Hatkriminalitet er et relativt nytt begrep i norsk offentlighet. Hva er egentlig hatkriminalitet, hvilke saker har vi hatt i Norge, og hvordan arbeider politiet mot denne formen for kriminalitet?
Foredragsholder Ingjerd Hansen er sosiolog, har vært ansatt i Oslo politidistrikt siden 1997, og har vært ansvarlig for rapportene om hatkriminalitet som Oslo politidistrikt har gitt ut.
Søndag 28. august markerte HL-senteret at det i år er 80 år siden den spanske borgerkrigens startet, og inviterte til en samtale om noen av datidens fremste norske formidlere av inntrykk fra den brutale krigen. Borgerkrigen, som varte fra 1936 til 1939, var en av de mest ideologisk pregede konfliktene i det 20. århundrets historie. Konflikten dreide seg om forholdet mellom demokrati og diktatur og ble i samtiden oppfattet som en kamp mot europeisk fascisme og for demokratiet.
Samtalen ble ledet av HL-senterets direktør Guri Hjeltnes, og hennes samtalepartnere var journalist og forfatter Sigrun Slapgard, forfatter og journalist Gudmund Skjeldal og forfatter og seniorforsker ved HL-senteret Terje Emberland. Her kan du se opptak av samtalen.
Vera Komissar (81) er utnevnt til «Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden». Høytideligheten fant sted i synagogen i Trondheim 25. august.
Museene på Bygdøy vil sannsynligvis runde rekordhøye 1,5 millioner besøkende i løpet av året, og tirsdag denne uken fikk Lan Marie Nguyen Berg, Byråd for miljø og samferdsel i Oslo, besøk av en rekke av Bygdøy-museenes direktører. De ledet byrådens oppmerksomhet mot at Norges desidert største museumsdestinasjon har et lite tilfredsstillende kollektivtilbud.
22. august ble Narvik Krigsmuseum offisielt åpnet ved en høytidelig seremoni i det flotte nybygget i Narvik sentrum. Utstillingen tar utgangspunkt i det tyske angrepet på byen i 1940 og de påfølgende fem år med krig.
Civita har besøkt HL-senteret og anbefaler spesielt sommerutstillingen "Gulag: Det farfar ikke fortalte". Utstillingen bygger på historien til HL-senterets seniorforsker Anton Weiss-Wendts farfar, Helmut Weiss. Her kan du lese hvorfor Civitas Bård Larsen mener den er verdt et besøk.
Nobelprisvinner, forfatter og filosof Elie Wiesel døde 2. juli, 87 år gammel. -Det er med vemod HL-senteret mottar meldingen om Wiesels død. Med ham er et menneske og et tidsvitne som har betydd uendelig mye gått bort, sier Guri Hjeltnes, direktør ved HL-senteret.- Ikke minst forteller hans mantra om å "tilgi, men ikke glemme" mye om en mann som selv overlevde Auschwitz, men mistet store deler av sin familie.
Kjære alle venner av HL-senteret!
Sommeren står for døren, og HL-senteret har lagt bak seg en begivenhetsrik vår med hektisk aktivitet på mange områder – innen forskning, formidling og dokumentasjon og med fagkonferanser, utstillinger og en rekke arrangementer for offentligheten.
I et helsides oppslag i den tyske storavisen Frankfurter Allgemeine Zeitung intervjues Terje Emberland, seniorforsker ved HL-senteret, om nordmenn i Waffen-SS. Bakgrunnen for oppslaget var 75-årsdagen for det tyske angrepet mot Sovjetunionen i 1941. At norske nazister inngikk med en egen divisjon i Waffen-SS, og at Heinrich Himmler hadde en egen forkjærlighet for Norge, er lite kjent i Tyskland.
Torsdag 16, juni kl. 13.00 åpner vårens tredje utstilling på HL-senteret. Billedkunstneren og journalisten Eirik Audunson Skaar utforsker de visuelle sporene fra vår glemte krigshistorie. Gjennom video, skulptur og tekst uttrykker han spenningsforholdet mellom kollektivt minne og faktisk historie. Se invitasjonen til åpningen her,
Den tyske nasjonalsosialismen brukte rettsapparatet som en viktig del av undertrykkelse av opposisjon og for å utvikle et samfunn bygget på førerprinsipp og folkefellesskap. I dette foredraget i Universitetet i Oslos Gamle festsal belyser professor Hans Petter Graver norske og tyske dommere i innsats for, og mot, nasjonalsosialismen.
Fra kl. 14.00 lørdag 4. juni kan du se Hans Petter Gravers foredrag her.
Torsdag 2. juni åpnet HL-senterets nye utstilling om Gulag. Den gir et unikt innsyn i skjebnen til en av de mange som fikk oppleve Stalins fangeleire fra innsiden. Den tyske jøden Helmut Weiss var en av mange som ble fascinert av Sovjetunionen, og valgte også å flytte dit. Noen år senere, i 1937, ble han arrestert som folkefiende og dømt til ti års straffarbeid. De neste 20 årene tilbrakte han i Gulag.
