Brev fra en overlevende

I mai 1945 fikk Robert Savosnick anledning til å kontakte sin mor og bror i Sverige for første gang på over to og et halvt år. Brevet han sendte var skrevet for hånd, og datert 20. mai: «Endelig har jeg anledning å skrive nogen ord til dere. Jeg har oplevet og lidd meget, men er Gudskjelov frisk og håper vi vil treffes snart». Noen uker tidligere hadde amerikanske styrker inntatt leiren Allach ved München, og Robert var blitt en fri mann: «Det er en merkelig følelse igjen å være fri efter nesten tre års helvede».

Én av 35

De tre årene Robert beskrev som helvete, begynte med arrestasjonen i oktober 1942 og deportasjonen til Auschwitz måneden etter. Etter å ha mistet faren i den største av de nazistiske utryddelsesleirene ble Robert, som eneste nordmann, i oktober 1943 utkommandert til opprydning i ruinene av Warszawa-gettoen. De ti månedene i Warszawa ble avløst av en flere dagers lang dødsmarsj til Dachau, og til slutt åtte måneder i underleiren Allach. Av de totalt 773 jødene som ble deportert fra Norge under krigen, var Robert Savosnick en av de 35 som overlevde tiden i fangenskap.

Tilbake til livet

Øverst i høyre hjørne av brevet til familien, førte Savosnick også inn stedet han befant seg den 20. mai: Feldafing. Byen Feldafing lå i den amerikanskokkuperte sonen av Tyskland, like sør for München. Her omgjorde de allierte styrkene en tidligere SS-drevet leir og skole for Hitlerjugend til en oppsamlingsleir for flere tusen overlevende jøder – såkalte «displaced persons». I Feldafing opplevde Robert Savosnick at han igjen ble behandlet som et menneske: «For første gang på nesten tre år kunne jeg ta meg en dusj der jeg selv regulerte temperaturen etter behov. Jeg kunne legge meg i egen seng med rent sengetøy. Jeg kunne sitte alene på WC». I begynnelsen av juni kunne han også gjøre seg klar til å reise tilbake til hjemlandet.

 

Av Jan A.S. Brustad
Publisert 7. mai 2018 00:00