Nyheter - Side 6

Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, NUPI, kommer til HL-senteret på søndag for å snakke om Europas framtid. Det er urolige tider med flyktningstrømmer, terrorhandlinger, Storbritannia på vei ut av EU og pågående krigshandlinger i Ukraina. 

Historiker Synne Corell er engasjert i et nytt forskningsprosjekt på HL-senteret om den økonomiske likvidasjonen av norske jøders formuer. I oktober 1942 vedtok Quisling-regimet Lov om inndragning av formue som tilhører jøder. Loven overførte all eiendom og eiendeler som tilhørte jøder til staten, og hang uløselig sammen med arrestasjonene og deportasjonene av norske jøder og jøder bosatt i Norge. 

Mandag ble det klart at regjeringen gir 13 millioner kroner til et kultur- og ressurssenter for norske rom. Støtten er en kollektiv oppreisning, og kan regnes som en konkret oppfølging av fjorårets unnskyldning til romfolket fra statsminister Erna Solberg.

Søndag la regjeringen fram sin Handlingsplan mot antisemittisme 2016-2020. Planen inneholder en rekke tiltak for både å kartlegge og forebygge antisemittisme i Norge. - Det er veldig fint at det er en bredspektret plan, der både forskning, undervisning og kartlegging inngår, sier Guri Hjeltnes, direktør ved HL-senteret.

Hele 64 arkitektkontorer hadde søkt om å få delta i Statsbyggs begrensede plan- og designkonkurranse da fristen gikk  ut 23. september kl. 12.00. Blant dem er mange av Norges mest veletablerte og anerkjente arkitektkontorer, men også nyetablerte arkitektfirmaer og yngre arkitekter har vist stor interesse for konkurransen. Det er da også et ønske at yngre krefter blir med videre.

HL-senteret arrangerte torsdag 22. september en internasjonal konferanse om minoriteten rom og grensekontroll. Forskere fra hele Europa bidro til en frisk diskusjon om forskjellene og likheten i behandlingen av rom i de ulike landene. Et engasjert publikum bidro til både å skape interessante diskusjoner og til å korrigere forskernes boklærdom.

Denne helgen innledes fjerde semester av forelesningsrekken om andre verdenskrig i Universitetets Gamle festsal. Foredragene arrangeres i et samarbeid mellom UiO og HL-senteret, og i 2016 er tittelen «Krig, okkupasjon og oppgjør».

Kjetil Braut Simonsen, doktorgradsstipendiat ved HL-senteret, vil fredag 16. september forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo. Avhandlingens tittel er «Nazifisering, kollaborasjon, motstand – en analyse av Politidepartementet og Forsyningsdepartementet (Næringsdepartementet), 25. september 1940 – 8. mai 1945». 

Hatkriminalitet er et relativt nytt begrep i norsk offentlighet. Hva er egentlig hatkriminalitet, hvilke saker har vi hatt i Norge, og hvordan arbeider politiet mot denne formen for kriminalitet?

Foredragsholder Ingjerd Hansen er sosiolog, har vært ansatt i Oslo politidistrikt siden 1997, og har vært ansvarlig for rapportene om hatkriminalitet som Oslo politidistrikt har gitt ut. 

Her kan du se Ingjerd Hansens foredrag fra 11. september. 

Søndag 28. august markerte HL-senteret at det i år er 80 år siden den spanske borgerkrigens startet, og inviterte til en samtale om noen av datidens fremste norske formidlere av inntrykk fra den brutale krigen. Borgerkrigen, som varte fra 1936 til 1939, var en av de mest ideologisk pregede konfliktene i det 20. århundrets historie. Konflikten dreide seg om forholdet mellom demokrati og diktatur og ble i samtiden oppfattet som en kamp mot europeisk fascisme og for demokratiet.

Samtalen ble ledet av HL-senterets direktør Guri Hjeltnes, og hennes samtalepartnere var journalist og forfatter Sigrun Slapgard, forfatter og journalist Gudmund Skjeldal og forfatter og seniorforsker ved HL-senteret Terje Emberland. Her kan du se opptak av samtalen.

Vera Komissar (81) er utnevnt til «Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden». Høytideligheten fant sted i synagogen i Trondheim 25. august. 

Museene på Bygdøy vil sannsynligvis runde rekordhøye 1,5 millioner besøkende i løpet av året, og tirsdag denne uken fikk Lan Marie Nguyen Berg, Byråd for miljø og samferdsel i Oslo, besøk av en rekke av Bygdøy-museenes direktører. De ledet byrådens oppmerksomhet mot at Norges desidert største museumsdestinasjon har et lite tilfredsstillende kollektivtilbud.

22. august ble Narvik Krigsmuseum offisielt åpnet ved en høytidelig seremoni i det flotte nybygget i Narvik sentrum. Utstillingen tar utgangspunkt i det tyske angrepet på byen i 1940 og de påfølgende fem år med krig.

