HL-senterets holdningsundersøkelse 2022

HL-senteret er i gang med sin tredje holdningsundersøkelse som lanseres i 2022. Denne gangen studerer vi også unges holdninger til minoriteter.

Sosial posisjon, venners holdninger og erfaringer med ekskludering har betydning for fordommer blant unge. Dette skal forskere grave mer i. Illustrasjonsfoto: Priscilla Du Preez / Unsplash.com

Høsten 2020 ble det klart at Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) får gjennomføre en ny kartlegging av holdninger til etniske og religiøse minoriteter i Norge. 

Ungdoms holdninger og fordommer

Den nye studien er en gjentagelse av holdningsundersøkelsene fra 2017 og 2012 som utforsker nordmenns holdninger til jøder og muslimer. I tillegg skal forskerne i denne runden kartlegge holdninger blant norsk ungdom.

– Ungdomstiden er en viktig periode for dannelse av holdninger og utvikling av fordommer. Siden holdninger i ungdomstiden ikke er ferdig utviklet, er det viktig å kartlegge de sammenhengene der negative holdninger utvikles og uttrykkes fremfor å begrense seg til å måle utbredelse, sier Vibeke Moe, forsker ved HL-senteret og prosjektleder for den tredje holdningsundersøkelsen.

– Vi håper at en kartlegging av holdninger til etniske og religiøse minoriteter blant ungdommer i Norge vil gi kunnskap både om utbredelse av fordommer, innhold i forestillinger og betydningen av sosiale relasjoner og sosialt etablerte tolkningsrammer, sier Moe.

Viktig å studere holdninger over tid

Hovedstudien handler fortsatt om den voksne befolkningens holdninger og erfaringer over tid. Undersøkelsene vil derfor i stor grad være en gjentakelse av tidligere kartlegginger, noe som er svært verdifullt.

– Vi kan for første gang analysere utviklingen av antisemittiske holdninger over en ti års-periode, sier direktør Guri Hjeltnes.

Nytt i studien fra 2017 var en omfattende analyse av muslimfiendtlighet i Norge, denne skal gjentas nå. Med det nye prosjektet kan vi dermed se utviklingen av også disse holdningene over tid.

– Internasjonalt forskes det mye på disse feltene, men det er all grunn til å framheve at Norge har ønsket å gå grundig til verks ved å satse på forskning og undersøkelser over en lengre tidsperiode. I tillegg har regjeringen satset på handlingsplaner mot antisemittisme, den andre handlingsplanen kom på nyåret 2021, sier Hjeltnes.

– Det er viktig med nasjonal og internasjonal kunnskap om hvilken vei utviklingen går, sier direktøren.

Konspirasjonsforestillinger

I de senere år har det vært en økt synlighet av grupperinger og individer som støtter konspirasjonsforestillinger. Koronakrisen har ført til omfattende spredning av slike teorier også utenfor mer ekstreme grupperinger. Utviklingen er særlig tydelig gjennom digitale fora. 

Gjennom den nye holdningsundersøkelsen håper HL-senteret å bidra til ny kunnskap om utbredelsen konspirasjonsforestillinger og hvordan ulike ideologiske felt er koblet sammen. Nye analyser etter forrige holdningsundersøkelse antyder at støtte til konspirasjonsforestillinger kan forklare forskjeller i syn på legitimering av vold mot utgrupper.

– Denne tredje hovedkartleggingen vil gi økt kunnskap om hvor tankegods som bidrar til antisemittisk og muslimfiendtlig vold finnes og begrunnes, sier Vibeke Moe.

Kartleggingen vil gi svært verdifull samfunnskunnskap: Mens det å gripe til vold er noe de færreste gjør eller ønsker, er støtte til konspirasjonsforestillinger langt mer utbredt og berører grunnleggende trekk ved et demokratisk og tillitsbasert fellesskap.


Her finner du holdningsundersøkelsene fra 2012 og 2017


Prosjektperioden går fra november 2020 til november 2022.

Undersøkelsen finansieres av Kulturdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Emneord: holdningsundersøkelse, Antisemittisme, Islamofobi
Publisert 18. mars 2021 13:32 - Sist endret 23. aug. 2021 18:09