Negotiating Jewish Identity - Jewish Life in 21st Century Norway

Hvilke erfaringer er forbundet med å ha en jødisk identitet i Norge? Hvordan opplever norske jøder sin minoritetsstatus og relasjon til norske muslimer? Hvilken rolle har jødiske institusjoner i å overføre og tolke historie, tradisjon og religion? Utgjør historiebevissthet knyttet til Holocaust en bærebjelke i en norsk jødisk identitet, og i så fall på hvilken måte? 

Om prosjektet

Forskningsprosjektet "Jødiske identiteter - valg og forhandlinger, praksiser og tradisjoner i samtidens Norge" har som overordnet mål å etablere ny kunnskap om kulturelle og sosiale praksiser blant jøder i samtidens Norge. Jødisk identitet - som en hvilken som helst gruppeidentitet – blir tolket og (re) forhandlet i relasjon til interne diskurser, i relasjon til majoriteten og til andre minoriteter. Forskningen vil identifisere slike forhandlinger og hvordan vilkårene for å være jøde i Norge påvirkes av sosiale og kulturelle endringer, globalt så vel som nasjonalt. 

Internasjonalt er eksempelvis israelsk politikk, antisemittiske hendelser, økt migrasjon, nasjonalisme og høyrepopulisme i Europa relevante faktorer. På et nasjonalt nivå inngår aktiviteten i jødiske institusjoner (organisasjoner, kulturelle praksis, ritualer og kollektive minner) og en fremvoksende identitetspolitikk blant yngre generasjoner. Holocaust er en stor del av både europeisk og jødisk historiebevissthet. I hvilken grad dette kollektive minnet representerer en komponent i en norsk jødisk identitet og familieliv i dag vil bli undersøkt.

Prosjektet er delt inn i to hovedområder: studier av institusjoner som omgir det jødiske livet (organisasjoner, kulturelle praksis, ritualer og kollektive minner) og studier av relasjoner og individuelle erfaringer som minoritet.  Prosjektet omfatter syv individuelle studier som spenner fra feltarbeid, intervjuer og fokusgruppeintervjuer til tekststudier, diskursanalyse og en kvantitativ undersøkelse av holdninger til og mellom minoriteter.

Om delstudiene

Jødiske erfaringer i et flerkulturelt Norge

Cora Alexa Døving og Claudia Lenz undersøker ulike sider ved minoritetserfaringer blant jøder med et spesielt fokus på relasjoner til den muslimske minoriteten og til majoritetssamfunnet. Det økende mangfoldet i det norske samfunnet kan ha gjort det lettere å ha status som minoritet samt å argumenterer for rettigheter. Offentlig debatt om religiøs praksis, som omskjæring av guttebarn, har eksempelvis resultert i samarbeid mellom jøder og muslimer. Samtidig deler flere jøder frykten for fremveksten av anti-jødiske holdninger blant muslimer. Muslimsk-jødiske relasjoner vil bli studert gjennom fokusgruppeintervjuer, og på bakgrunn av data fra en kvantitativ undersøkelse av holdninger mellom de to gruppene og deres eventuelle felles erfaringer som minoriteter.

Som del av denne studien vil to masterstudenter undersøke representasjoner av jøder i det norske offentlige liv og sosiale medier. Disse studiene vil fokusere på fremstillinger av jødedom, samt hvordan jødiske debattanter posisjonerer seg selv. Både islam og jødedom behandles med ambivalens i norsk presse, og spørsmål om grensen for hva som kan betraktes som norsk er ofte tematisert i mediene: Hvilket rom har den jødiske minoriteten i norsk offentlighet, og inngår minoriteten i en større diskurs om norskhet?

 

Ung, norsk jødisk identitet i globaliseringens tidsalder.

Cathrine Thorleifsson studerer hvordan jødisk identitet og tilhørighet forhandles blant norske jøder. Basert på intervjuer og deltagende observasjon undersøker hun hvordan jødiskhet blir levd, konsumert og utfordret av unge, jødiske voksne (18-40). Hvordan påvirkes jødisk identitetskonstruksjon av lokale forhold, historiske hendelser og globaliseringsprosesser? Hvordan skaper unge jøder tilhørighet lokalt og på tvers av landegrenser i tid og rom? Hvordan former minnet om Holocaust, kombinert med den ‘nye’ antisemittismen i Europa, sosial erfaring, frykt og identifikasjon med staten Israel? Disse spørsmålene vil bli utforsket gjennom gjentagende intervjuer med tre unge voksne, norske jøder og deres bredere nettverk. Thorleifsson vil også benytte seg av metoden deltagende observasjon under sammenkomster i hjem, offentlig sted, synagoge og sosiale medier.