Civita har besøkt HL-senteret og anbefaler spesielt sommerutstillingen "Gulag: Det farfar ikke fortalte". Utstillingen bygger på historien til HL-senterets seniorforsker Anton Weiss-Wendts farfar, Helmut Weiss. Her kan du lese hvorfor Civitas Bård Larsen mener den er verdt et besøk. 

Nobelprisvinner, forfatter og filosof Elie Wiesel døde 2. juli, 87 år gammel. -Det er med vemod HL-senteret mottar meldingen om Wiesels død. Med ham er et menneske og et tidsvitne som har betydd uendelig mye gått bort, sier Guri Hjeltnes, direktør ved HL-senteret.- Ikke minst forteller hans mantra om å "tilgi, men ikke glemme" mye om en mann som selv overlevde Auschwitz, men mistet store deler av sin familie.

Kjære alle venner av HL-senteret!

Sommeren står for døren, og HL-senteret har lagt bak seg en begivenhetsrik vår med hektisk aktivitet på mange områder – innen forskning, formidling og dokumentasjon og med fagkonferanser, utstillinger og en rekke  arrangementer for offentligheten.

I et helsides oppslag i den tyske storavisen Frankfurter Allgemeine Zeitung intervjues Terje Emberland, seniorforsker ved HL-senteret, om nordmenn i Waffen-SS. Bakgrunnen for oppslaget var 75-årsdagen for det tyske angrepet mot Sovjetunionen i 1941. At norske nazister inngikk med en egen divisjon i Waffen-SS, og at Heinrich Himmler hadde en egen forkjærlighet for Norge, er lite kjent i Tyskland.

Torsdag 16, juni kl. 13.00 åpner vårens tredje utstilling på HL-senteret. Billedkunstneren og journalisten Eirik Audunson Skaar utforsker de visuelle sporene fra vår glemte krigshistorie. Gjennom video, skulptur og tekst uttrykker han spenningsforholdet mellom kollektivt minne og faktisk historie. Se invitasjonen til åpningen her,

Den tyske nasjonalsosialismen brukte rettsapparatet som en viktig del av undertrykkelse av opposisjon og for å utvikle et samfunn bygget på førerprinsipp og folkefellesskap. I dette foredraget i Universitetet i Oslos Gamle festsal belyser professor Hans Petter Graver norske og tyske dommere i innsats for, og mot, nasjonalsosialismen.

Fra kl. 14.00 lørdag 4. juni kan du se Hans Petter Gravers foredrag her.

Torsdag 2. juni åpnet HL-senterets nye utstilling om Gulag. Den gir et unikt innsyn i skjebnen til en av de mange som fikk oppleve Stalins fangeleire fra innsiden. Den tyske jøden Helmut Weiss var en av mange som ble fascinert av Sovjetunionen, og valgte også å flytte dit. Noen år senere, i 1937, ble han arrestert som folkefiende og dømt til ti års straffarbeid. De neste 20 årene tilbrakte han i Gulag.

Konferansen som avholdes 2. og 3. juni kan her sees direkte eller i opptak. Tema er status for historieskriving og historiefortelling i Russland fra slutten av 1980-tallet og fram til i dag.  

Arrangør er HL-senteret og hovedansvarlig for konferansen er Anton Weiss-Wendt, senterets forskningsleder.

Se konferansen her.

Samarbeidsrådet for tros- og livssynsundervisning (STL) feirer 20-årsjubileum, men hva har de egentlig å feire? Har rådet kun fungert som livssynssamfunnenes interne dialogforum, eller er de skapere av ny politikk i møterommet mellom den sekulære staten og livssynsmangfold?

Fra kl. 14.00 søndag 29. mai kan du her se Anne Sender, sekretariatsleder i STL, Alexa Døving, seniorforsker ved HL-senteret og Bente Sandvig, fagsjef i Human-Etisk forbund presentere noen av de viktigste sakene til STL i lys av spørsmålet om hvilke spor de har satt i norsk politikk og samfunn.

HL-senteret skal i 2016 gjennomføre en befolkningsundersøkelse om holdninger til jøder og andre minoriteter. I den forbindelse vil HL-senteret også gjennomføre en undersøkelse blant muslimer og jøder om deres erfaringer med å leve som minoritet i Norge og om relasjoner til andre minoriteter.

Litteraturen om 2. verdenskrig har ofte framstilt jødene som passive ofre. I disse fortellingene er kvinnene som regel fraværende. Siden de norsk-jødiske kvinnene ikke ble arrestert under krigens første del, kan man spørre om det ga dem et visst handlingsrom. I dette foredraget i Universitetet i Oslos Gamle festsal stiller professor emerita Irene Levin spørsmålet om denne muligheten også gjorde kvinnene særlig sårbare i tiden etter krigen.

Fra kl. 14.00 lørdag 21. mai kan du se Irene Levins foredrag her.