Fundamentalisme

Begrepet fundamentalisme ble først brukt av kristne grupper i USA. De ønsket å holde fast på det fundamentale, det vil si bestemte læresetninger som de mente var grunnleggende i kristendommen. I dag har ordet ofte en negativ klang. Mange forbinder det med ytterliggående og umoderne religiøse synspunkter, særlig innen islam.

Den kristenfundamentalistiske gruppen Westboro Baptist Church demonstrerer i Topeka 2. desember 2005.

HL-senteret gjør oppmerksom på at artikkelen er snart ti år gammel og skal oppdateres.

Begrepet «fundamentalisme» oppsto i konservative kristne miljøer i USA i begynnelsen av 1920-årene. Begrepet kom fra en serie hefter som ble kalt The Fundamentals: A Testimony to the Truth, som ble publisert mellom 1910 og 1915. Forfatterne ville ta et oppgjør med liberal kristendom og Darwins utviklingslære. De ville holde fast ved «the fundamentals», det de mente var de grunnleggende kristne læresetningene, heriblant Bibelens ufeilbarlighet, jomfrufødselen og Jesu soningsdød.

Uttrykket «fundamentalist» ble antagelig brukt første gang i 1920, av redaktøren i en baptistavis. Han brukte ordet positivt, om en som er rede til å kjempe for «the fundamentals». Frem mot 2. verdenskrig brukte konservative kristne i USA «fundamentalist» for å beskrive seg selv og sin gruppe. Etter verdenskrigen ble en moderat form for fundamentalisme mer populær. Retningen kalte seg selv evangelikal kristendom.

Man kan definere fundamentalisme som synspunkter eller uttrykk som orienterer seg ut fra en gitt tekst og et fast grunnlag, det vil si et fundament. Enkelte retninger innen islam kan også falle inn under denne definisjonen. Grunnlaget som er gitt, er da Koranen og hadith-litteraturen, samlingen av fortellinger om hva Muhammed sa og gjorde.

I presse og dagligspråk brukes ordene fundamentalist og islamist ofte om hverandre for å beskrive enkelte retninger innen islam. Islamisme kalles også politisk islam, og brukes for å betegne retninger som ønsker å basere politikk og lovgivning i samfunnet på islamske trosartikler. Det finnes mange forskjellige forslag til hvordan dette skal gjøres. Derfor utgjør retningene det er tale om her, i virkeligheten et veldig stort mangfold. Begrepene blir dermed ikke så presise.

Fundamentalistiske retninger er teologisk konservative og mener at de representerer religionens opprinnelige form. Likevel er det mange som mener at fundamentalisme er et fenomen som hører til det moderne samfunn og at fundamentalistene selv er påvirket av den moderne utvikling. Både kristne og muslimske fundamentalistiske retninger er preget av et historiesyn fra opplysningstiden på 1700-tallet.

Behovet for å vise til noe fast oppstår nettopp i møte med en moderne virkelighet som er i rask endring og utvikling. De fleste fundamentalistiske retninger er dessuten flinke til å bruke moderne kommunikasjonsteknologi.

 

Emneord: Religion, Fundamentalisme, Kristendom, Islam
Publisert 6. okt. 2011 09:34 - Sist endret 29. apr. 2020 12:54