Hverdagsrasisme i Norge

Høst 2020 og vår 2021 gjennomføres det et intervjuprosjekt for å dokumentere og analysere erfaringer med rasisme i samtidens Norge. Materialet skal ligge til grunn for forskningsbasert formidling i åpningsutstillingen i HL-senterets nye bygg MINO.

Rasisme som fenomen har blitt et etablert forskningsfelt i Norge, men feltet domineres av studier av høyre-ekstreme ideologier, rasistiske miljøer og rasistisk retorikk på nettet. Hverdagsrasismens art og omfang vet vi derfor lite om. Dokumentasjon av erfaringsfortellinger er viktig for å øke kunnskapen om et fenomen få i majoriteten har innsikt i. Dette dokumentasjonsprosjektet, som bygger på intervjuer med enkeltindivider i ulik alder og med tilhørighet i ulike minoritetsgrupper, har som mål å bidra med ny kunnskap om hverdagsrasismens mønstre og uttrykksformer.

Hvorfor begrepet hverdagsrasisme? Det er lett å kjenne igjen rasisme når den uttrykkes gjennom vold, rasistisk ideologi eller et rasistisk lovverk. Men hva skal vi kalle rasisme som finner sted i land som ikke er utpregede rasistiske, eller som i Norge, der rasisme er forbudt? Sosiologen Philomena Essed lanserte begrepet hverdagsrasisme for å flytte fokuset fra det ekstreme over på samfunnets mer trivielle praksiser og institusjoner. I sin forskning viste hun hvordan flere institusjoner hadde inngrodde systemer som diskriminerte minoriteter.

Slike praksiser har ikke nødvendigvis noen intensjon om å virke diskriminerende, hverdagsrasisme er derfor ofte usynlig for de som ikke rammes av den. Dette forsknings- og formidlingsprosjektet søker å synliggjøre hverdagsrasisme i samtidens Norge.

Kontaktperson: Cora Alexa Døving 

Publisert 26. okt. 2020 14:28 - Sist endret 26. okt. 2020 14:38