Nasjonal Samling

Det norske partiet Nasjonal Samling (NS) var ledet av Vidkun Quisling, og samarbeidet med Nazi-Tyskland under 2. verdenskrig. Medlemskap i NS ble regnet som en forbrytelse av den norske regjeringen i London.

Solkorset med sverd var Nasjonal Samlings symbol

Nasjonal Samling (NS) ble stiftet i 1933 med major Vidkun Quisling (1887–1945) som leder. Under slagord som «Orden og rettferd» og «Fellesnytten foran egennytten» bekjempet partiet parlamentarisme, liberalisme og kommunisme og ønsket en «nasjonal gjenreisning» gjennom en avvikling av demokratiet og en ny samfunnsorganisering. Utover 1930-årene ble dessuten antisemittismen et stadig viktigere element i partiets virkelighetsoppfatning.

I tiden frem til 1936 var Nasjonal Samling preget av en rask organisasjonsoppbygging og hektisk propagandavirksomhet. NS-ledelsen trodde at partiet stod overfor et snarlig politisk gjennombrudd. Partiet økte gradvis sin velgeroppslutning, og nådde et toppunkt ved kommunevalget i 1934 hvor det oppnådde 1,5 % av stemmene og 69 kommunestyrerepresentanter. Ved stortingsvalget i 1936 hadde NS forventninger om sterk fremgang. Resultatet ble imidlertid bare 1,83 % oppslutning og ingen stortingsrepresentanter. Det dårlige valgresultatet ledet til splittelse. Den mer kristelige og borgerlig orienterte fløyen forlot etter hvert NS, samtidig som de mest radikale nasjonalsosialistene, med hirdsjef Johan B. Hjort som samlingspunkt, meldte seg ut eller ble ekskludert. Etter 1937 var NS redusert til en ubetydelig politisk sekt sentrert rundt personen Vidkun Quisling.

Etter hvert orienterte NS seg sterkere i nasjonalsosialistisk retning og etablerte nær kontakt med det tyske nazipartiet. På et møte mellom Quisling og Hitler 14. desember 1939 ble det antagelig lagt planer for et samarbeid ved en tysk okkupasjon av Norge. Okkupasjonsdagen 9. april 1940 erklærte Quisling statskupp i en radiotale der han fastslo at regjeringen Nygaardsvold var avsatt og at han selv hadde utnevnt en ny regjering. All motstand mot de tyske okkupantene skulle opphøre og folket skulle følge direktiver fra den nye NS-regjeringen. Etter en uke avsatte de tyske myndighetene Quislings kupp-regjering, men da forhandlingene om et riksråd som norsk samarbeidsinstans med nazi-Tyskland brøt sammen sommeren 1940, besluttet Hitler å satse på Quisling. Den 25. september 1940 erklærte rikskommissar Terboven NS som eneste lovlige parti og utnevnte tretten kommissariske statsråder, hvorav ti var eller ble NS-medlemmer.
 

 

Emneord: Okkupasjon, Nasjonalisme, Nazisme, Nasjonal Samling, Propaganda
Publisert 6. okt. 2011 09:34 - Sist endret 6. sep. 2013 17:04