I vårsemesterets siste arrangement i foredragsserien "Krig, okkupasjon og oppgjør", kan du nå høre et av våre siste tidsvitner i samtale med Guri Hjeltnes, historiker og HL-senterets direktør.
I år er det 75 år siden de første jugoslaviske fangene ankom Norge. Her kan du følge historiker Michael Stokke fra Narviksenteret når han forteller om denne fangegruppen som led under de verste forholdene av alle fangegrupper i Norge under krigen. Den serbiske ambassadøren i Norge, Suzana Bošković-Prodanović, innleder.
I forrige uke ble det klart at Forskningsrådet har tildelt HL-senteret to forskingsprosjekter innen SAMKUL-programmet. Senteret fikk to av tre utlyste prosjekter tilknyttet nasjonale minoriteter; ett om jødisk liv i Norge i dag, et annet om antisemittisme i Norge i dag. Prosjektmidlene er et ledd i oppfølgingen av regjeringens handlingsplan mot antisemittisme fra 2016.
I de fleste europeiske land er det blitt etablert private borgerverngrupper som patruljerer gater og grenser. I dag fra kl. 14.00 kan du følge professor Tore Bjørgos foredrag om disse nye gruppene som ofte betrakter minoriteter og migranter som fiender. Hva er det som avgjør om gruppene blir regnet som samarbeidspartnere for politi og politiske myndigheter, eller som i Norge blir avvist både av de politiske partiene og av politiet. Se foredraget her fra søndag kl. 14.00.
"Et nytt referanseverk" var en av karakteristikkene som ble brukt for å beskrive historiker Bjarte Brulands nye bok Holocaust i Norge, da den i går ble lansert på HL-senteret.
Presten Sigmund Feyling var en av de mest sentrale nazistene i Norge under 2. verdenskrig, og et effektivt og farlig redskap i nazistenes tjeneste. Her kan du, direkte fra kl. 14.00 søndag, se forfatter Jostein Berglyd blant annet fortelle om hvordan Feyling brukte teologiske argumenter for å begrunne sin støtte til nazismen.
HL-senteret søker to engasjerte og serviceorienterte personer til betjening av resepsjon og utstilling i perioden mai til september 2017.
Søndag 23. april fant mange Oslo-borgere og turister utenbys fra veien til HL-senteret i forbindelse med "Turist i egen by" og verdens bokdag. Av det rikholdige tilbudet denne dagen var det samtalen med forfatter Åsne Seierstad og forsker Thomas Hegghammer om Seierstads bok To søstre som vakte aller størst interesse.
40 lærere, museumsansatte og representanter fra andre forskningsinstitusjoner deltok denne uken da HL-senterets undervisningsavdeling arrangerte kurset "Historieformidling i endring". Hovedtemaet var andre verdenskrigsrelatert historie, men historieformidling mer generelt ble også berørt.
I dag ble den nye boken Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016 presentert hos forlaget Cappelen Damm akademiske. Boken, som er en artikkelsamling, tar for seg konsekvensene av minoritetspolitiske tiltak overfor samene som urfolk, og de fem gruppene som i 1998 fikk status som nasjonale minoriteter: rom, romani, kvener, skogfinner og jøder.
EUs kulturminnepris for 2017 er tildelt prosjektet «Jewish Cultural Heritage», som gjennomføres i samarbeid mellom POLIN Museum of the History of Polish Jews i Warzsawa og norske partnere. HL-senteret koordinerer prosjektet, som på norsk side er representert ved Falstadsenteret, Jødisk museum i Oslo og Det Europeiske Wergelandsenteret i tillegg til HL-senteret.
Grove brudd mot religiøse og etniske minoriteters rettigheter preger mange av dagens konflikter. I dag signerte Utenriksdepartementet en avtale med HL-senteret som gir senteret anledning til å gå i dybden på noen av spørsmålene knyttet til minoritetsforfølgelse.
