Publikasjoner - Side 2

av Øystein Hetland

Etter tysk ordre organiserte Nasjonal Samlings regime hausten 1942 massearrestasjonar av jødar i Noreg. 772 vart sendt til utryddingsleirar. 34 overlevde. Kva visste folk i NS om kva som venta dei arresterte? Er det truverdig når dei etter krigen hevda at dei ikkje visste at jødane var i dødsfare? 

av Øystein Hetland

Etter tysk ordre organiserte Nasjonal Samlings regime hausten 1942 massearrestasjonar av jødar i Noreg. 772 vart sendt til utryddingsleirar. 34 overlevde. Kva visste folk i NS om kva som venta dei arresterte? Er det truverdig når dei etter krigen hevda at dei ikkje visste at jødane var i dødsfare? 

Av Tone Njølstad Slotsvik

I vår egen tid er det norske samfunnet preget av religiøst mangfold, men går vi hundre år tilbake var situasjonen en helt annen. Før dissenterloven kom i 1845, hadde ikke andre trossamfunn enn statskirken lov til å etablere seg på norsk jord, og ved overgangen til 1900-tallet var over 96 prosent av befolkningen medlemmer i statskirken.

Av Cora Alexa Døving og Berit Thorbjørnsrud (red.)

Religiøse ledere har en tvetydig posisjon i dagens norske samfunn. Tidligere ble religiøse ledere tillagt betydelig og selvfølgelig definisjonsmakt, og anerkjent som kulturelt viktige. Idag blir de ofte anklaget for å ha for mye definisjonsmakt ("mørkemenn"), samtidig som de omtales som irrelevante eller maktesløse.

Av Cora Alexa Døving

Hva mener vi med integrering? Hvem skal integreres? Hva forteller minoriteters erfaringer om integreringens vilkår? Kan man være integrert uansett religionstilhørighet? Kan man være integrert uansett kleskodeks? Kan man ha særrettigheter og likevel være integrert?

Av Einhart Lorenz

Forestillingen om jødene bygger på stereotyper og klisjeer som flertallssamfunnene har formet gjennom århundrer. Jødene ble ofte betraktet som en homogen enhet. Utgangspunktet er at jødisk identitet er knyttet til staten Israel og Holocaust. Dette heftet viser at vi bør slutte med å gå ut fra at det finnes én allmenngyldig jødisk identitet, og at vi heller må snakke om mange identiteter blant jødene.

Av Izabela Dahl og Einhart Lorenz

Izabela Dahl og Einhart Lorenz foreteller i dette heftet en del av historien til de østeuropeiske jødene. I Polen fant jødene et fristed i middelalderen da de ble utvist, fordrevet og drept i Mellom- og Vest-Europa. Ikke noe annet land har hatt en så stor betydning for jødenes historie og religiøse og kulturelle liv som Polen. Under polske konger opplevde de «en gyllen tidsalder».

Av Maria Rosvoll og Natasha Bielenberg

"Sigøynerne" diskrimineres i alle land i Europa - på arbeidsmarkedet, boligmarkedet og i møte med offentlige institusjoner som utdannings- og helsevesenet. Stereotypier og fordommer om rom er like over hele kontinentet, også i Norge. Maria Rosvoll og Natasha Bielenberg søker i dette heftet å finne røttene og utviklingen av disse stereotypiene. De viser hvordan vi kan snakke om en egen form for rasisme mot rom, en antisiganisme, og hvordan det har vært en kontinuitet i antisiganske holdninger helt siden rom kom til Norge.

Av Anton Weiss-Wendt

Hva er folkemord? Hvordan har vi klart å lage et felles globalt rettssystem som kan stile tiltalte for retten i et land for forbrytelser begått et annet sted? Anton Weiss-Wendt forsøker i dette heftet å besvare disse spørsmålene ved å se på tilblivelsen av folkemordkonvensjonen gjennom mannen som hadde ideen til den: Raphael Lemkin. 

Hva er folkemord? Hvordan har vi klart å lage et felles globalt rettssystem som kan stile tiltalte for retten i et land for forbrytelser begått et annet sted? Anton Weiss-Wendt forsøker i dette heftet å besvare disse spørsmålene ved å se på tilblivelsen av folkemordkonvensjonen gjennom mannen som hadde ideen til den: Raphael Lemkin. 

By Anton Weiss-Wendt

The UN Convention on the Prevention and Punishment of the Crime of Genocide has often been criticized as an inadequate instrument of international law. Indeed, the text of the Convention differs from the original concept conceived by the lawyer Raphael Lemkin.