Publikasjoner - Side 2

Av Cora Alexa Døving

Hva mener vi med integrering? Hvem skal integreres? Hva forteller minoriteters erfaringer om integreringens vilkår? Kan man være integrert uansett religionstilhørighet? Kan man være integrert uansett kleskodeks? Kan man ha særrettigheter og likevel være integrert?

Av Cora Alexa Døving og Berit Thorbjørnsrud (red.)

Religiøse ledere har en tvetydig posisjon i dagens norske samfunn. Tidligere ble religiøse ledere tillagt betydelig og selvfølgelig definisjonsmakt, og anerkjent som kulturelt viktige. Idag blir de ofte anklaget for å ha for mye definisjonsmakt ("mørkemenn"), samtidig som de omtales som irrelevante eller maktesløse.

av Øystein Hetland

Etter tysk ordre organiserte Nasjonal Samlings regime hausten 1942 massearrestasjonar av jødar i Noreg. 772 vart sendt til utryddingsleirar. 34 overlevde. Kva visste folk i NS om kva som venta dei arresterte? Er det truverdig når dei etter krigen hevda at dei ikkje visste at jødane var i dødsfare? 

Svært mange møter det religiøse Norge først og fremst gjennom mediene og offentligheten. Hva kommer til uttrykk der, om moskeer, jødiske ritualer, kristen kulturarv eller kongelige pilgrimsvandringer? Pressen er en arena for mange stemmer i norsk debatt. Forfatterne undersøker hvordan religion representeres og debatteres, hvilke saker religion inngår i, hva slags stemmer som slipper til og hva slags religionsforståelser som forutsettes og formidles. Og ikke minst, hvordan religionsrelaterte saker speiler ideer om norskhet og tilhørighet. 

Av Erik Thorstensen

Nye ateistiske stemmer har vært markant til stede i politikken, kulturen og litteraturen i de senere årene. Gjennomslaget og suksessen synes å være stor. Men hvilke forestillinger om religion, samfunn, politikk og metafysikk støtter de nye ateistene seg på? Og er disse forestillingene troverdige?

Edited by Anton Weiss-Wendt og Rory Yeomans

In Racial Science in Hitler’s New Europe, 1938–1945, international scholars examine the theories of race that informed the legal, political, and social policies aimed against ethnic minorities in Nazi-dominated Europe.

Av Håkon Harket

Ingen av grunnlovens paragrafer er mer gåtefull enn § 2. Paragrafen som nektet jøder og jesuitter adgang til riket står som en stengt port i en av Europas frieste konstitusjoner. Bestemmelsen om jødene var så viktig for Eidsvoll-fedrene at den inngikk i en av de elleve grunnsetningene. Men selv om paragrafen inntar en sentral plass i hva vi vet om 1814, har den i 200 år langt på vei vært uutforsket.

Av Cora Alexa Døving og Vibeke Moe

Denne rapporten presenterer funn fra en kvalitativ intervjustudie blant norske jøder. Studien har hatt tre overordnete mål: (1) å identifisere hva norske jøder selv mener konstituerer en jødisk identitet, (2) å peke på sammenhenger mellom historiebevissthet knyttet til Holocaust og identitetserfaringer, (3) å få innblikk i negative erfaringer forbundet med å være jødisk i dagens samfunn, samt hvordan antisemittisme som fenomen forstås og diskuteres innad i jødiske familier.

Av Arnd Bauerkämper, Odd-Bjørn Fure, Øystein Hetland og Robert Zimmermann (red.)

HL-senterets prosjekt “Demokratiets institusjoner i møte med en nazistisk okkupasjonsmakt” har bidratt til en ny bok som setter minnet om krigen i Norge inn i en bredere europeisk kontekst og utvikling.

Rapporten er en oppfølging av undersøkelsen "Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter (2012)". Den nye studien inneholder også en utvidet del om befolkningens holdninger til muslimer samt en egen undersøkelse om jøder og muslimers holdninger og erfaringer. Minoritetsstudien inkluderer også kvalitative gruppeintervjuer med jøder og muslimer.

Les rapporten her.

Av Jan Brustad, Lars Lien, Maria Rosvoll, Carl Emil Vogt.

Denne boken tar for seg norske roms skjebne før og under den annen verdenskrig. Det er en like rystende som skamfull historie. I 1927 vedtok stortinget den såkalte "sigøynerparagrafen", som eksplisitt nektet folkegruppen adgang til riket, uavhengig om de hadde norskstatsborgerskap eller ikke. Med bakgrunn i dette ble 66 norske rom overført til Auschwitz, og bare 4 overlevde. 

Av Anton Weiss-Wendt

Estonia is perhaps the only country in Europe that lacks a comprehensive history of its Jewish minority. Spanning over 150 years of Estonian Jewish history, On the Margins is a truly unique book. Rebuilding a life beyond so-called Pale of Jewish Settlement in the Russian Empire, the Jewish cultural autonomy in interwar Estonia, and the trauma of Soviet occupation of 1940-41 are among the issues addressed in the book but most profoundly, the book wrestles with the subject of the Holocaust and its legacy in Estonia. (Budapest: Central European University Press, 2017). 

Den 9. april 1940 sto Villa Grande på Bygdøy tom og ubebodd. Villaen som raget i landskapet var et monument over de mange storstilte, men forspilte planer. Jobbetidsvillaen med sin gigantiske størrelse og påkostede bygningskropp vitnet om hvilke kolossale formuer som to av Norges næringslivstopper la seg opp i jobbetiden under første verdenskrig. Så ble Villa Grande stående ufullført.

 Av Anton Weiss-Wendt

After the staggering horrors of World War II and the Holocaust, the United Nations resolved to prevent and punish the crime of genocide throughout the world. The resulting UN Genocide Convention treaty, however, was drafted, contested, and weakened in the midst of Cold War tensions and ideological struggles between the Soviet Union and the West.

 

Nik. Brandal, Cora Alexa Døving og Ingvill Thorson Plesner (red.)

I denne boka drøftes konsekvensene av minoritetspolitiske tiltak overfor samene som urfolk, og de fem gruppene som i 1998 fikk status som nasjonale minoriteter: rom, romani, kvener, skogfinner og jøder. De ulike kapitlene formidler ny forskning om politikken overfor de ulike gruppene, og gir tankevekkende innblikk i myndighetenes ulike strategier overfor disse gruppene – og hvordan de politiske strategiene har endret seg over tid.

Antologien The Shifting Boundaries of Prejudice: Antisemitism and Islamophobia in Contemporary Norway utforsker negative holdninger mot jøder og muslimer i Norge. Boken er redigert av Vibeke Moe og Christhard Hoffmann.