Jødisk liv i dagens Norge

Hvilke vilkår har den jødiske minoriteten for å praktisere tradisjoner – eller simpelthen synliggjøre sin identitet som jøder? Hvordan fortolker jøder sin minoritetsstatus?  Hvilke rolle har de etablerte jødiske institusjonene og hvilken betydning har minnet om Holocaust for barnebarn av holocaustoverlevende?

Om prosjektet

Forskningsprosjektet «Jødiske identiteter – valg og forhandlinger, praksiser og tradisjoner i samtidens Norge» har som overordnet mål å etablere ny kunnskap om kulturelle og sosiale praksiser blant jøder i samtidens Norge. Jødisk identitet – som en hvilken som helst gruppeidentitet – blir tolket og (re)forhandlet i relasjon til interne diskurser, i relasjon til majoriteten og til andre minoriteter. Forskningen vår vil identifisere slike forhandlinger og hvordan vilkårene for å være jøde i Norge påvirkes av sosiale og kulturelle endringer, globalt så vel som nasjonalt. 

Internasjonalt er eksempelvis israelsk politikk, antisemittiske hendelser, økt migrasjon, nasjonalisme og høyrepopulisme i Europa relevante faktorer. På et nasjonalt nivå inngår aktiviteten i jødiske institusjoner (organisasjoner, kulturelle praksiser, ritualer og kollektive minner) og en fremvoksende identitetspolitikk blant yngre generasjoner. Holocaust er en stor del av både europeisk og jødisk historiebevissthet. Vi skal også undersøke i hvilken grad dette kollektive minnet representerer en komponent i en norsk jødisk identitet og familieliv.

Prosjektet er delt inn i to hovedområder: studier av institusjoner som omgir det jødiske livet (organisasjoner, kulturelle praksis, ritualer og kollektive minner) og studier av relasjoner og individuelle erfaringer som minoritet.  Prosjektet omfatter syv individuelle studier som spenner fra feltarbeid, intervjuer og fokusgruppeintervjuer til tekststudier, diskursanalyse og en kvantitativ undersøkelse av holdninger til og mellom minoriteter.

Om delstudiene og andre aktiviteter


Jødiske erfaringer i et flerkulturelt Norge

Cora Alexa Døving og Claudia Lenz undersøker ulike sider ved minoritetserfaringer blant jøder med et spesielt fokus på relasjoner til den muslimske minoriteten og til majoritetssamfunnet. Det økende mangfoldet i det norske samfunnet kan ha gjort det lettere å ha status som minoritet samt å argumentere for rettigheter. Offentlig debatt om religiøs praksis, som omskjæring av guttebarn, har eksempelvis resultert i samarbeid mellom jøder og muslimer. Samtidig deler flere jøder frykten for fremveksten av anti-jødiske holdninger blant muslimer. Som del av denne studien undersøker to masterstudenter representasjoner av jøder i det norske offentlige liv og sosiale medier. Hvilket rom har den jødiske minoriteten i norsk offentlighet, og inngår minoriteten i en større diskurs om norskhet?

Døvings studie «Jøden og Muslimen» viser at de nasjonale og internasjonale diskursene som stadig oftere sammenligner antisemittisme og islamofobi har blitt en referanse innad i den jødiske minoriteten, og at «muslimene» inngår i uttrykk for jødisk identitet. Dette ved å fremheve nærhet i kraft av felles status som minoritet, felles syndebukk i høyreekstrem retorikk og ved å fremheve avstand i form av fryktet antisemittisme blant muslimer. Denne dobbeltheten slår ut i noen bestemte spenninger innad i den jødiske minoriteten, spenninger som inngår i forhandlinger rundt jødisk identitet.


Jødisk eller minoritet-ish? Døving gjesteforeleste i Stockholm i oktober 2020

Hvordan ser jødisk identitet ut i dagens multikulturelle Norge? Torsdag 15. oktober 2020 holdt prosjektleder Cora Alexa Døving, forsker I ved HL-senteret, gjesteforelesning om norsk-jødisk identitet ved Södertörns högskola i Stockholm. Høgskolen er en av de nyeste partnerne i forskningsprosjektet. 

 

Hva betyr minnet om Holocaust for den såkalte «tredjegenerasjonen»?

Prosjektets doktorgradsstudie utføres av stipendiat Marie Eberson Degnæs som undersøker på hvilke måter minnet om Holocaust videreføres og videreutvikles i den jødiske minoriteten. Hvilken rolle spiller ulike institusjoner i formidlingen av Holocaust, hva betyr historien i et generasjons- og familieperspektiv og i hvilken grad utgjør Holocaust et element i en norsk jødisk identitet på individnivå? Studiens feltarbeid ble gjennomført i 2018 og 2019 med informanter som i hovedsak er født på 1980- og 1990-tallet. De lever i Norge i dag, og regner seg som jøder. 

