom til Vesten. Til forskjell fra andre grupper med islamske røtter som søkte tilhengere i Europa og Amerika, hadde bahai brutt sine bånd til islam. Etter dette har bahai etablert seg i flere land gjennom såkalte pionerer (misjonærer). Bahai har hatt spesielt stor utbredelse i Afrika, India og deler av Sør-Amerika. Det finnes i dag omtrent fire millioner bahai-tilhengere på verdensbasis. Det viktigste bahai -samfunnet er fortsatt det man finner i Iran, der bahai-ene utgjør den største minoriteten. Bahai-ene har aldri fått noen offisiell anerkjennelse, og spesielt etter revolusjonen i 1979 har de vært forfulgt av det islamske regimet.

Karakteristisk for bahai er monoteisme (troen på en gud), fokus på profeter og på hellige tekster og fravær av presteskap og kollektive riter - bortsett fra begravelsesbønnen. Sentralt i Baha’u’llahs budskap var å skape enhet mellom alle mennesker i den kommende nye verdensordenen.

Det Universelle Rettferdighetens Hus, som ble opprettet i 1963 i Haifa i Israel, er det øverste organet i den religiøse organisasjonen. Den er lovgivende myndighet for bahai-tilhengerne, i tillegg til å styre det internasjonale bahai-samfunnet i åndelige og administrative saker.

Emneord: Bahai, Islam
Publisert 6. okt. 2011 09:34 - Sist endret 6. sep. 2013 17:12