Norske kvinners motstand mot Holocaust og nazismen

Forfatter og historiker Mari Jonassen samtaler med direktør Guri Hjeltnes om kvinner i krig og hvordan hun har dokumentert norsk, kvinnelig motstandskamp.

Mari Jonassen (t.v.) og Guri Hjeltnes i Gamle bibliotek på Villa Grande 18. desember 2020. Foto: HL-senteret

Norges krig mot den nazistiske okkupasjonsmakten var ikke bare mennenes verk, og i sin fyldige bok om kvinnelige motstandskjempere, navngir historiker Mari Jonassen 1230 av dem. Nå må skolebøkene endres, mener hun, i det minste bør to ord legges til i kapitlene om norsk krigsinnsats: «og kvinner».

Men hva var det som drev norske kvinner til kamp under krigen?

– Det samme som drev mennene, sier feministen Jonassen. – Ideologi. Motstand mot nazismen.

– Mest bevegende i boken hennes, som trolig blir et standardverk om norske kvinner i krig, skriver Hjeltnes i siste utgave av tidsskriftet Prosa, – er framstillingen av de mange kvinnene ute i felten, som etter 1945 opplevde et likestillingens tilbakeslag. En av dem var Eva Jørgensen, som første halvår 1945 ble ansvarlig for Milorg D25 på Hamar. Da Milorg-folk fra hele landet ble invitert til å defilere i hovedstaden og vinke opp til slottsbalkongen, fikk ikke Jørgensen være med, det passet ikke for kvinner. De mannlige kameratene som hun hadde ledet, defilerte forbi mens hun sto og så på.

Denne historien og mye mer får du høre i opptaket under!

 

Av Monica Bjermeland
Publisert 30. des. 2020 10:55 - Sist endret 30. des. 2020 11:00