 

En ortodoks menighet, et sammensatt miljø, et sekulært storsamfunn: DMT i norsk-jødisk liv.

Vibeke Kieding Banik analyserer Det Mosaiske Trossamfunds (DMT) rolle i jødisk liv i Norge i dag. DMT er den største jødiske menigheten i Norge. I tillegg til religiøse har menigheten også sekulære funksjoner som talspersoner overfor storsamfunnet og formidler av jødiske tradisjoner i undervisningssammenheng. Til tross for en ortodoks bekjennelse, er den store majoriteten av medlemmene liberale, sekulære eller ateister. Et sentralt forskningsspørsmål er hvordan DMT definerer en jødisk tilhørighet. Hva er akseptert og hva faller utenfor? Videre vil Banik analysere hvordan disse grensene blir oppfattet i det jødiske miljøet, som er ulikt både med hensyn til geografisk opprinnelse, graden av religiøsitet, alder og kjønn. Hun skal også identifisere og analysere andre faktorer som kan bidra til en jødisk identitet ved å undersøke hvilken rolle Israel spiller i jødisk liv i dag.

 

Jødisk identitet i Norge. Forhandlinger mellom tradisjon og individualitet

Ida Marie Høeg studerer praksis blant jøder som ikke identifiserer seg med ortodoks jødedom, men med liberale former for jødedom. Det jødiske samfunn Trondheim med bare 200 medlemmer har ingen liturgi, konvertering og omskjæring innenfor rammen av ortodoks jødisk teologi og ritus, men henter autoritet og inspirasjon til et moderne jødisk liv fra det konservative jødiske samfunnet i Stockholm og masorti-jødedommen. Hvilken betydning har den liberale religiøse strukturen for det jødiske samfunnet i videste forstand – for den enkelte, for familien, synagogen og de jødiske foreningene? Mange jøder i Norge har en ikke-jødisk ektefelle, barn og slektninger. Hvilken innvirkning har det på tilknytningen til jødisk religion og kultur? Prosjektet tar sikte på å utforske individualiseringshypotesen, og hvordan spenningen mellom tradisjon og moderne liv, religion og sekularisme påvirker identitetsdanningen først og fremst blant yngre jøder i Norge, og særlig blant jøder i Trondheim.

 

Ungdom, jødiskhet og kjønn

Gunnar Haaland studerer tekster skrevet av norske jødiske jenter. I forbindelse med feiringen av bat mitsva (12 år) og bat chayil (15 år) skriver jentene tekster som de fremfører som taler i synagogen. Hvordan forholder jentene seg til jødiskhet og norskhet i disse tekstene? Hvordan adresserer de kjønn og det å være jente i en ortodoks, men samtidig heterogen og pluralistisk menighet? Hvordan responderer de (eksplisitt eller implisitt) på fordommer mot og kritikk av jødedommen?

 

Doktorgradsprosjekt

Prosjektet har en stilling som doktorgradsstipendiat (tre år) på feltet historiebevissthet og minne knyttet til Holocaust blant norske jøder. Stipendiaten skal undersøke på hvilke måter minne om Holocaust videreføres og videreutvikles i den jødiske minoriteten på ulike nivåer: Hvilken rolle spiller ulike institusjoner i formidlingen av Holocaust, hva betyr historien i et generasjons- og familieperspektiv og i hvilken grad utgjør Holocaust et element i en norsk jødisk identitet på individnivå.

 

Ledelse og samarbeid

Prosjektet er lokalisert på Senter for studier av Holocaust- og livssynsminoriteter i Oslo. Prosjektleder er Cora Alexa Døving.

Den faglige referansegruppen består av Tony Kushner (professor i historie, jødiske/ ikke-jødiske relasjoner ved University of Southampton), Evelien Gans (professor i moderne jødisk historie ved Amsterdam universitet), Dr. Brian Klug (seniorforsker ved Oxford Universitet), Dariusz Stola (direktør for Museum Historii Zudow Polskin POLIN i Warszawa), dr. Cecilie Banke (seniorforsker ved Det danske institutt for internasjonale studier og leder av delegasjonen til International Holocaust Remembrance Alliance) og Johan Åberg (professorassistent for Jødiske studier, Uppsala Universitet).

Prosjektet vil også samarbeide med forskningsnettverket  "Jødene i Sverige - Minoritetshistorie" på Hugo Valentin-sentrum, Universitetet i Uppsala, Jødisk Museum i Stockholm, Jødisk Museum i Trondheim og Jødisk Kulturfestival i Trondheim.

Forskningsprosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd (SAMKUL-programmet). Prosjektperioden er fra 01.10 2017 til 01.10.2021

 

 

 

Publisert 3. okt. 2017 15:11 - Sist endret 19. okt. 2017 14:46