Konferansen som avholdes 2. og 3. juni kan her sees direkte eller i opptak. Tema er status for historieskriving og historiefortelling i Russland fra slutten av 1980-tallet og fram til i dag.
Arrangør er HL-senteret og hovedansvarlig for konferansen er Anton Weiss-Wendt, senterets forskningsleder.
Samarbeidsrådet for tros- og livssynsundervisning (STL) feirer 20-årsjubileum, men hva har de egentlig å feire? Har rådet kun fungert som livssynssamfunnenes interne dialogforum, eller er de skapere av ny politikk i møterommet mellom den sekulære staten og livssynsmangfold?
HL-senteret skal i 2016 gjennomføre en befolkningsundersøkelse om holdninger til jøder og andre minoriteter. I den forbindelse vil HL-senteret også gjennomføre en undersøkelse blant muslimer og jøder om deres erfaringer med å leve som minoritet i Norge og om relasjoner til andre minoriteter.
Litteraturen om 2. verdenskrig har ofte framstilt jødene som passive ofre. I disse fortellingene er kvinnene som regel fraværende. Siden de norsk-jødiske kvinnene ikke ble arrestert under krigens første del, kan man spørre om det ga dem et visst handlingsrom. I dette foredraget i Universitetet i Oslos Gamle festsal stiller professor emerita Irene Levin spørsmålet om denne muligheten også gjorde kvinnene særlig sårbare i tiden etter krigen.
Fra kl. 14.00 lørdag 21. mai kan du se Irene Levins foredrag her.
Snublestener, stener som felles ned i bakken utenfor hjemmene til jøder som ble ofre for Holocaust, er kunstneren Gunter Demnigs bidrag for å hindre at vi glemmer de som ble borte. Han reiser Europa rundt og legger ned stener, og i begynnelsen av juni kommer han igjen til Norge. I dagene 6. - 10. juni vil 79 stener bli lagt ned i Oslo, Halden, Gjøvik, Jevnaker, Ålesund, Nesjestranda, Kristiansund, Trondheim og Brønnøysund.
I 2012 kom den første undersøkelsen om den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter, «Antisemittisme i Norge?». Nylig ble en artikkel publisert i forskningsmagasinet FLEKS, Scandinavian Journal of Intercultural Theory and Practice, der artikkelforfatterne analyserte hva respondentene i undersøkelsen trodde var årsakene til negative holdninger rettet mot jøder og muslimer.
Det lyses nå ut et engasjement på to år som forsker og forfatter på prosjektet «Den økonomiske likvidasjonen av jødiske formuer». Forskeren som engasjeres skal skrive en overordnet historisk framstilling av hele den økonomiske likvidasjonen, og også følge utviklingen inn i etterkrigstiden, fram til og med restitusjonsoppgjøret.
Universitetet i Tromsø har fra Norges Forskningsråd blitt tildelt et nytt nasjonalt forskningsprosjekt for å utvikle kunnskapen om en helt sentral del av Norges historie, den 2. verdenskrig.
Christhard Hoffmann, historieprofessor ved UiB og professor II ved HL-senteret, ser i dette foredraget på situasjonen i England rundt forrige århundreskifte. Jødeforfølgelse og fattigdom i tsarens Russland førte til en strøm av jødiske flyktninger både til USA og til europeiske storbyer. Masseinnvandringen til London skapte kraftige reaksjoner: både solidaritet og hjelp, men også fremmedfiendtlighet og krav om innvandringsrestriksjoner.
Den 20. april ble det nye Senter for ekstremismeforskning: høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold (C-REX) offisielt åpnet av statsminister Erna Solberg. Senteret er lokalisert ved Institutt for statsvitenskap ved Universitet i Oslo.
Forskere fra HL-senteret har siden 2013 undervist bachelor- og masterstudenter ved UiO i norsk krigs- og okkupasjonshistorie med særlig vekt på Holocaust. Undervisningen og veiledning av studenter er del av en fem års avtale med Universitetet i Oslo. I forbindelse med oppstarten av kurset produserte HL-senterets seniorforsker Terje Emberland en liten film, «Ikke bare Quisling - Norsk fascisme før Nasjonal Samling», som nå nærmer seg 10 000 visninger på Youtube.
I disse dager kommer boken The Exclusion of Jews in the Norwegian Constitution of 1814 : Origins - Contexts – Consequences ut på det tyske forlaget Metropol Verlag. Boken inneholder artikler skrevet av norske og internasjonale eksperter. Boken er i hovedsak basert på en internasjonal forskerkonferanse som HL-senteret arrangerte i forbindelse med Grunnlovsjubileet 2014. Vi har snakket med Christhard Hoffmann, professor II ved HL-senteret, medarrangør av konferansen og bokens redaktør.