Studien kan gi innsikt i hvordan det er å stå i krysningspunktet mellom offentlige og private minneprosesser. Deler av materialet for studien drøftes i artikkelen «Ein norwegischer Sonderweg? Stolpersteine als Elemente norwegisch-jüdischer Erinnerung und Identitätsverhandlung» skrevet i samarbeid med professor Claudia Lenz for antologien Stolpersteine. Eine Bilanz. Her drøftes Snublesteinenes betydning som minnesmerker over jødiske ofre for den nasjonal-sosialistiske politikk. Artikkelen viser hvordan offentlige minnesmerker kan få betydning for hvordan familiehistorie artikuleres og formidles i familiefellesskap, men også for utformingen av en norsk-jødisk identitetsfortelling, en nasjonal krigsfortelling og mer universaliserende fortellinger om Holocaust.

I monografien blir barnebarnsgenerasjonens fortellermåter og blikk på offentlige minnesuttrykk gjenstand for videre undersøkelser. Et generelt funn er at informantene knytter ulike former for forpliktelser til det å være etterkommer av holocaustoverlevende. Studien vil kunne gi innsikt i hvordan minnesfortellinger om Holocaust kan forstyrre eller true en opplevelse av hjemhørighet i nasjonale, lokale og europeiske fellesskap.
 

Ung, norskjødisk identitet i globaliseringens tidsalder

Cathrine Thorleifsson studerer hvordan jødisk identitet og tilhørighet forhandles blant norske jøder. Basert på intervjuer og deltagende observasjon undersøker hun hvordan jødiskhet blir levd, konsumert og utfordret av unge, jødiske voksne (18-40). Hvordan påvirkes jødisk identitetskonstruksjon av lokale forhold, historiske hendelser og globaliseringsprosesser? Hvordan skaper unge jøder tilhørighet lokalt og på tvers av landegrenser i tid og rom? Hvordan former minnet om Holocaust, kombinert med den såkalt nye antisemittismen i Europa, sosial erfaring, frykt og identifikasjon med staten Israel? Studien Erfaring og skiftende identifikasjon blant unge norske jøder viser at internasjonale samlinger og nettverk har betydning for en norskjødisk identitet. Eksempelvis har leirer for skandinaviske jøder etablere et vokabular for identitet, og ikke minst for tilknytningen til Israel. Det er et tydelig funn at identitet blant unge norske jøder ikke primært, formes av jødiske institusjoner i Norge men gjennom transnasjonale nettverk.

 

En ortodoks menighet, et sammensatt miljø, et sekulært storsamfunn

Vibeke Kieding Banik analyserer Det Mosaiske Trossamfunds (DMT) rolle i jødisk liv i Norge i dag. DMT er den største jødiske menigheten i Norge. I tillegg til religiøse funksjoner, har menigheten også sekulære funksjoner som talspersoner overfor storsamfunnet og formidlere av jødiske tradisjoner i undervisningssammenheng. Til tross for en ortodoks bekjennelse, er den store majoriteten av medlemmene liberale, sekulære eller ateister. Et sentralt forskningsspørsmål er hvordan DMT definerer en jødisk tilhørighet. Hva er akseptert og hva faller utenfor? Videre vil Banik analysere hvordan disse grensene blir oppfattet i det jødiske miljøet, som er ulikt både med hensyn til geografisk opprinnelse, graden av religiøsitet, alder og kjønn. Hun skal også identifisere og analysere andre faktorer som kan bidra til en jødisk identitet ved å undersøke hvilken rolle Israel spiller i jødisk liv i dag.

Studien Det Mosaiske Trossamfunds rolle viser at majoriteten av medlemmene er lojale til forsamlingen selv når den religiøst sett ikke representerer dem. Den omtales som en bidragsyter til oppdragelsen av barn og en opprettholder av tradisjoner. Dette er gjeldende også for ikke-medlemmer, men her fremkommer tydeligere kritikk av DMTs ortodoksi. 
 

Foredrag for same- og minoritetspolitisk avdeling i Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Den 23. oktober 2020 holdt Vibeke Kieding Banik (bildet) og Cora Alexa Døving foredrag for same- og minoritetspolitisk avdeling i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Departementet hadde en intern fagdag om mangfold blant minoriteter, og forskerne la frem eksempler fra sine studier.

Banik presenterte mangfoldet innad i Det Mosaiske Trossamfund og implikasjoner dette kan ha for en organisasjon som i stor grad representerer jødisk liv i Norge.

