print logo

Rasisme

Rasisme er forestillingen om at mennesker kan deles inn i forskjellige raser og at disse rasene kan plasseres i et hierarki. Rasismen rommer tanken om at disse forskjellige «rasene» er avgjørende for menneskelig ulikhet og menneskelige egenskaper. Begrepet «rase» ble introdusert som et vitenskapelig begrep på 1800-tallet, men regnes i dag for å være uten vitenskapelig verdi. 

Fra apartheid-tiden i Sør-Afrika. Skiltet forteller at stranden utenfor Durban kun er tillatt for hvite. Foto: Guinogg 1989. 

Rasismen sørget for at gamle og tradisjonelle fordommer og hatforestillinger ble videreformidlet i det moderne industrisamfunnet. Tidligere hadde fordommene gjerne hatt en religiøs språkdrakt. På 1800-tallet og i første halvdel av 1900-årene var det både innen akademiske kretser og i populærkulturen vanlig å mene at mennesker kunne inndeles i ulike rasekategorier med bestemte egenskaper. Slike «vitenskapelige» begrunnelser hadde en sentral betydning for imperialismen og kolonialiseringen på 1800-tallet: «Den hvite mann», hevdet imperialismens ideologer, måtte ta ansvar og herske over «mindre begavede raser». Innenfor den tyske nasjonalsosialismen utgjorde rasetenkningen et bærende element. Både historien og samtiden ble i den nasjonalsosialistiske virkelighetsoppfatning tolket ut i fra en oppfatning om at ulike raser kjempet mot og stod i et konkurranseforhold til hverandre.  

I Norge hadde troen på «rasevitenskapen» sin storhetstid fremfor alt på 1920- og 1930-tallet. Etter krigen så man, som følge av nasjonalsosialistenes raseideologisk begrunnede uttryddelsespolitikk, tydeligere hvilke resultater rasismen og den beslektede antisemittismen kunne få i praksis. Av denne grunn mistet vitenskapen om raser fullstendig sin troverdighet. Allikevel ser vi den dag i dag at mennesker fremdeles karakteriserer andre på bakgrunn av antatte raseegenskaper.

 

Emneord: Vitenskap, Antisemittisme, Nasjonalisme, Nazisme, Rasisme
Publisert 6. okt. 2011 09:34 - Sist endret 6. sep. 2013 17:02