Ytringsfrihetens gjerdestolper

Ytringsfriheten skal sikre informasjonsflyt, opplyste debatter, demokrati og delt forståelse i et samfunn. Men for mye informasjon kan gi motsatt effekt, sa Gavan Titley, professor i medievitenskap ved Maynooth University i Irland.

Snakkeboble med fugler som flyr ut, himmel i bakgrunnen

Illustrasjonsbilde (Adobe stock).

Titley innledet konferansen «Ytringsfrihet – rom for alt og alle?» som HL-senteret arrangerte sammen med Raftostifelsen og Nordisk ministerråd 29. – 30. september.

- Vi har vært mer oppmerksomme på «ytring» enn på «frihet» i diskusjonen om ytringsfriheten. Det er vanskelig å snakke om ytringsfrihet løsrevet fra ytringsklima, sa Titley.

 

Grafikk som viser to ansikter uten øyne, med talestreker fra munnen. Bakgrunnen er gul og rød.
"Ytringsfrihet  - for alt og alle?" var tittelen på konferansen.


En endeløs strøm av informasjon

Ytringsfriheten skal sikre mer opplyste debatter, delt forståelse og at alle stemmer kan bli hørt. For mye informasjon kan virke motsatt, sa Titley:

-Det kan bli et gap mellom det ytringsfriheten er ment å gi og det folk opplever at den gir. Hvordan ytringsfriheten brukes, hvem som bruker den, mengde og tempo på det som sies kan motvirke intensjonen med ytringsfrihet. For eksempel produseres det 600 tweets per sekund. Problemet er ikke bare ytringsbegrensninger, men at det er mye støy. Tilgangen til meningsfull tale er ulikt fordelt. Det skaper nye maktstrukturer, sa Titley.

 

Middelaldrende mann på talestol
-Ideen om full ytringsfrihet er absurd. Vi lever i sosiale settinger og er en del av offentlige sammenhenger. Det vil alltid være mer å si om noe enn det som sies, sa Gavan Titley.

 

Trykkefrihet og trykkefrekkhet

Dag Michalsen, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, ga et historisk perspektiv på ytringsfriheten i Norge i sitt innlegg. Han viste til den danske juristen og filosofen Johan Fredrich Wilhelm Schlegel, som i artikkelsform forsøkte å bestemme grenseskille mellom trykkefrihet og trykkefrekkhet i 1797, 17 år før grunnloven ble vedtatt.

-Det var rettet mot teologen Michael Birkner, som var opprørt over den «fulle trykkefriheten» i eneveldet Danmark-Norge. Det var en direkte oppfordring til forbrytelser og religionskritikk, mente Birkner. «Den som krever uinnskrenket frihet erkjenner ingen frihet, kun hos seg selv. Frekkheten er frihetens uekte søster», mente Birkner.

 

"Frekkheten er frihetens uekte søster"
Michael Birkner

 

Middelaldrende mann på talestolen
- Grunnlovens paragraf 100 ble bygget på Schlegels skille mellom frihet og frekkhet, sa Michalsen.

Hvem skal trekke skille mellom "frihet" og "frekkhet"?
– Vi må tåle både friheten og frekkheten, sa Anine Kierulf, Spesialrådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). – Jeg blir det mennesket jeg er ut fra verden omkring meg, ved å forstå hva den står for og å prøve mine tanker opp imot den.

Selv om jussen til syvende og sist er gjerdestolpene for skillet mellom «friheten og frekkheten», er det likevel folkeskikken som oftest trekker opp grensen, sa Kierulf.
– Den gjør at vi holder tilbake en rekke ytringer. Det er nesten bare sosiale regler for hvordan vi styrer ytringsfriheten i praksis.

 

"Vi må tåle både friheten og frekkheten"
Anine Kierulf

Hardere debattklima?

Har den offentlige debatten generelt blitt hardere? Én fortelling om utviklingen er om en endring til det verre, om polarisering og uforsonlige posisjoner i ytringsfrihetsdebatten, og om en digital offentlighet som støter folk ut fordi de opplever hets og trusler, eller fordi de ikke våger å delta. Men det er flere fortellinger.

Befolkningsundersøkelser om ytringsfrihet i regi av Institutt for samfunnsforskning, viser at andelen som har fått konkrete trusler eller negative erfaringer etter å ha ytret seg, har holdt seg stabilt fra 2013 til 2020. Det er likevel tendenser til økende polarisering, sier forsker Audun Fladmoe ved Institutt for samfunnsforskning:

-Hovedtendensene er at det er relativ stabil støtte til at religionskritikk og blasfemi bør være greit. Det er mindre aksept for rasisme og krenkelser av minoriteter, og tegn til økende polarisering mellom enkelte grupper.

På spørsmål om vi fokuserer for mye på problemene heller enn privilegiene knyttet til ytringsfrihet, svarte Fladmoe at det er viktig å skille mellom hva vanlige folk svarer og hva enkeltgrupper opplever. Anine Kierulf sier situasjonen kan fremstå verre enn den er:

-Vi må fokusere på problemene for å få til endring, men passe på å ikke tegne et skremmebilde. Algoritmene i sosiale medier løfter frem de følelsespregede ytringene. Det bidrar til at situasjonen fremstår verre enn den er.
 

Verre før
Selv om noen kan oppleve ytringsklimaet som dårlig i dag, har det vært verre før, ifølge Dag Michalsen.

-Vår egen tid er ikke unik. Ytringsklimaet på 1800-tallet var tidvis langt verre enn det vi har i dag. Det sto ting på trykk i avisene som vi aldri hadde tillatt i dag. I dag har vi en usedvanlig grad av samtale. Vi må ikke svartmale, selv om vi alle er lei oss for at vi ikke lever i et ideelt samfunn, sa Michalsen.

 

Fem personer i et panel
Fra venstre: Audun Fladmoe, Anine Kierulf, Dag Michalsen, Knut Olav Åmås (samtaleleder) og Gavan Titley. Alle foto: Peder Hellberg.

Les innlegget fra statssekretær Sindre Lysø (Ap), Kunnskapsdepartementet

 

Emneord: ytringsfrihet, trykkefrihet, ytringsfrihetskonferanse Av Ingeborg Vea
Publisert 30. sep. 2022 10:41 - Sist endret 30. sep. 2022 13:01