Døving viste eksempler på hvordan jødisk identitet har fått en rekke nye uttrykksformer. Her spiller statusen som minoritet inn samt speilinger av jødiskhet i lys av muslimene som Europas «andre».

 

Trønder-jødisk identitet

Ida Marie Høeg studerer praksis blant jøder som ikke identifiserer seg med ortodoks jødedom, men med liberale former for jødedom. Det jødiske samfunn Trondheim med bare 200 medlemmer har ingen liturgi, konvertering og omskjæring innenfor rammen av ortodoks jødisk teologi og ritus, men henter autoritet og inspirasjon til et moderne jødisk liv fra det konservative jødiske samfunnet i Stockholm og masorti-jødedommen. Hvilken betydning har den liberale religiøse strukturen for det jødiske samfunnet i videste forstand – for den enkelte, for familien, synagogen og de jødiske foreningene? Mange jøder i Norge har en ikke-jødisk ektefelle, barn og slektninger. Hvilken innvirkning har det på tilknytningen til jødisk religion og kultur? Studien Tilhørighet i forandring. Det jødiske samfunnet i Trondheim viser endring av praksiser for å inkludere et mangfold blant medlemmer. Studien viser også en sterk stedstilhørighet i en eksplisitt trønder-jødisk identitet.
 

Institusjoner og rituell praksis

Gunnar Haaland har gjort analyser av gudstjenestelivet, justeringer for jødisk gravferd og jenters overgangsritualer viser dynamiske endringer i takt med krav fra både storsamfunnet og internt. Et eksempel er funnene i Jentenes taler ved bat mitzva- og bat chayil-feiringene som dokumenterer et nytt rom for identitetsforhandlinger innenfor et ritual. Studien Omskjæringsritualet Brit Milah i norsk konktest bygger på intervjuer med 25 småbarnsforeldre til guttebarn og ti lederskikkelser (inklusiv leger, omskjærer). Et funn er at foreldre er sterkt påvirket av debattene rundt omskjæring og at de stadig forhandler om hvordan de skal møte egne, og andres, forventinger om at sønner skal omskjæres. Det store flertallet ser praksisen som en viktig del av sin jødiske identitet. 

Studien Gudstjenestelivet og undervisningsarbeidet i DMT Oslo, også fra Haaland, viser at det er et stort mangfold i motiver for å delta i gudstjenesten, og undersøkelsen av undervisningsarbeidet viser spenningen mellom ulike målsetninger: Lærerne er forpliktet på opplæringsplanens kunnskaps- og ferdighetsmål, mens foreldre er opptatt av det sosiale fellesskapet. Haaland studerer også tekster skrevet av norske jødiske jenter. I forbindelse med feiringen av bat mitsva (12 år) og bat chayil (15 år) skriver jentene tekster som de fremfører som taler i synagogen. Hvordan forholder jentene seg til jødiskhet og norskhet i disse tekstene? Hvordan adresserer de kjønn og det å være jente i en ortodoks, men samtidig heterogen og pluralistisk menighet?

 

Ledelse og partnere

Prosjektleder er Cora Alexa Døving og prosjektet er lokalisert på Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) i Oslo.

Faglig referansegruppe: Tony Kushner (professor i historie, jødiske/ ikke-jødiske relasjoner ved University of Southampton), Evelien Gans (professor i moderne jødisk historie ved Amsterdam universitet), Dr. Brian Klug (seniorforsker ved Oxford Universitet), Dariusz Stola (direktør for Museum Historii Zudow Polskin POLIN i Warszawa), dr. Cecilie Banke (seniorforsker ved Det danske institutt for internasjonale studier og leder av delegasjonen til International Holocaust Remembrance Alliance) og Johan Åberg (professorassistent for Jødiske studier, Uppsala Universitet).

Andre prosjektpartnere: Forskningsnettverket «Jødene i Sverige – Minoritetshistorie» på Hugo Valentin-sentrum, Universitetet i Uppsala, Jødisk Museum i Stockholm, Jødisk Museum i Trondheim og Jødisk Kulturfestival i Trondheim. I 2019 knyttet prosjektet til seg nordiske samarbeidspartnere ved Donnerska institutet i Åbo og ved Södertörns högskola.

 

Forskningsprosjektet Jødiske identiteter – valg og forhandlinger, praksiser og tradisjoner i samtidens Norge er finansiert av Norges Forskningsråd (SAMKUL-programmet). Prosjektperioden er fra 01.10 2017 til 01.10.2021

English presentation of the project

Publisert 3. okt. 2017 15:11 - Sist endret 27. okt. 2020 11:20