Albert Viljam Hagelin (1881-1946) spilte en svært viktig rolle både før og under den tyske okkupasjonen av Norge. Han hjalp Quisling til makten den 9. april, og sørget for at Hitler ikke glemte Nasjonal Samlings «fører» sommeren 1940, da Reichskommissar Josef Terboven ville ha ham erstattet med Jonas Lie.
2. april kl. 14.00 kommer historiker Nina Drolsum Kroglund til HL-senteret for å holde foredrag om Quislings kanskje viktigste støttespiller.
Her kan du se foredraget direkte fra 2. april kl. 14.00, eller i opptak.
Professor Hans Otto Frøland tar i dette foredraget for seg Organisation Todt (OT). OT var tilstede både i Tyskland, i tysk-allierte land og i okkuperte land og var således en av Nazi-Tysklands største organisasjoner.
Se foredraget direkte fra kl. 14.00 lørdag 1. april, eller i opptak.
Transborder Studio har vunnet konkurransen om nytt tilbygg til Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, HL-senteret, i Oslo. Det unge arkitektfirmaet har utkonkurrert 64 av Norges største og mest anerkjente arkitektkontorer.
I 1951 pågikk «Operasjon asfalt» - omfattende flytting av levningene etter døde, sovjetiske krigsfanger. Historiker Marianne Neerland Soleim ser i dette foredraget på bakgrunnen for at det skjedde, og reaksjonene hos lokalbefolkningen. Og hvorfor ble gravene senere sentrale i det norsk-sovjetiske samarbeidet?
Tirsdag 21. mars arrangerte HL-senteret fagseminar om livssynspolitikk. -Seminarets hovedkonklusjon var at dialog og gulrot er mer effektive virkemidler enn pisk, men noen ganger er det nødvendig med et «ris bak speilet, oppsummerte Ingvill Plesner, forsker ved HL-senteret.
Søndag fra kl. 14.00 kan du se Anton Weiss-Wendts foredrag på HL-senteret om Holocaust i Estland.
Fra kl. 14.00 i dag kan du se professor Bernt Hagtvet snakke om dagens kriser i Europa i lys av mellomkrigstidens erfaringer. Har vi noe å lære? Har vi grunn til å frykte framtiden?
I dag fra kl. 14.00 kan du følge vårens første foredrag i serien "Krig, okkupasjon og oppgjør". Forfatter Asbjørn Jaklin for seg den "brente jords taktikks" helter, ofre, og skyldige. Det var store lidelser, og mange helter. Hva gjorde den norske regjering i ettertid, og hvorfor ble øverstkomanderende Lothar Rendulic frifunnet i Nürnberg?
Lørdag 11. mars kl. 14.00 åpner den femte sesongen i forelesningsrekken "Krig, okkupasjon og oppgjør", som er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og HL-senteret. Først ut i år er Asbjørn Jaklin som snakker om "den brente jords taktikk" i Finnmark og Nord-Troms.
Tysklands systematiske drap i Namibia i perioden 1903-1908, regnes som det tjuende århundres første folkemord.
Professor Peter Katjavivi, president i Namibias parlament, kommer for å snakke om veien videre, et tema som er spesielt aktuelt i disse dager da det foregår samtaler mellom Tyskland og Namibia om en formell unnskyldning og krigserstatninger.
Dokumentasjonssenteret Topographie des Terrors (terrorens topografi) i Berlin arrangerer denne våren en forelesningsrekke om "Antisemittisme i Europa". I den forbindelse var Christhard Hoffmann, seniorforsker ved HL-senteret, invitert for å snakke om den nye forskningen på "jødeparagrafen" i den norske Grunnloven.
Historikerne Nik Brandal og Eirik Brazier viser i dette foredraget hvordan innføringen av ny fremmedlovgivning under første verdenskrig definerte og utdefinerte hvem som var en del av det norske samfunnet.