Nyheter - Side 7

Nobelprisvinner, forfatter og filosof Elie Wiesel døde 2. juli, 87 år gammel. -Det er med vemod HL-senteret mottar meldingen om Wiesels død. Med ham er et menneske og et tidsvitne som har betydd uendelig mye gått bort, sier Guri Hjeltnes, direktør ved HL-senteret.- Ikke minst forteller hans mantra om å "tilgi, men ikke glemme" mye om en mann som selv overlevde Auschwitz, men mistet store deler av sin familie.

Kjære alle venner av HL-senteret!

Sommeren står for døren, og HL-senteret har lagt bak seg en begivenhetsrik vår med hektisk aktivitet på mange områder – innen forskning, formidling og dokumentasjon og med fagkonferanser, utstillinger og en rekke  arrangementer for offentligheten.

I et helsides oppslag i den tyske storavisen Frankfurter Allgemeine Zeitung intervjues Terje Emberland, seniorforsker ved HL-senteret, om nordmenn i Waffen-SS. Bakgrunnen for oppslaget var 75-årsdagen for det tyske angrepet mot Sovjetunionen i 1941. At norske nazister inngikk med en egen divisjon i Waffen-SS, og at Heinrich Himmler hadde en egen forkjærlighet for Norge, er lite kjent i Tyskland.

Torsdag 16, juni kl. 13.00 åpner vårens tredje utstilling på HL-senteret. Billedkunstneren og journalisten Eirik Audunson Skaar utforsker de visuelle sporene fra vår glemte krigshistorie. Gjennom video, skulptur og tekst uttrykker han spenningsforholdet mellom kollektivt minne og faktisk historie. Se invitasjonen til åpningen her,

Den tyske nasjonalsosialismen brukte rettsapparatet som en viktig del av undertrykkelse av opposisjon og for å utvikle et samfunn bygget på førerprinsipp og folkefellesskap. I dette foredraget i Universitetet i Oslos Gamle festsal belyser professor Hans Petter Graver norske og tyske dommere i innsats for, og mot, nasjonalsosialismen.

Fra kl. 14.00 lørdag 4. juni kan du se Hans Petter Gravers foredrag her.

Torsdag 2. juni åpnet HL-senterets nye utstilling om Gulag. Den gir et unikt innsyn i skjebnen til en av de mange som fikk oppleve Stalins fangeleire fra innsiden. Den tyske jøden Helmut Weiss var en av mange som ble fascinert av Sovjetunionen, og valgte også å flytte dit. Noen år senere, i 1937, ble han arrestert som folkefiende og dømt til ti års straffarbeid. De neste 20 årene tilbrakte han i Gulag.

Konferansen som avholdes 2. og 3. juni kan her sees direkte eller i opptak. Tema er status for historieskriving og historiefortelling i Russland fra slutten av 1980-tallet og fram til i dag.  

Arrangør er HL-senteret og hovedansvarlig for konferansen er Anton Weiss-Wendt, senterets forskningsleder.

Se konferansen her.

Samarbeidsrådet for tros- og livssynsundervisning (STL) feirer 20-årsjubileum, men hva har de egentlig å feire? Har rådet kun fungert som livssynssamfunnenes interne dialogforum, eller er de skapere av ny politikk i møterommet mellom den sekulære staten og livssynsmangfold?

Fra kl. 14.00 søndag 29. mai kan du her se Anne Sender, sekretariatsleder i STL, Alexa Døving, seniorforsker ved HL-senteret og Bente Sandvig, fagsjef i Human-Etisk forbund presentere noen av de viktigste sakene til STL i lys av spørsmålet om hvilke spor de har satt i norsk politikk og samfunn.

HL-senteret skal i 2016 gjennomføre en befolkningsundersøkelse om holdninger til jøder og andre minoriteter. I den forbindelse vil HL-senteret også gjennomføre en undersøkelse blant muslimer og jøder om deres erfaringer med å leve som minoritet i Norge og om relasjoner til andre minoriteter.

Litteraturen om 2. verdenskrig har ofte framstilt jødene som passive ofre. I disse fortellingene er kvinnene som regel fraværende. Siden de norsk-jødiske kvinnene ikke ble arrestert under krigens første del, kan man spørre om det ga dem et visst handlingsrom. I dette foredraget i Universitetet i Oslos Gamle festsal stiller professor emerita Irene Levin spørsmålet om denne muligheten også gjorde kvinnene særlig sårbare i tiden etter krigen.

Fra kl. 14.00 lørdag 21. mai kan du se Irene Levins foredrag her.

Snublestener, stener som felles ned i bakken utenfor hjemmene til jøder som ble ofre for Holocaust, er kunstneren Gunter Demnigs bidrag for å hindre at vi glemmer de som ble borte. Han reiser Europa rundt og legger ned stener, og i begynnelsen av juni kommer han igjen til Norge. I dagene 6. - 10. juni vil 79 stener bli lagt ned i Oslo, Halden, Gjøvik, Jevnaker, Ålesund, Nesjestranda, Kristiansund, Trondheim og Brønnøysund.

I 2012 kom den første undersøkelsen om den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter, «Antisemittisme i Norge?». Nylig ble en artikkel publisert i forskningsmagasinet FLEKS, Scandinavian Journal of Intercultural Theory and Practice, der artikkelforfatterne analyserte hva respondentene i undersøkelsen trodde var årsakene til negative holdninger rettet mot jøder og muslimer.

