Menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner har nettopp fylt femti og har begynt å lyve på alderen. Om et par uker arrangerer hun og kollega Ellen Stensrud et svært aktuelt seminar om rettsoppgjøret etter folkemordet på jezidiene.
«Hva er en jezidi?» Du er ikke alene om å ikke ha et klart svar. Visste du at det bor 400 i Norge? Og at det nettopp er 5 år siden IS' folkemord på gruppen startet?
Livet og holdningene til nisser, zombier og troll i Bekkebakken er kreativ antirasisme på norsk, mener HL-senterets rasismeforsker Alexa Døving.
Årets Arendalsuke: Debattmøter om samehets, fagfornyelsen i læreplaner, «dommer for en dag», offentlige unnskyldninger, jazz og vaffelsteking på freds- og menneskerettighetssentrenes felles stand.
Daniel, som til vanlig går i 9. trinn på en ungdomsskole i Bergen, hadde arbeidsuke på HL-senteret i uke 21 og ble raskt en populær ung mann hos oss med sitt vinnende vesen og positive holdning.
Marit Hermansen ble bisatt på HL-senteret 3. juni, etter ønske fra familien sin. Hermansen har vært en nær venn og samarbeidspartner helt fra senterets start.
Det er med sorg alle vi på HL-senteret har mottatt melding om at Marit Hermansen er død, etter kort tids sykeleie. – Et stort tap, sier direktør Guri Hjeltnes.
– Boken «Hva er konspirasjonsteorier?» er liten, men kunnskapen stor, sa direktør Guri Hjeltnes under lanseringen 2. mai, der seniorforsker Terje Emberland (t.v.) og professor Asbjørn Dyrendal (t.h.) ved NTNU opplyste og underholdt.
Han brenner for løping og sørger for å holde både de ansatte ved HL-senteret og selve bygningen i god form.
Masterstudentene skal undersøke ulike temaer innenfor antisemittisme i Norge i dag, forebyggende arbeid mot rasisme og diskriminering i skolen. To stipender går til studier av jødiske identiteter i dagens Norge.
Foredragsserien om Norge under 2. verdenskrig har trukket fulle hus siden 2015. Til høsten følger HL-senteret opp ved å se på krig og okkupasjon fra et internasjonalt perspektiv.
Hvordan undervises det om Holocaust i norsk skole? HL-senteret lyser ut et ettårig engasjement som forsker på et prosjekt om Holocaust-undervisning i norsk skole. Her finner du mer informasjon og søknadsskjema.
Hennes største interesse er norsk islam og muslimsk religiøs praksis i Norge i dag. I det daglige veileder hun skoleelever om temaer som rasisme, antisemittisme og Holocaust.
I mars møttes 170 lærere, skoleledere, eksperter og byråkrater i Bergen for å diskutere hvordan skolen kan møte utfordringer som rasisme, forestillinger om annerledeshet og antidemokratiske holdninger.
Hennes første kjærlighet var minneforskning. Nå er det demokrati- og menneskerettighetslæring som opptar henne.
Skoler og enkeltmennesker har latt seg inspirere av Marit Hermansens engasjement i arbeid mot rasisme og nynazisme. I mars fikk hun overrakt Kongens Fortjenstmedalje under en seremoni på HL-senteret.
Rasisme finner sted på svært mange ulike arenaer i samfunnet, også i skolen, skriver eksperter ved HL-senteret. I denne artikkelen drøfter de hva rasisme er og hva skolen kan gjøre for å motvirke slike holdninger og handlinger.
– Kuben gir meg en stemme, sier Reda Al-Shemmari i elevrådsstyret ved Kuben videregående skole. I dag mottok skolen Benjaminprisen 2018.
Så kom Ruth Maier til USA, 77 år etter sin død. 29. januar åpnet utstillingen «Lives Cut Short. Seeking Refuge During the Holocaust. The Short Life of Ruth Maier» i FNs hovedkvarter, som del av FNs Holocaust Remembrance Programme.
Året 2019 vil etter alle solemerker bli et like aktivt år for HL-senteret som det foregående, skriver direktør Guri Hjeltnes.
Kuben VGS i Oslo vinner Benjaminprisen 2018 for sitt helhetlige og systematiske arbeid mot rasisme og diskriminering.
What are the conditions for co-existence and inclusive citizenship in conflict-ridden societies? A new digital tool virtually takes you to the midst of the Yazidi minority.
Ewa Mork, dokumentasjonsleder ved HL-senteret, har satt sammen en liste med bøker og filmer som kan passe godt som tidsfordriv på lange, late dager.
Novemberpogromene var et sjokk som vakte oppmerksomhet verden over. Angrepene 9. og 10. november 1938 viste fram nazistenes vilje til å begå forbrytelser overfor menneskeheten.
Den 1. november åpnet vi en ny utstilling. Den er basert på fotografier, øyenvitneskildringer og fortellinger fra tidsvitner om pogromene, den såkalte «Krystallnatten», 9. november 1938.