Gjennom prosjektet «Robert Savosnick – overlevende og tidsvitne», vil HL-senteret den andre mandagen hver måned over de neste tolv månedene, presentere dokumenter og gjenstander fra arkivet etter Robert Savosnick.
HL-senteret lyser nå ut to treårige stillinger som doktorgradsstipendiater (uten undervisningsplikt). Stipendiatene vil være tilknyttet de to NFR-støttede forskningsprosjektene "Jødisk liv i Norge i det 21. århundre" og "Antisemittiske uttrykk og forestillinger i Norge i dag". Søknadsfrist 15. november.
Den nesten totale utryddelsen av Polens tre millioner jøder under andre verdenskrig har etterlatt seg et betydelig historisk og kulturelt vakuum, og i de siste fire årene har staben til POLIN-museet i Warszawa gjennomført omfattende forskning knyttet til dette.
Møt to generasjoner Csango, far Peter og datter Monica, på HL-senteret. Her samtaler de med Guri Hjeltnes, HL-senterets direktør, om fortid og samtid.
Fram til 3. oktober kan du nå besøke Villa Grande for å oppleve polsk gatekunst. Gjennom utstillingen "Mange av dem ingen steder: Å gjenopplive minnet om polske jøder i offentlige byrom" vises gatekunst fra hele Polen som tematiserer landets jødiske fortid.
Hvordan skal vi forstå hvorfor vi fortsatt har høy intoleranse overfor rom? Og hva kan vi lære av historien? Se Nicoleta Bitu, førsteamanuensis ved National School for Political and Administrative studies i Bucuresti, Romania, snakke om rom i et internasjonalt og historisk perspektiv.
Kulturminister Linda Helleland besøkte i går HL-senteret for å kunngjøre at regjeringen vil bevilge tippemillioner til landets privatarkiver. - Dette er gode nyheter for hele arkivsektoren, sier Guri Hjeltnes, HL-senterets direktør.
Anton Weiss-Wendt, seniorforsker ved HL-senteret, lanserer sin nye bok om folkemordkonvensjonen. Den ble vedtatt i desember 1948 av FN, men takket være den kalde krigen, og først og fremst Sovjetunionen, fremstår folkemordkonvensjonen som et svakt internasjonalt dokument med liten kapasitet til å beskytte befolkningsgrupper.
Denne helgen markerer starten på en rikholdig arrangementshøst på HL-senteret. Tradisjonen tro er det Oslo kammermusikkfestival som sparker det hele i gang på lørdag, og på søndag er det lansering av seniorforsker ved HL-senteret Anton Weiss-Wendts nye bok om FNs folkemordkonvensjon.
Kjære gode venner av HL-senteret,
Vinteren og våren 2017 har vært hektisk på HL-senteret, med stor bredde på forskningsfeltet, og mange aktiviteter innen undervisning og formidling og dokumentasjon. HL-senteret takker alle gode venner som kommer til HL-senteret på faglige program, konferanse og offentlige foredrag.
Denne uken var over 300 delegater fra 31 land samlet i Genève, på den årlige hovedsamlingen i IHRA, International Holocaust Remembrance Alliance. Den norske regjeringens handlingsplan mot antisemittisme ble presentert under samlingen.
HL-senteret er i år godt representert under Arendalsuka i august, og deltar både på seminaret "Demokrati og åndsliv" og er medarrangør av debatten "Konspirasjonsteorier - en trussel mot demokratiet?".
"Hvor motstandsdyktige var norske samfunnsinstitusjoner mot nazifisering?" Det var blant spørsmålene forskere fra HL-senterets prosjekt "Demokratiets institusjoner i møte med en nazistisk okkupasjonsmakt" (DIMNO) ga svar på under Historikerdagene i Trondheim forrige helg.
I vårsemesterets siste arrangement i foredragsserien "Krig, okkupasjon og oppgjør", kan du nå høre et av våre siste tidsvitner i samtale med Guri Hjeltnes, historiker og HL-senterets direktør.
I år er det 75 år siden de første jugoslaviske fangene ankom Norge. Her kan du følge historiker Michael Stokke fra Narviksenteret når han forteller om denne fangegruppen som led under de verste forholdene av alle fangegrupper i Norge under krigen. Den serbiske ambassadøren i Norge, Suzana Bošković-Prodanović, innleder.
I forrige uke ble det klart at Forskningsrådet har tildelt HL-senteret to forskingsprosjekter innen SAMKUL-programmet. Senteret fikk to av tre utlyste prosjekter tilknyttet nasjonale minoriteter; ett om jødisk liv i Norge i dag, et annet om antisemittisme i Norge i dag. Prosjektmidlene er et ledd i oppfølgingen av regjeringens handlingsplan mot antisemittisme fra 2016.
I de fleste europeiske land er det blitt etablert private borgerverngrupper som patruljerer gater og grenser. I dag fra kl. 14.00 kan du følge professor Tore Bjørgos foredrag om disse nye gruppene som ofte betrakter minoriteter og migranter som fiender. Hva er det som avgjør om gruppene blir regnet som samarbeidspartnere for politi og politiske myndigheter, eller som i Norge blir avvist både av de politiske partiene og av politiet. Se foredraget her fra søndag kl. 14.00.
"Et nytt referanseverk" var en av karakteristikkene som ble brukt for å beskrive historiker Bjarte Brulands nye bok Holocaust i Norge, da den i går ble lansert på HL-senteret.
Presten Sigmund Feyling var en av de mest sentrale nazistene i Norge under 2. verdenskrig, og et effektivt og farlig redskap i nazistenes tjeneste. Her kan du, direkte fra kl. 14.00 søndag, se forfatter Jostein Berglyd blant annet fortelle om hvordan Feyling brukte teologiske argumenter for å begrunne sin støtte til nazismen.
HL-senteret søker to engasjerte og serviceorienterte personer til betjening av resepsjon og utstilling i perioden mai til september 2017.
Søndag 23. april fant mange Oslo-borgere og turister utenbys fra veien til HL-senteret i forbindelse med "Turist i egen by" og verdens bokdag. Av det rikholdige tilbudet denne dagen var det samtalen med forfatter Åsne Seierstad og forsker Thomas Hegghammer om Seierstads bok To søstre som vakte aller størst interesse.
40 lærere, museumsansatte og representanter fra andre forskningsinstitusjoner deltok denne uken da HL-senterets undervisningsavdeling arrangerte kurset "Historieformidling i endring". Hovedtemaet var andre verdenskrigsrelatert historie, men historieformidling mer generelt ble også berørt.
I dag ble den nye boken Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016 presentert hos forlaget Cappelen Damm akademiske. Boken, som er en artikkelsamling, tar for seg konsekvensene av minoritetspolitiske tiltak overfor samene som urfolk, og de fem gruppene som i 1998 fikk status som nasjonale minoriteter: rom, romani, kvener, skogfinner og jøder.
EUs kulturminnepris for 2017 er tildelt prosjektet «Jewish Cultural Heritage», som gjennomføres i samarbeid mellom POLIN Museum of the History of Polish Jews i Warzsawa og norske partnere. HL-senteret koordinerer prosjektet, som på norsk side er representert ved Falstadsenteret, Jødisk museum i Oslo og Det Europeiske Wergelandsenteret i tillegg til HL-senteret.