Tor Bomann-Larsen er lørdag 4. november i Universitetets Gamle festsal for å snakke om Haakon VIIs store betydning for den norske motstandskampen under krigen. Foredraget inngår i serien "Krig, okkupasjon og historisk arv", og er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og HL-senteret.
Den første monografien om rom i Norge, Et uønsket folk, ble lansert på HL-senteret 31. oktober. Historiker Einar Niemi, en nestor innen norsk minoritetsforskning, roste boken for å være en rettferdig historiefortelling.
26. oktober 1942 arresterte norsk politi alle jødiske menn over 15 år som ikke allerede var internert. Jødiske kvinner og barn ble arrestert 25. november, og 26. november ble de sammen sendt med D/S Donau, først til Stettin og deretter med tog til utryddelsesleiren Auschwitz-Birkenau. Av de 529 menn, kvinner og barn som var med skipet, overlevde kun ni menn.
Den nye boken Quislings ran. Historien om Villa Grande omfatter fire tydelige epoker i norsk historie. Fredag ble boken, som historiker Bodil Stenseth har arbeidet med i to år, presentert på HL-senteret.
Historiker Carl Emil Vogt legger fram ny forskning om norske roms skjebne før, under og etter andre verdenskrig. Tvunget ut av Norge strandet en gruppe rom i Belgia og ble deportert derfra i 1944 til Auschwitz. Bare fire av 66 overlevde.
Mer enn 150 interesserte hadde funnet veien til HL-senteret og lanseringen av Bodil Stenseths bok Quislings ran. Historien om Villa Grande, da den ble lansert fredag formiddag. - På vegne av okkupasjonshistorien vil jeg takke for et substansielt bidrag, sa professor emeritus Hans Fredrik Dahl i forbindelse med lanseringen.
Fredag kl. 10.30 lanseres historiker Bodil Stenseths bok om Villa Grandes 100 år lange historie. Hun presenterer nytt stoff som hun mener kan forandre okkupasjonshistorien. Her kan du følge boklanseringen direkte.
Dembra-konferansen 2017 ble 18. oktober åpnet av kunnskapsminister Henrik Asheim. 120 lærere og skoleledere hadde meldt seg på for å høre foredrag og være med på workshops knyttet til temaet "Frykt og fremtidshåp. Hvordan møte polarisering og ekskludering gjennom skolens arbeid med demokrati?".
Forholdet mellom Jesus og jødene har alltid stått i sentrum for relasjonene mellom den kristne majoriteten og den jødiske minoriteten i Europas historie. Eksempler er anklagene om at "jødene drepte Kristus" og teoriene om "den ariske Jesus" fra Hitlertidens Tyskland.
Gjennom prosjektet «Robert Savosnick – overlevende og tidsvitne», vil HL-senteret den andre mandagen hver måned over de neste tolv månedene, presentere dokumenter og gjenstander fra arkivet etter Robert Savosnick.
HL-senteret lyser nå ut to treårige stillinger som doktorgradsstipendiater (uten undervisningsplikt). Stipendiatene vil være tilknyttet de to NFR-støttede forskningsprosjektene "Jødisk liv i Norge i det 21. århundre" og "Antisemittiske uttrykk og forestillinger i Norge i dag". Søknadsfrist 15. november.
Den nesten totale utryddelsen av Polens tre millioner jøder under andre verdenskrig har etterlatt seg et betydelig historisk og kulturelt vakuum, og i de siste fire årene har staben til POLIN-museet i Warszawa gjennomført omfattende forskning knyttet til dette.
Møt to generasjoner Csango, far Peter og datter Monica, på HL-senteret. Her samtaler de med Guri Hjeltnes, HL-senterets direktør, om fortid og samtid.
Fram til 3. oktober kan du nå besøke Villa Grande for å oppleve polsk gatekunst. Gjennom utstillingen "Mange av dem ingen steder: Å gjenopplive minnet om polske jøder i offentlige byrom" vises gatekunst fra hele Polen som tematiserer landets jødiske fortid.
Hvordan skal vi forstå hvorfor vi fortsatt har høy intoleranse overfor rom? Og hva kan vi lære av historien? Se Nicoleta Bitu, førsteamanuensis ved National School for Political and Administrative studies i Bucuresti, Romania, snakke om rom i et internasjonalt og historisk perspektiv.
Kulturminister Linda Helleland besøkte i går HL-senteret for å kunngjøre at regjeringen vil bevilge tippemillioner til landets privatarkiver. - Dette er gode nyheter for hele arkivsektoren, sier Guri Hjeltnes, HL-senterets direktør.
Anton Weiss-Wendt, seniorforsker ved HL-senteret, lanserer sin nye bok om folkemordkonvensjonen. Den ble vedtatt i desember 1948 av FN, men takket være den kalde krigen, og først og fremst Sovjetunionen, fremstår folkemordkonvensjonen som et svakt internasjonalt dokument med liten kapasitet til å beskytte befolkningsgrupper.
Denne helgen markerer starten på en rikholdig arrangementshøst på HL-senteret. Tradisjonen tro er det Oslo kammermusikkfestival som sparker det hele i gang på lørdag, og på søndag er det lansering av seniorforsker ved HL-senteret Anton Weiss-Wendts nye bok om FNs folkemordkonvensjon.
Kjære gode venner av HL-senteret,
Vinteren og våren 2017 har vært hektisk på HL-senteret, med stor bredde på forskningsfeltet, og mange aktiviteter innen undervisning og formidling og dokumentasjon. HL-senteret takker alle gode venner som kommer til HL-senteret på faglige program, konferanse og offentlige foredrag.
Denne uken var over 300 delegater fra 31 land samlet i Genève, på den årlige hovedsamlingen i IHRA, International Holocaust Remembrance Alliance. Den norske regjeringens handlingsplan mot antisemittisme ble presentert under samlingen.
HL-senteret er i år godt representert under Arendalsuka i august, og deltar både på seminaret "Demokrati og åndsliv" og er medarrangør av debatten "Konspirasjonsteorier - en trussel mot demokratiet?".
"Hvor motstandsdyktige var norske samfunnsinstitusjoner mot nazifisering?" Det var blant spørsmålene forskere fra HL-senterets prosjekt "Demokratiets institusjoner i møte med en nazistisk okkupasjonsmakt" (DIMNO) ga svar på under Historikerdagene i Trondheim forrige helg.
I vårsemesterets siste arrangement i foredragsserien "Krig, okkupasjon og oppgjør", kan du nå høre et av våre siste tidsvitner i samtale med Guri Hjeltnes, historiker og HL-senterets direktør.
I år er det 75 år siden de første jugoslaviske fangene ankom Norge. Her kan du følge historiker Michael Stokke fra Narviksenteret når han forteller om denne fangegruppen som led under de verste forholdene av alle fangegrupper i Norge under krigen. Den serbiske ambassadøren i Norge, Suzana Bošković-Prodanović, innleder.
I forrige uke ble det klart at Forskningsrådet har tildelt HL-senteret to forskingsprosjekter innen SAMKUL-programmet. Senteret fikk to av tre utlyste prosjekter tilknyttet nasjonale minoriteter; ett om jødisk liv i Norge i dag, et annet om antisemittisme i Norge i dag. Prosjektmidlene er et ledd i oppfølgingen av regjeringens handlingsplan mot antisemittisme fra 2016.