Diskriminering

Diskriminering er forbudt i Norge. Forbudet rammer all ubegrunnet forskjellsbehandling på bakgrunn av hudfarge, opprinnelse, språk, religion, kjønn eller andre personlige kjennetegn. Opp gjennom historien har mange ulike grupper blitt utsatt for diskriminering i Norge, både kvinner, jøder, samer, sigøynere og tatere. I nyere tid har det funnet sted diskriminering blant annet av innvandrere og homofile.

Europarådets kampanje for menneskerettigheter.

HL-senteret gjør oppmerksom på at artikkelen er snart ti år gammel og skal oppdateres.

Diskriminering er noe annet enn forskjellsbehandling. Det å behandle folk ulikt, kan ofte ha gode begrunnelser. Stillingsannonser som oppfordrer kvinner til å søke, oppfattes av mange som et viktig virkemiddel for å få kvinner inn i mannsdominerte yrker. Her forskjellsbehandles kvinner og menn, men målet er å fremme likestilling mellom kjønnene.

Samtidig vil det å behandle folk likt, kunne være diskriminerende. Krav til rengjøringspersonell om at de skal beherske muntlig og skriftlig norsk flytende, vil kunne bidra til å utestenge innvandrere fra slike jobber. Dersom språkkravet ikke er relevant for jobben, vil denne likebehandlingen kunne være diskriminerende. Like tilfeller skal behandles likt, samtidig som ulike tilfeller iblant skal behandles ulikt.

Diskriminering og fremmedfrykt henger tett sammen. Den som diskriminerer, gjør det ofte ut fra tanken om å beskytte seg selv, det som blir oppfattet som den «egne» gruppen, mot de «andre». Det kan like mye være statsborger mot utlending, som hvite mot svarte, bygdeværing mot innflytter eller mann mot kvinne. Diskrimineringen kan skje bevisst, men også ubevisst, for eksempel ved ansettelser.

Mange samfunn er og har vært bygget opp rundt diskriminerende ordninger. Apartheidregimet i Sør-Afrika fra 1948-1994 hadde et strengt skille mellom hvite og fargede, så strengt at mange boligområder, parker og offentlige transportmidler var forbeholdt hvite. Regimet ble nedkjempet innenfra og gjennom internasjonalt press, blant annet ved økonomisk boikott. Nelson Mandela og biskop Tutu var to av de sentrale i motstandskampen.

FN gjør en stor oppgave for å motarbeide diskriminering. Det finnes egne menneskerettighetskonvensjoner, arbeidsgrupper og kontrollordninger. I Norge arbeider særlig Diskriminerings- og Likestillingsombudet med slike spørsmål.

Emneord: Diskriminering, Menneskerettigheter, Likestilling
Publisert 6. okt. 2011 09:34 - Sist endret 29. apr. 2020 12:52