Det lyses nå ut et engasjement på to år som forsker og forfatter på prosjektet «Den økonomiske likvidasjonen av jødiske formuer». Forskeren som engasjeres skal skrive en overordnet historisk framstilling av hele den økonomiske likvidasjonen, og også følge utviklingen inn i etterkrigstiden, fram til og med restitusjonsoppgjøret.

Universitetet i Tromsø har fra Norges Forskningsråd blitt tildelt et nytt nasjonalt forskningsprosjekt for å utvikle kunnskapen om en helt sentral del av Norges historie, den 2. verdenskrig.

Christhard Hoffmann, historieprofessor ved UiB og professor II ved HL-senteret, ser i dette foredraget på situasjonen i England rundt forrige århundreskifte. Jødeforfølgelse og fattigdom i tsarens Russland førte til en strøm av jødiske flyktninger både til USA og til europeiske storbyer. Masseinnvandringen til London skapte kraftige reaksjoner: både solidaritet og hjelp, men også fremmedfiendtlighet og krav om innvandringsrestriksjoner.

Den 20. april ble det nye Senter for ekstremismeforskning: høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold (C-REX) offisielt åpnet av statsminister Erna Solberg. Senteret er lokalisert ved Institutt for statsvitenskap ved Universitet i Oslo.

Forskere fra HL-senteret har siden 2013 undervist bachelor- og masterstudenter ved UiO i norsk krigs- og okkupasjonshistorie med særlig vekt på Holocaust. Undervisningen og veiledning av studenter er del av en fem års avtale med Universitetet i Oslo. I forbindelse med oppstarten av kurset produserte HL-senterets seniorforsker Terje Emberland en liten film, «Ikke bare Quisling - Norsk fascisme før Nasjonal Samling», som nå nærmer seg 10 000 visninger på Youtube.

I disse dager kommer boken The Exclusion of Jews in the Norwegian Constitution of 1814 : Origins - Contexts – Consequences ut på det tyske forlaget Metropol Verlag. Boken inneholder artikler skrevet av norske og internasjonale eksperter. Boken er i hovedsak basert på en internasjonal forskerkonferanse som HL-senteret arrangerte i forbindelse med Grunnlovsjubileet 2014. Vi har snakket med Christhard Hoffmann, professor II ved HL-senteret, medarrangør av konferansen og bokens redaktør. 

Fra kl. 13.00 søndag 17. april kan du se Monica Csango, journalist,regissør og forfatter i samtale med Guri Hjeltnes, direktør ved HL-senteret, og kl. 15.00 kan du følge historiker Gunnar Hatlehols foredrag om Organisation Todt. Se samtalen og foredraget her direkte eller i opptak. 

POLIN Museum of the History of Polish Jews i Warszawa har blitt kåret til 2016 European Museum of the Year. Prisen blir delt ut hvert år, i regi av Europarådets European Museum Forum, til et nyåpnet eller nyrestaurert museum.

I foredragsserien Krig, okkupasjon og oppgjør" i Gamle festsal i Oslo har turen kommet til krigsveteranen, historikeren og journalisten Ragnar Ulstein. I samtale med Guri Hjeltnes, HL-senterets direktør, ser han tilbake på krigsårene, hvilke valg han tok den gang, og konsekvensene og betydningen av disse valgene.

Hvis du ikke har anledning til å komme til Gamle festsal kan du se samtalen her, enten direkte eller i opptak.

Her kan du se samtalen.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet, KMD, har gitt HL-senteret oppdraget med å kartlegge hvorvidt og hvordan antisemittisme kommer til uttrykk i ulike norske medier, herunder sosiale medier, kommentarfelt og nettsteder i perioden 2005 – 2015. Funnene vil supplere det som allerede finnes av forskning på antisemittisme, og vil være en del av bakgrunnsmaterialet i forbindelse med regjeringens handlingsplan mot antisemittisme som skal lanseres i oktober 2016.

Den 26. oktober 1942 kunngjorde Quisling-regjeringen en lov om inndragning av formuer tilhørende jøder. Dette, og den senere deporteringen i november 1942, var en konsekvens av en politikk som hadde til hensikt å fjerne jødene fra det "nye" Norge.

I et innlegg i Aftenposten 31.mars utfordrer Bygdøys fem museumsdirektører byrådet til å ta initiativ slik at det opprettes en fast rutegående båtforbindelse fra Oslo sentrum til Bygdøy. De fem peker blant annet på at Bygdøy-halvøya har Oslo og Norges største konsentrasjon av museer, og at veiene ut til Bygdøy ikke er dimensjonert for den omfattende sommertrafikken.     

Førsteamanuensis Berit Thorbjørnsrud vil i dette foredraget diskutere årsakene til at så mange kristne nå forlater sine hjemsteder. Dette skjer i en del av verden som tradisjonelt har vært preget av religiøs og etnisk pluralisme. I dag tyder mye på at denne pluralismen står for fall, og mange frykter at Midtøstens kristne kan forsvinne for godt fra deres tradisjonelle kjerneområder. Samtidig etablerer andre kristne seg på nye steder, blant annet på Den arabiske halvøy. Se foredraget her.