Liberalisme

Liberalisme er en filosofisk og politisk retning som har sitt opphav i opplysningstiden, altså på 1700- og 1800-tallet i Europa og USA. Grunntanken i liberalismen er at alle mennesker er født frie og at de i egenskap av å være mennesker har en del ukrenkelige rettigheter. Disse rettighetene kan ingen stat eller andre personer krenke uavhengig av hvor gode grunner de måtte mene at de har. Rettighetene er klare forløpere til våre dagers menneskerettigheter, og omfatter retten til liv, rett til trosfrihet, rett til eiendom, rett til politisk frihet, rett til å bestemme over egen person, rett til utdanning osv.

John Locke. Maleri av Godfrey Kneller (1646-1723).

Blant de viktige tenkerne i liberalismen er:

John Locke (1632–1704), forsvarer av trosfrihet og eiendomsrett og kjent for verket A Letter Concerning Toleration.

Voltaire (François-Marie Arouet) (1694–1778), mest kjent for sin motstand mot alle former for sensur og kritikk av kirkens monopol på kunnskap og moralvurderinger.

Immanuel Kant (1724–1804), kjent for sitt «kategoriske imperativ» som sier at man skal ”handle slik at du alltid bruker menneskeheten både i egen og i enhver annen person som et formål og aldri bare som et middel”.

Adam Smith, (1723–1790), kjent for sin teori om at et fritt marked hvor frie og like mennesker kan handle med hverandre er et sentralt element for at et samfunn skal være rettferdig.

John Stuart Mill (1806–1873), kjent for sitt forsvar for ytringsfriheten som en nødvendig forutsetning for et fornuftig og rettferdig samfunn. I boka On Liberty (Om frihet) argumenterer Mill for nødvendigheten av å høre alle oppfatninger i en sak, uten at noen skal være redde for at de skal bli fengslet eller straffet for sine meninger. Å høre alle sider av en sak er nødvendig for at myndighetene skal kunne treffe den riktige beslutningen.

I våre dager er liberalismen delt i to hovedretninger: sosialliberalisme og libertarianisme.

Sosialliberalisme innebærer at staten skal brukes aktivt som et redskap for å få til et fritt og rettferdig marked, hvor individene har sine ukrenkelige rettigheter.

Libertarianismen hevder at individer skal kunne handle som de vil så lenge de ikke hindrer andre i deres rett til å handle som de vil. Staten er en garantist for disse rettighetene og ikke en aktiv deltaker.

Liberalisme sees ofte på som motsetningen til totalitære ideologier som nazisme, fascisme og kommunisme.

Emneord: Politikk, Livssyn, Liberalisme, Ytringsfrihet
Publisert 6. okt. 2011 09:34 - Sist endret 6. sep. 2013 17:14